Fysiologi Flashcards
Gi eksempler på motilitetsforstyrrelser som rammer ulike deler av gastrointestinaltraktus (GIT), fra øsofagus til colon. Forsøk minimum 1 per avsnitt.
Øsofagus
- GERD (GastroEosophagal Reflux Disease)
- Dysfagi
- Achalasia
- Functional chest pain
Ventrikkel
- Delayed Gastric Emptying (Gastroparesis)
- Rapid Gastric Emptying (Dumping syndrome)
- Functional dyspepsia
- Cyclic Vomiting Syndrome (CVS)
Tynntarm
- Intestinal dysmotilitet
- Intestinal pseudo-obstruksjon
- Small bowel bacterial overgrowth
Colon
- Forstoppelse
- Diare
- Hirschsprung’s disease
- Irritabel tarmsyndrom (IBS)
Hvordan er gastrointestinalveggens nervøst innervert?
- Via det autonome nervesystemet (sympatiske og parasympatiske nervefibre)
- Via N. Vagus
- Samt via det enteriske nervesystemet (ENS)
- Parasympatisk via sacrale nerver og vagale nerver
- sympatisk via para- og prevertebrale ganglion.
Hva slags nervøs stimuli forekommer i tarmveggen?
Reseptorer i mage-tarmveggen stimuleres av
- Irritasjon av mucosa
- Strekk i mage-tarmvegg
- Kjemiske substanser i fordøyelseskanalen
Hvordan er aktiviteten i mage-tarmveggen nervøst regulert?
Via refleksbuer, lange eller korte. De lange aktiveres via sanseinntrykk (hjernen) mens de korte har lokal stimulus.
De korte refleksbuene er integrert i ENS og kontrollerer sekresjon, motorikk/ motilitet og og lokal inhibering, med mer.
Det er mange lange refleksbuer. Generelt omhandler de dilatasjon av deler av GIT, tømning, defakasjon eller global hemming av GIT.
Mage-tarmveggen er også hormonelt regulert.
- Hvordan påvirker hormonell regulering motilitet?
- Hvilke hormoner spiller inn?
- Hvilke celler sekrerer disse hormonene?
- Hva er effekten av hormonene?
- Hormonell regulering har varierende effekt på mage-tarmveggen
- Se illustrasjon
Elektrisk aktivitet i glatt muskulatur i GIT:
- Hvilke celler danner “slow waves”? Hvor befinner de seg?
- Hva er slow waves?
- Hva er “spike potentials”?
- Hvordan reguleres denne elektriske aktiviteten hormonelt?
- Cajal-celler ligger nær sirkulær glatt muskulatur i mage og proksimal tarm
- Spontane, rytmiske fluktuasjoner i membranpotensialet som ledes mot omkringliggende glatt muskulatur.
- Depolariseringer som skyldes økt influx av Ca2+. Dette fører til en tilstrekkelig depolarisering, på toppen av slow waves, til å skape økt muskeltonus
- Acetylcholin stimulerer og noradrenalin hemmer tarmmuskulaturens elektriske aktivitet
Hvor finner vi svelgsenteret?
Medulla Oblongata
- Avsnittet under beskriver en refleks, hvilken?
- Hvor ligger reguleringssenteret for denne refleksen?
“Samordnet kontraksjon av ventrikkelens, mellomgulvets og bukveggens muskler, samt strupehodets muskler for lukning og muskler i svelg, gane og tunge”
- Nevn noen stimulus som kan trigge en slik refleks.
- Brekningsrefleksen.
- “Vomiting center” ligger i medulla oblongata, hjernestammen.
- Kort oppsummert kan medikamenter, GI forstyrrelser, CNS forstyrrelser, endokrine tilstander og infeksjoner kan trigge brekningsrefleksen.
Hvilke former for motilitet har vi i tynntarmen?
Gi en kort beskrivelse av dem.
Peristaltikk
- Kontraksjoner som beveger innhold i GIT fra en del av GIT til den neste. transportbevegelse
- Reguleringen er integrert i ENS. Strekk frigjør serotonin som via sensoriske nevroner aktiverer motornevroner i myenterisk plexus.
- Ach og substans P gir en kontraksjon proksimalt for innholdet.
- VIP, NO og ATP gir relaksasjon distalt
Segmentering
- Lokale konsentriske kontraksjoner med ulike intervaller i sirkulært muskellag som varer 5 - 30 sek. blandebevegelser.
- Frekvensen bestemmes av slow waves
- ENS bidrar til effektive kontraksjoner og ANS kan øke eller svekke dem.
MMC
- Oppstår i faste, stimuleres av hormonet motilin
- Formål: fjerne måltidsrester og forhindre bakteriemigrering fra colon
- Matinntak avbryter MMC
Hvilke former for motilitet har vi i colon?
Gi en kort beskrivelse av dem.
Segmentering
- Kontraksjoner av sirkulær glatt muskulatur
- Langsom frekvens - 1 per 30 min
- Forflytter tarminnholdet langsomt fremover og blander det.
Massebevegelser
- 20 - 30 cm av colon kontraherer samtidig som en enhet i ca. 30 sek
- Refleksorisk kontraksjon via ANS
Defakasjonsrefleks
- Utvidelse av rectum utløser afferente signaler som danner peristaltiske bølger fra colon descendens. Dette presser feces mot anus.
- Indre analsfinkter relakseres av inhibitoriske signaler fra myenteriske plexus og parasympatisk aktivitet (ikke-viljestyrt)
- Relaksasjon av ytre analsfinkter er viljestyrt og gir ikke i seg selv defakasjon.
- Hva er det enteriske nervesystemet?
- Hvilke plexus består ENS av? Hvor befinner disse seg?
- Hva er funksjonen av de ulike plexusene?
- Hvirker ENS autonomt eller sentralt, eller på begge vis?
- ENS er en del av det autonome nervesystemet, som parasympatikus og sympatikus. Det kan virke på egenhånd, autonomt, eller via CNS. ENS går fra øsofagus til anus.
- ENS består av (A) det myenteriske plexus som ligger mellom de to muskellagene i mage-tarmveggen (muscularis externa) og (B) det submukosale plexus som ligger i submucosa (mellom mucosa og muscularis externa)
- Det myenteriske plexus er for det meste relatert til regulering av motilitet i GIT (muskeltonus samt hastigheten og kraften på kontrkasjonene). Det submokase plexus påvirker lokal sekresjon og blodfløde, og derav absorbsjon. påvirker også muskelbevegelse lokalt.
- ENS virker autonomt via lokale reflekser og sentralt via sympatiske og parasympatiske nervefibre.
Hvordan påvirker ANS stimuli ENS og derav tarmveggen?
Sympatikusstimuli (fight or flight) hemmer både det myenteriske og det submukosale plexus. Dermed hemmes peristaltikk/motilitet, blodfløde, absorbsjon og sekresjon
Parasympaticus (“rest and digest”) stimuli fører til økt peristaltikk, blodfløde, sekresjon og absorbsjon i tarmvegg.
Hva skjer bak, og foran, matbolusen som leder til at ENS/tarmveggen fører maten lenger frem i tynntarm?
Bak:
- Sensoriske neuroner i myenterisk plexus stimuleres av strekk på tarmvegg, samt kjemisk sammensetning av mat.
- Ach og substans P (sP) frislipper til det sirkulære muskellaget bak matbolusen.
- Det ascenderende nettverket av nevroner fører til kontraksjoner bak bolusen.
- Det descenderende nettverket frisetter hemmende neurotransmittere (VIP, NO) til det langsgående muskellaget, som relakserer.
Foran
- Descending network frisetter hemmende neurotransmittere (VIP, NO) til det sirkulære muskellaget som relakserer
- Ascenderende nettverk frisetter stimulatoriske neurotransmittere (Ach, sP) som kontraherer muskler i det langsgående laget.
- “motsatt av det som skjer bak”
- Enterogastriske reflekser og enterogastroner (hormoner sekrert fra duodenums mucosa - _ og _) fra duodenum er viktige for reguleringen av ventrikkeltømming.
- Enterogastriske reflekser _ tømming av ventrikkelen.
- Faktorer i duodenum som hemmer ventrikkeltømming er …?
- Det autonome nervesystemet virker også inn på ventrikkeltømming. _ sympatikus og _ parasympatikus aktivitet hemmer ventrikkeltømming.
- Enterogastriske reflekser og enterogastroner (hormoner sekrert fra duodenums mucosa - sekretin og kolecystokinin) fra duodenum er viktige for reguleringen av ventrikkeltømming.
- Enterogastriske reflekser hemmer tømming av ventrikkelen.
- Faktorer i duodenum som hemmer ventrikkeltømming er strekk av veggen, hypertonisitet, økt fettinnhold, økt aminosyreinnhold og økt surhet
- Det autonome nervesystemet virker også inn på ventrikkeltømming. Økt sympatikus og senket parasympatikus aktivitet hemmer ventrikkeltømming.
Motorikken i tarmsystemet er overordnet nervøst regulert.
Nervesystemene som regulerer tarmmotorikk er …?
Parasympatikus, sympatikus og nervus vagus.
