Farmakologi - Parkinson Flashcards
Hva er patogenesen til parkinson sykdom (primær parkinson)
Degenerasjon av dopaminholdige nevroner i substantia nigra gir avbleking av vevet p.g.a. tap av pigment og svikt i dopaminerga nigrostriatale baner
Hovedsymptomer ved parkinson
hypo/akinesi (bradykinesi)
rigiditet (tannhjuls-)
tremor (hvile, intensjon, 4-6/s) postural instabilitet
Kliniske symptomer på parkinson ut over de klassiske.
(Lang presymptomatisk fase) Tap av lukt Konstipation Symptomer av REM søvn lidelse Depresjon Kognisjon (exekutiv, attention)
vilke baner er påvirket v parkinson?
Dopaminerga baner fra substantia nigra til striatum - extrapyramidale baner
Hvordan fungerer det ekstrapyramidale systemet? Mellom striatum og substantia nigra.
De direkte banene er en “gass” de indirekte banene er en “brems”.
Hva er dopamin?
Et monoamin som dannes fra fra L-tyrosine (via fenylalanine i dieten)
Enzymer i flere trinn danner dopamin
To enzymer som fjerner dopamin
Enzymer: MAO og COMT
Behanding ved parkinsons sykdom
- Levodopa
- dopaminagonist
- MAO/DDC/COMT enzym‐hemmere (perifer)
Blod-hjernebarriæren og parkinsonbehandling
Enzymhemmin i og utenfor CNS. Aktivering av dopamin (fra levodopa) i og utenfor CNS.
Hva skjer når man gir Levodopa alene?
L-dopa (=levodopa) gitt alene blir metabolisert til dopamin og gir derfor mye perifere bivirkninger og lite centrale effekter
DDC-hemmer
x dopamin dekarboxylasehemmer.
Levodopa sammen med enzymbehandling
Levodopa + COMT/DDC-enzymhemmere (X) gir centrale effekter og sjeldene perifere bivirkninger
Parkinsonbehandling – strategi - maksimal CNS-selektiv dopamin-effekt
1) Hemning av nedbryting av Levodopa (L-DOPA) perifert (COMT/DDC)
2) Hemning av Dopamin-nedbryting sentralt
3) Dopamin reseptor-agonister
Antikolinerge midler ved parkinson
Tremorkontroll
Bivirkninger ved langvarlig bruk av Levodopa
Fluktuasjoner i motoriske funksjoner (forsinket/manglende effekt (f.eks. variabel absorpsjon), svingninger i funksjon uten relasjon til dosering av L-DOPA, forverrelse mot slutten av doseintervallet (’wearing off’, ’on-off’))
Dyskinesier
(oftest choreiforme eller dystone, men kan ha mange ulike former)
Nevropsykiatriske komplikasjoner
(hallusinasjoner, delir, akutt forvirring, adferdsforstyrrelser (f. eks. kritikkløshet))
Fluktuasjoner i ikke-motoriske funksjoner
(sensoriske fenomener, svingninger i humør/sinnsstemning, autonome funksjoner)
Søvnforstyrrelser
(fragmentert søvn, livlige drømmer, mareritt)