F6 + F7- Språk- og talevansker Flashcards
Språk
Språk er et middel for kommunikasjon basert på ord som kan settes sammen til lengre ytringer, og brukes for å dele informasjon med andre.
Vi bruker språket til å kommunisere tanker, følelser, ideer, ønsker og behov til andre mennesker. Å kunne kommunisere er viktig for barnets læring og utvikling.
To viktige aspekter ved språk er:
Ekspressive ferdigheter: handler om å mestre språket for å formidle budskap, gjennom setninger, korrekt grammatikk og tilpasning til kontekst.
Reseptive ferdigheter: fokuserer på språklig forståelse og lytteevne, inkludert å motta, bearbeide og tolke informasjon fra andre
Språket lar oss kommunisere budskap som er:
- Presise og komplekse
- Abstrakte: Vi kan snakke om ting som ikke skjer akkurat nå eller som vi ikke kan se
- Absurde: Noen setninger kan være merkelige eller meningsløse.
- Helt nye (og løsrevet fra våre erfaringer)
Non-verbal kommunikasjon
Det finnes mange måter å kommunisere på som ikke involverer ord og ytringer:
Latter og gråt: Tidligste måten for barn å kommunisere på. For å få babyer til å slutte å gråte gir vi dem f.eks. kos eller mat
Gester: Gester er den første aktive formen for kommunikasjon hos barn, som å nikke, peke og risting på hodet. Barn bruker gester før de kan snakke for å vise interesse for ting rundt seg,
f.eks. peke på ting, eller rekke ut hånden.
Mimikk: Gester er en bevisst form for kommunikasjon, derimot kan mimikk være både bevisst (intensjonell) når vi prøver å vise noe, eller ubevisst når ansiktet vårt viser hva vi føler uten at vi tenker over det.
Blikk og kroppsspråk: Vi er ofte ikke bevisste på hva kroppsspråket vårt uttrykker, men det er en viktig del av kommunikasjonen. Kroppsspråk og blikk gir informasjon uten å bruke ord.
- eksempel: En venn som ser på deg med et smil og hevede øyenbryn gir uttrykk for vennlighet og interesse uten å si noe. En person som står med armene krysset og ser bort kan signalisere at de er uinteresserte eller opprørt, selv om de ikke sier noe
Språklige former for kommunikasjon
Ord og uttrykk kan blant annet uttrykkes gjennom:
Tale: Det er språk hvor ord og ytringer er lagd av språklyder, og krever hørsel for å bli oppfattet. De aller fleste bruker tale for å uttrykke seg.
Skrift: Skriftspråket er en måte å skrive ned talespråket på med tegn. Det er ofte mer formelt enn tale, men bruker samme ord og grammatikk.
Symboler: Forenklet grammatikk der hvert tegn har en bestemt betydning, og det brukes som støtte til eller fullstendig erstatning for tale. Symboler hjelper de som har vansker med tale.
Tegn: Det er et eget språk, ikke bare en visuell versjon av talespråket. Ord uttrykkes gjennom håndtegn i stedet for lyd. Tegn kan støtte tale, spesielt for barn med hørselstap.
- Tegn til tale brukes for å støtte forståelse av tale. Tegnene følger talespråkets struktur og brukes til å forsterke budskapet.
Språk og tale er ikke det samme: Språk involverer mentale prosesser, mens tale er en fysisk aktivitet (å snakke)
Man kan ha evnen til å forstå og bruke språk uten å kunne snakke ordentlig, og omvendt.
Språkvansker
Språkvansker vil si at man har vansker med å bruke språket som middel for kommunikasjon. Dette betyr at man kan ha vansker med å forstå andre og/eller man kan slite med å uttrykke egne tanker og følelser ved hjelp av ord og ytringer.
Afasi
Det er en språkvanske som oppstår på grunn av skade i hjernen, ofte som følge av et slag. Det kan påvirke evnen til å snakke, forstå tale, lese eller skrive.
- Eksempel: De kan kanskje si “bord” når de mener “stol,” eller forstår hva andre sier, men sliter med å svare tilbake i hele setninger. Selv om de vet hva de vil si, er det vanskelig å få ordene ut riktig.
Talevansker
Talevansker vil da si vansker et barn opplever med sin taleevne. Innenfor dette kan det være artikulasjonsvansker, vansker med stamming, stemmevansker eller vansker med løpsk tale.
Artikulasjon (vanske)
En kategori/del av talevansker omhandler artikulasjonsvansker.
Artikulasjon omhandler uttaling av språklyder ved bruk av taleorganene våre (tunge, lepper og gane). De med artikulasjonsvanske vil oppleve problemer med å uttrykke seg med disse taleorganene på en klar og tydelig måte.
Noen barn kan oppleve problemer med lesping som er en ganske så mild artikulasjonsvanske. Ofte kan småbarn streve med å uttale noen bokstaver og som gjør det utydelig. Men dette kan ofte bedres med hjelp.
Større utfordringer som forvrengninger og forvekslinger av ord og språklyder kan føre til vansker med å vite hvilke lyder som gir mening (hatt og katt kan forveksles for eksempel).
Eksempel: Et eksempel på en artikulasjonsvanske er når et barn konsekvent uttaler lyden “r” som “l.” For eksempel kan barnet si “lødt” i stedet for “rødt” eller “glønn” i stedet for “grønn.”
“Late talkers”
Barn med rene artikulasjonsvansker løser seg ofte av seg selv, så det er vanligvis ikke nødvendig å bekymre seg. Det kan være såkalte “late talkers” som ofte ikke er i risiko for språkvansker, og kan ta igjen jevnaldrende, men noen kan ende opp med å ha vedvarende utfordringer.
For eksempel: Toåring som ikke sier så mange ord.
Stamming
Stamming er en nevrologisk prosesseringsvanske som handler om vansker med taleflyt, hvor lyder og stavelser kan bli forlenget, gjentatt eller blokkert. Dette resulterer i ufrivillig brudd i barnets tale.
Slike brudd er vanlig hos småbarn og avtar ofte med tiden, men det er viktig å vurdere om stammingen vedvarer og utvikler seg, da den vanligste stammingen ofte oppstår i tre-fireårs alderen ifølge boken Grunnbok i spesialpedagogikk av Befring.
Vedvarende stamming kan gi betydelig følelsesmessig belastning for barnet. De kan reagere på ulike måter, som å blunke eller bruke erstatningsord for å unngå å stamme, eller de kan unngå visse situasjoner.
Dette kan føre til redsel, lavere selvtillit og negative tanker om stammingen.
Eksempel: Et spesifikt eksempel på stamming kan være når et barn prøver å si ordet “bake,” men i stedet sier “b-b-b-bake.” Barnet kan repetere den første lyden eller stavelsen flere ganger før det klarer å fullføre ordet.
Stemmevansker
Denne vansken fører til problemer med stemmeproduksjon.
Barn med denne vansken kan ha avvikende volum, toneleie eller rytme i forhold til hva som forventes i den alderen barnet er i.
Stemmen kan også være anstrengt eller monoton der barnet bruker hviskestemme.
Stemmevanske kan vise seg tidlig i barndommen, men blir ofte tydeligere når kravene til språk og kommunikasjon øker.
Uten hjelp kan vanskene vedvare og påvirke kommunikasjonen, og feil bruk av stemmen over tid kan skade stemmeorganene.
Løpsk tale
Denne delen av talevansker omhandler talehastighet som enten er unormal rask, uregelmessig eller begge deler hos barnet.
Barnet kan ha rotete tale, og bruke fyllord («uhm» eller «liksom») mye oftere enn vanlig. Det kan også virke som om ordene løper inn i hverandre.
Barn med denne vansken har problemer med å formidle budskapet klart fordi de sliter med å organisere tankene sine og komme fram til det man vil.
De er ofte ubevisste om hvordan de høres ut og forstår ikke alltid andres reaksjoner.
Mange er heller ikke klar over at de har vansken, og selv om de får beskjed om å snakke langsommere, kan det fortsatt være vanskelig å roe seg ned.
Et spesifikt eksempel på løpsk tale er når et barn forteller om noe spennende som skjedde i friminuttet: Barnet snakker raskt, og setningene flyter sammen uten pauser: “Ogsågjordeviogsåløpteogsåfaltjegogsåreistejegmegigjenogså.” Barnet utelater endelser og småord, noe som gjør talen utydelig og vanskelig å forstå.
Språk, følelser og atferd
Lærere har lagt merke til at barn med språkvansker ofte sliter med sosiale relasjoner, følelser og atferd når de starter på skolen. Slike vansker kan føre til emosjonelle og atferdsmessige problemer som ofte blir mer tydelige når barna blir eldre.
Språket er dermed et sentralt redskap for å:
Sette ord på og snakke om følelser: For eksempel kan en gutt som slenger glasset i bakken bli sett på som sint.
Håndtere vanskelige situasjoner og løse opp i problemer: Å kunne sette ord på følelsene gjør det lettere å resonnere seg fram til strategier for å håndtere dem. Eksempel: Hvis en jente føler seg trist fordi hun mistet favorittlekene sine, kan hun si: «Jeg føler meg trist. Kan vi lete etter dem sammen?» Dette hjelper henne med å be om hjelp og finne en løsning.
Formidle sine behov: Barn trenger å kunne fortelle voksne hva de trenger hjelp med. Uten språk blir det vanskeligere å få den hjelpen de trenger. Eksempel: Et barn som er sulten kan si til en voksen: «Jeg er sulten, kan jeg få noe å spise?» Språket gir dem muligheten til å uttrykke hva de trenger.
Språk og vennskap
Barn med språkvansker har økt risiko for å oppleve vansker med sosialt samspill og utvikling av vennskap.
De føler seg ofte mindre trygge og kan være redde for sosiale situasjoner, noe som gjør det vanskelig å få venner. De kan bli oversett av andre, føle seg utenfor vennegjengen og oppleve økt ensomhet og isolasjon enn jevnaldrende, noe som øker risikoen for stress og sosiale problemer.
Sosial kompetanse innebærer å mestre språklige ferdigheter, som å ta initiativ, bruke passende språk og følge instruksjoner, noe barn med språkforstyrrelser kan streve med.
Språket er grunnleggende for:
Forståelse av roller og regler for lek : F.eks., I leken «politi og røver» må barna vite hvem som er politi og røver, samt reglene for å fange eller unngå å bli fanget. Hvis et barn ikke forstår reglene, kan det skape forvirring og frustrasjon, som hindrer dem i å delta.
Sosial kommunikasjon: Når barna bestemmer seg for å spille fotball, må de kunne si hvem som skal være på hvilket lag og hva de skal gjøre, slik at alle vet hva de skal gjøre.
Fange opp det som sies mellom linjene (f.eks. ironi, sarkasme, vittigheter) - vanskelig for de med språkvansker: Hvis en venn sier: «Å, så fint at du kom!», kan det bety at de virkelig ønsket at barnet skulle komme. Barn som ikke forstår slike hint kan tro at de ikke er velkomne.
Språk og læring
Skolefaglig læring baserer seg i stor grad på formidling av språklig informasjon.
For å vise hva man har lært, må man ofte kunne uttrykke seg godt. Noen forstår mye, men sliter med å forklare det.
Hvis man har skolevansker, kan det føre til lavere kvalifikasjoner, som kan gjøre det vanskeligere å få høyere utdanning eller gode jobber.
Språkvansker oppdages ofte gjennom skolevansker eller sosiale og emosjonelle vansker (atferdsvansker). Det er ikke alltid språkvanskene som først merkes.
I skolealder kan kjennetegn på språkvansker være:
- Vansker med å fortelle/gjenfortelle en sammenhengende historie
- Svak lese- eller lytteforståelse
- Vansker med å huske og følge verbale instruksjoner
- Strever med sosial kommunikasjon
- Tolker ytringer “bokstavelig
De skjulte vanskene
Det er språkvansker som ofte blir ansett som de skjulte vanskene fordi de ikke alltid er lett synlige for omgivelsene. Grunnet dette er det mange som kan gå hele livet uten å få hjelp.
Det kan f eks være En lærer som har jobbet i 30 år, men sier hun aldri har møtt en elev med språkvansker, har sannsynligvis gjort det uten å være klar over det.
Det kan være 5 grunner til hvorfor det er vanskelig å legge merke til de skjulte vanskene/hvorfor vansker kan være skjulte:
1. Mangel på kunnskap: språkvansker er en av de “vanlige” lærevanskene som folk flest vet minst om grunnet mangel på kunnskap. Det er viktig å tilegne seg kunnskap om slike vansker og skape mer bevissthet om det i samfunnet.
- Forvirrende terminologi:
Manglende kunnskap om språkvansker skyldes ofte bruken av ulike begreper over tid. Utydelig terminologi kan gjøre det utfordrende å forklare problemene for foreldre eller lærere, noe som fører til underkommunisering eller misforståelse av barnets vansker. For å gi barna riktig hjelp er det viktig med en felles terminologi som alle forstår.
Før:
Ifølge boka spesialpedagogikk av Befring, Næss og Tangen: Tidligere ble termen “spesifikke språkvansker” (SSV) brukt for barn med språkproblemer uten kjent årsak, basert på et kriterium om misforhold mellom verbal og ikke-verbal fungering. Denne termen anses nå som lite hensiktsmessig og har fått mye kritikk.
Nå:
DLD
(kommer under om det) - Språket utvikler seg: Det er helt naturlig at språket utvikler seg og språket utvikler seg dramatisk i løpet av barnets oppvekst, og gjelder også hos barn med språkvansker. Selv om det kan virke som vanskene «vokser bort», kan de vedvare. Det er vanskelig å forutsi hvor mye et barn vil slite med språket før de er 3-4 år.
- Se opp for isfjellet: Siden språket utvikler seg og man blir flinkere så er det mer og mer av språkkompetansen som skjuler seg. Språket vi hører når noen snakker viser kun en bit av vår totale språkkompetanse.
Under underflaten finner vi:
- Begrepsforståelse
- Setningsoppfattelse
- Språklig minne
- Erfaringer med språk i bruk
Det betyr at vanskene ikke alltid er “synlige” når folk snakker.
- Vansker eller ikke vansker- hvor går grensen?: Språkforstyrrelser finnes i ulike grader, og det er ikke klart hvor grensen går for hva som regnes som en vanske.
Før:
Tidligere brukte man faste punkter i språktester for å definere språkvansker.
Nå:
Fokuset er nå på språkets funksjon, og dersom det er problemer der, har man språkforstyrrelser. Tester er viktige, men det viktigste er hvordan vanskene påvirker hverdagen.
