F2- Funksjonshemming Flashcards
Den medisinske modellen
Denne modellen gir en måte å forstå funksjonshemming på.
Funksjonshemming har historisk sett blitt sett på som en egenskap ved et enkeltindivid knyttet til det helserelaterte . Man forstår dette begrepet gjennom et problem forårsaket av en fysisk, psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse. (medisinske grunner ligger til grunn).
Denne fokuserer på de praktiske vanskene.
Diagnose, rehabilitering og lignende kommer inn i denne medisinske modellen. Individet må tilpasse seg samfunnet gjennom medisinsk behandling eller rehabilitering.
Med andre ord er målet innenfor denne modellen å “fikse” (behandle/hjelpe) denne personen slik at den kan komme nærmest mulig det som anses som “normalt” i samfunnet eller som majoriteten. Det er opp til individet å finne alternative løsninger, ikke nødvendig for samfunnet å endre sin struktur.
Eksempel: En person som bruker rullestol vil kunne få behandling for å kunne begynne å gå normalt igjen. Man vil for eksempel bruke fysioterapeut, eller andre medisinske hjelpemidler for å kunne forbedre funksjonsevnen til personen og få til en normal bevegelse. Det er et problem ved personen som må fikses. Løsningen er disse midlene som må brukes fordi man har en helserelatert “avvik”.
Problemet = rullestolen
Den sosiale modellen
Den sosiale modellen, i motsetning til den medisinske modellen, argumenterer for at funksjonshemming ikke er et individuelt problem, men at omgivelsene rundt ikke tilpasser seg ulike type mennesker.
Samfunnet mangler tilrettelegging og inkludering av variasjon av mennesker, inkludert funksjonshemmede.
Funksjonshemming er noe som kommer i tillegg til de biologiske, kroppslige og medisinske problemene ifølge denne modellen, fordi funksjonshemming ikke bare er om de barrierene et individ opplever individuelt, men de barrierene den møter på i samfunnet rundt seg. Årsaker for funksjonshemming ligger kort sagt utenfor individet selv.
Funksjonshemming kommer ikke av medisinske grunner, men det er samfunnet og folk som funksjons-hemmer folk. Færre mennesker vil oppleve funksjonshemming hvis alle er opptatt av å la alle få oppfylt sine behov.
Impairments (svekkelser): de individuelle vanskelighetene en person opplever som hindrer dem i å utføre en spesifikk oppgave eller aktivitet kalles for funksjonsnedsettelser.
Dersom en person med en funksjonsnedsettelse (impairments) møter ekstra utfordringer/ulemper grunnet hvordan de behandles av andre, eller fordi miljøet/samfunnet ikke er passelig for dem, da kan det bli til en funksjonshemming.
Eksempel: Personen med rullestol trenger tilrettelegging og behandles likt som alle andre selv om den har nedsatt funksjonsevne. Løsningen vil være at det bygges for eksempel bygninger som har heis, eller annen tilpasning i det kollektivet som kan gjøre det enklere for den med rullestol å kunne utføre sine hverdagslige oppgaver.
Problemet= omgivelser
En blind person er ikke funksjonshemmet, men har heller en svekkelse til denne personen møter på en person der deres behov ikke oppfylles eller de ikke får de nødvendige ressursene.
Kritikk: det er viktig å gjøre omgivelsene mindre funksjonshemmende, men det er urealistisk å tro at alle problemer kan løses på den måten
Den relasjonelle modellen/GAP-modellen
I denne modellen er relasjonen mellom individet og miljøet det sentrale, på en måte en kombinasjon av de to modellene over.
Funksjonshemming blir her sett på som et “gap” mellom individets forventinger og samfunnets krav og forventninger. Det blir en ubalanse mellom hva du kan få til og hva samfunnet krever at du skal få til.
Funksjonshemming er en naturlig del av samfunnet, men problemet oppstår nettopp når det er et misforhold som det her. Det er ikke bare personens evner som er problemet, men også hvordan samfunnet er bygget eller tilrettelagt.
Løsningen handler om å redusere gapet
Eksempel: Et utdanningssystem som er bygget rundt forestillingen og forventningen om at alle studenter lærer best ved å sitte stille og lytte til lange forelesninger, og jobbe med pensum alene. Dette blir anset som “normalt” og blir en norm og et krav det er ovenfor deg som student. Studenter med dysleksi eller andre lærevansker finner ofte at denne læringsmetoden ikke er tilpasset dem, og de forventer at det blir tilpasset litt mer for dem, men det skjer ikke.
Det er et gap mellom individets kognitive evner (for eksempel vansker med å dekode skriftlig språk) og de forventningene som stilles til læring i et miljø som er sterkt basert på tekst.
Funksjonsdiskriminering
Funksjonshemming setter fokus på den problembelastningen den enkelte er rammet av. Mens funksjonsdiskriminering handler om de utfordringene og barrierene i skole og livsmiljøet som funksjonshemmede møter.
Universell utforming er det som kan “løse” dette.
Du skal bli godtatt og delta som du er. Få være med i fellesskapet, like muligheter, tilgjengelighet. Likestilling. Og respekt for utviklingsmuligheter, altså at alle kommer ikke til å være like gode i alt.
Eksempel: Et klasserom som har masse bilder, digitale ting, lyd kan bli for mye for en som har problem med sensoriske ting.
Normalitet og avvik
Forståelsen av avvik er ikke noe absolutt og entydig, men det finnes derimot mange ulike forestillinger om både normalitet og avvik som kan være mer eller mindre gjeldene til ulike tider og i ulike sammenhenger. Sosiale regler og kriterier for avvik trenger heller ikke være universelt aksepterte, men gjenstand for uenighet, konflikt og samfunnsmessig strid.
Noen i samfunnet kan ha mer makt og moralsk overtak som fungerer som moralske voktere. Andre er underleggende og kan risikere å bli ansett som avvikere.
Stigmatisering er et viktig begrep her.
Det samfunnet ser på som det normale blir brukt som en definisjon for hva som er normalt og de som ikke passer inn i denne definisjonen blir sett på som avvikere. De vil ikke kunne bli akseptert av de de møter på. Derfor vil avvik føre til stigma.
Stigmatisering handler dermed om noen som blir sett ned på eller behandlet annerledes på grunn av noe som skiller dem fra andre, som funksjonshemming. Som fører til at personen blir urettferdig behandlet, ekskludert, eller dømt på en negativ måte
Det er flere eksempler på ulike forståelser av begrepet avvik…
Eksempel: For eksempel kan forestillingen om normalitet prege opplæringssystemet som igjen vil påvirke hvem som lykkes i skolesammenheng. Skolen er ofte bygd rundt en idé om hva som er “normalt,” som gjør det lettere for noen å lykkes. Elever med funksjonshemninger, som trenger tilrettelegging, kan ha større utfordringer siden de faller utenfor denne normen og ofte ikke får den hjelpen de trenger.
Avvik som statistisk fenomen
Det handler om å bruke statistikk for å se hva som er “normalt” i en gruppe mennesker.
Handler om avviket fra et gjennomsnitt.
Men ikke alle egenskaper passer inn i denne statistiske modellen.
Eksempel som passer inn: Hvis vi ser på høyde, regner vi ut gjennomsnittlig høyde for en gruppe mennesker. De fleste vil være nær dette gjennomsnittet, mens de som er mye høyere eller lavere blir sett på som avvikere.
Eksempel som ikke passer inn i denne statistiske modellen: kjønnsidentitet passer ikke lett inn i en enkel statistikk, fordi det er flere identiteter enn bare mann eller kvinne. Personer som ikke passer inn i de tradisjonelle kategoriene, kan bli sett på som avvikere, selv om samfunnet kanskje har forskjellige syn på dette
Avvik som interaksjonelt fenomen
Dette handler om hvordan vi oppfører oss sammen med andre. Det oppstår ikke bare som tall eller isolerte tilfeller, men gjennom samhandling (mellommenneskelige relasjoner).
Avvik som sosiale avvik handler om hvordan en gruppe definerer hva som er normalt, og hvordan de reagerer på brudd på disse normene. Både den som blir stemplet som avviker og den som stempler er en del av dette.
Moralsk og kulturell normalitetsbeskrivelse er to eksempler:
Moralsk normalitet handler om hva som regnes som riktig eller galt i et samfunn. Noen normer, som holdninger til sex før ekteskap, kan variere mellom ulike grupper, men påvirker ikke hele samfunnet like mye.
Kulturell normalitet handler om hvordan vi ser på andre kulturer. Hvis noen kommer fra en kultur som har veldig annerledes matvaner enn norske, kan det bli sett på som “fremmed” eller avvikende. Jo større forskjellen er, desto mer avvikende kan det virke. Ideelt sett bør vi akseptere kulturelle forskjeller uten å kreve at folk skal bli helt like den norske kulturen.
Avvik som samfunnsmessig fenomen
Tar utgangspunkt i hva som er bra for samfunnet og hva som er med på å skade samfunnet.
Deles opp slik:
Politisk normalitetsbeskrivelse: Normalitet i politisk forstand kan omtales som å være lojal, lydig, konform og ideologisk veltilpasset.
Mens det å være kritisk, radikal og opprørsk betegner politisk avvik.
Økonomisk normalitetsbeskrivelse: Normalitet i økonomisk forstand kan omtales som å være produktiv, effektiv, lønnsom og selvforsørgende/økonomisk uavhengig
Arbeidsledige og arbeidsuføre eksemplifiserer økonomiske avvikere.
Juridisk normalitetsbeskrivelse:
I jussen skilles det mellom lovlig og ulovlig
Utgangspunktet er gjeldende lover. Den som bryter loven foretar seg noe ulovlig, risikerer å bli straffet og omtales gjerne som kriminelle.
Slik representerer det juridiske systemet et middel både til å påse at borgerne slutter opp mot herskende normer, og til å straffe dem som bryter dem. de som bryter =avvikere
