F14 + F15- nevroutviklingsforstyrrelser Flashcards
Nevroutviklingsforstyrrelser
Felles betegnelse for ulike tilstander hvor veksten og utviklingen av hjernen og/eller sentralnervesystemet er påvirket.
Refererer til en forstyrrelse i hjernefunksjonen som rammer barnets sosiale, kognitive og emosjonelle funksjoner.
Autismespekterforstyrrelse (ASF)
Det er en nevroutviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av vansker med sosiale kommunikasjon og interaksjon, og repetitive og stereotype atferds- og tankemønstre.
(har tidligere blitt kalt psykososial vanske).
Det er en stor variasjon i hvordan tilstanden uttrykker seg. Noen trenger mye tilrettelegging, opplæring og 24-timers tilsyn, mens andre klarer seg med mindre støtte for å fungere i hverdagen.
Felles for alle er utfordringer med sosial kommunikasjon og repeterende atferd.
Noen utvikler ikke språk, mens andre har godt språk.
Noen har utviklingshemming, mens andre har gode evner.
Den viktigste hjelpen er gode spesialpedagogiske tiltak for læring og tilrettelegging av miljøet.
Utredning og diagnostisering skjer ofte i tverrfaglige team med psykologer og leger, basert på observasjoner, tester og informasjon fra foreldre eller andre viktige personer i barnets liv.
Vansker knyttet til sosial kommunikasjon og interaksjon
Dette er det ene viktige kjennetegnet for autisme, som viser seg tidlig i barnets liv og varer livet ut.
Hvordan det kommer til uttrykk varierer fra person til person, og kan endre seg med alderen.
En tidlig markør kan være mangel på evnen til felles oppmerksomhet om objekter eller hendelser.
Barn med autisme deltar ofte mindre i lek og tar færre sosiale initiativ enn andre barn. Lek er viktig for læring, så mange intervensjoner fokuserer på dette.
Når barn med autisme blir eldre, kan de oppleve utfordringer i sosiale samspill, noe som kan føre til at de unngår sosiale interaksjoner.
Deres atferd kan misforstås som mangel på sosial interesse, men de ønsker ofte å være med jevnaldrende.
Dårlige erfaringer som mobbing og økt innsikt i egne sosiale vansker kan føre til at de trekker seg tilbake, men de trenger hjelp for å delta i sosiale sammenhenger.
Oppsummert er det tre deler som barnet strever med innenfor denne vansken:
1. Forstyrrelser i sosial emosjonell gjensidighet: Uvanlig sosial tilnærming, som å stå for nær i samtaler eller bryte turtaking, redusert deling av interesser og følelser. Dette blir mer synlig med alderen.
2. Mangler ikke-verbal kommunikativ atferd: Avvik i øyekontakt, manglende forståelse av gester og mimikk, og total mangel på ansiktsuttrykk, noe som kan gjøre det vanskelig å lese andres følelser.
3. Vansker med å utvikle, vedlikeholde og forstå relasjoner: Problemer med å tilpasse atferd til ulike sosiale situasjoner, vansker med å dele lek, opprettholde vennskap, og lite interesse for jevnaldrende
Repetitiv atferd og snevre interesser
Dette kjennetegnet varierer hos autistiske barn, hvor noen opplever betydelig påvirkning, mens andre fungerer relativt normalt.
Interesser og atferder kan variere fra barn til barn, der noen liker å spinne på hjul på lekebiler, mens andre kan være opptatt av nøkler og blyanter.
Alle har interesser, men hos autistiske barn er atferden og interessene ofte mer ufleksible og intense.
Repeterende atferd kan også inkludere uvanlige sensoriske interesser, som å observere spinnende objekter.
Utviklingshemming
Utviklingshemming er en relatert vanske til autisme, som omfatter et bredt spekter av kognitive lærings- og funksjonsvansker.
Barn og unge med utviklingshemming har reduserte kognitive og adaptive ferdigheter:
- Begrenset kognitive ressurser: Dette skaper store utfordringer med språklig læring, spesielt i skolen, og begrenser evnen til vurdering, resonnering og planlegging.
- Adaptive kompetanse: Handler om daglivets praktiske behov og krav til verbal og sosial kompetanse.
Kan være ulike nivåer av det:
- Mild : Barn med gode forutsetninger for å lære praktiske ferdigheter, men som strever med begrepsforståelse og verbal opplæring.
- Moderat: Barn som kan lære praktiske ferdigheter og daglige gjøremål, men har vansker med kognitive ferdigheter, adaptiv fungering og sosial sensitivitet.
- Sterk: Barn som kan lære enkel tale og mestre dagliglivets oppgaver, men trenger god omsorg.
- Dyp: Barn med svært begrensede muligheter for å utvikle tale, men som kan lære noe nonverbal kommunikasjon.
Barn med mild/moderat utviklingshemming har en liknende kognitiv utvikling som jevnaldrende, men i lavere tempo og intensitet.
De kan ofte ha opplevd et vedvarende nederlag ved å ha blant annet opplevd
- Mye skuffelser i læring og oppgaver de ikke mestrer.
- Mange negative tilbakemeldinger om sine feil og mangler fra voksne og barn.
Det kan svekke læringslysten og selvfølelsen.
Vedvarende nederlag kan gi lært hjelpeløshet, som fører til håpløshet og lite tro på egne evner.
Framgang for de med utviklingshemming
Mild og moderat: læring ligner vanlig skoleopplæring, men går saktere og skjer i små skritt.
Det krevers mange gjentakelser og praktisk bruk av ferdigheter for å utvikle grunnleggende livsferdigheter, og attraktive hjelpemidler er viktige.
Helsevesenet lager individuell plan (IP), men skolen har individuell opplæringsplan (IOP).
Begge planene er basert på vurderinger av barnets evner og skal gi gode lærings- og mestringsopplevelser.
Barn med lavt kognitivt nivå (sterk utviklingshemming) trenger mye fokus på dagliglivets aktiviteter (ADL).
De viktigste områdene for læring er selvhjelp og sosiale ferdigheter.
Språklig og sosial kompetanse utviklingshemming
Mange barn med utviklingshemming, som barn med Downs syndrom, har ofte vansker med språk og kognitive ferdigheter som tenkning og problemløsning. De trenger derfor støtte for å lære.
Mange har også utfordringer med sosial kompetanse, som selvinnsikt, evnen til å forstå andre, og vise empati.
Dette gjør det vanskelig for barn med utviklingshemming å danne og opprettholde vennskap, samt å tolke og forstå sosiale signaler og samhandle med andre.
Språk (språkforstyrrelses knyttet til autisme)
Barn med ASF har ofte forsinket språkutvikling, noe mange foreldre rapporterer som en bekymring. Språkforstyrrelser er vanlige hos disse barna.
Selv barn med funksjonelt språk kan ha problemer med pragmatiske aspekter, som å forstå metaforer.
Både barn med og uten ASF kan oppleve utfordringer på grunn av svake språkferdigheter.
Hos barn med ASF og svak språkferdighet kan man ofte se gjentagelser av fraser, ord eller lyder som andre sier.
Savantiske evner
Det innebærer å ha spesielle talenter innenfor bestemte områder, som skiller seg fra en persons generelle ferdigheter. Disse evnene er ofte forbundet med autisme, og de finnes oftere hos personer med ASF enn hos andre. Barn med ASF kan være svært dyktige innenfor sine interesser.
Årsaksforklaringer ifølge forskning
Årsaker til ASF er fortsatt usikre, men genetikk ser ut til å spille en viktig rolle, selv om det ikke er sikkert i hvor stor grad eller hvordan.
Barn med autisme varierer mye, og symptomer kan også oppstå hos barn med andre utviklingsforstyrrelser som Down syndrom.
Høy alder hos foreldrene og fedme er også knyttet til økt risiko for ASF.
I tillegg kan forhold under graviditet, som eksponering for toksiner (gifter), øke risikoen.
Det er lite støtte for at miljøfaktorer etter fødsel fører til ASF, men samspillet mellom gener og miljø (epigenetikk) kan være relevant.
Sentrale teorier for forklaring av ASF
Theory of Mind
Denne teorien handler om barnets evner til å forstå andres ønsker, behov og tanker. Barn begynner å utvikle denne evnen mellom 3-5 år, men barn med ASF har ofte forsinkelser.
Noen barn med godt utviklet språk kan klare ToM-tester selv med ASF på lik linje med andre barn uten diagnosen.
Svak sentral koherens
Denne teorien beskriver hvordan personer med ASF ofte fokuserer på detaljer i stedet for helheten.
Dette kan forklare hvorfor de har en ujevn evneprofil, der de kan være flinke i spesifikke områder som matematikk eller hukommelse, men sliter med andre ferdigheter som sosialt samspill.
Svekkende eksekutive funksjoner
Eksekutive funksjoner er sett med kognitive prosesser som hjelper oss å kontrollere egen atferd, inkludert planlegging, impulskontroll og selvregulering.
Slike svekket funksjoner er ikke unike for barn med autisme, men kan bidra til å forstå noen av vanskeområdene hos de med ASF.
Tiltak for barn og unge med ASF
Intervensjoner utviklet spesielt for barn og unge med ASF:
Intervensjoner for barn og unge med ASF deles i to hovedtyper: omfattende og fokuserte.
Omfattende intervensjoner dekker flere utviklingsområder som språk og sosiale ferdigheter, og varer hele dagen over flere år, som Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI).
Fokuserte intervensjoner retter seg mot ett spesifikt område som sosiale ferdigheter/toalett-trening med høy intensitet over kortere tid, som Joint Attention, Symbolic Play, Engagement and Regulation (JASPER), og brukes ofte sammen med andre tiltak.
Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI):
EIBI, eller tidlig intensiv opplæring brukes ofte for små barn med ASF og bygger på atferdsanalyse for å lære ferdigheter og redusere utfordrende atferd. Opplæringen dekker språk, sosiale ferdigheter og repetitiv atferd, og tilpasses den enkelte.
Ferdigheter læres gjennom repetisjon og belønning, først for nesten riktig utførelse, deretter for helt riktig. Opplæringen skjer ofte én-til-én og senere i grupper. Foreldre involveres med 20-40 timer trening per uke fra treårsalderen, med veiledning fra eksperter.
Joint Attention, Symbolic Play, Engagement and Regulation (JASPER):
Denne fokuserer på å utvikle sosial kommunikasjon og interaksjon, inkludert felles oppmerksomhet, lek og regulering av atferd. Den bygger på strategier, inkludert tilpasning til barnets rytme, bruk av passende leker, og utvikling av språk. Den kan brukes med både barn med ASF og de uten diagnose som viser tegn til utfordringer i sosial kommunikasjon, og kombineres med andre intervensjoner.
Hva vet vi (ikke) om effekten av tiltak?
Det er usikkert hvilken intervensjon som er best, da barn reagerer ulikt. Spesialpedagoger må ha kjennskap til flere metoder for å gi riktig hjelp.
Sårbarhet hos barn og unge med ASF:
Barn og unge med ASF er særlig utsatt for angst og depresjon. Dette kan skyldes både biologisk risiko og økt sårbarhet, da verden ofte oppleves som vanskelig for dem.
