F12- Spesifikke lærevansker (lesing) Flashcards
Lærevanske
Dersom en elev viser særlige vansker innenfor lesing/ skriving/regning, er det snakk om en spesifikk lærevanske.
Lese- og skrivevansker
Lese- og skriveprosessen er en viktig utviklingsoppgave for barn, og det gjøres mye for å fremme denne læringen.
Lese- og skrivevansker oppstår vanligvis tidlig i skoleløpet, og det er viktig å iverksette læringsstimulerende og kompenserende tiltak.
Miljøpåvirkning spiller også en stor rolle i utviklingen av barnets lese- og skriveferdigheter.
For eksempel: Mangel på bøker, dårlig språkstimulering eller lite støtte fra foreldre kan gjøre det vanskeligere for barnet å utvikle gode lese- og skriveferdigheter.
Utvikling av ordavkodingsferdigheter
Den vanligste årsaken til lese- og skrivevansker er at et barn strever med å utvikle ordavkodingsferdigheter, som innebærer å kunne omkode en bokstavsekvens (gjenkjenne rekkefølgen av bokstaver i et ord) til en lydsekvens (ord) automatisk. Når disse vanskene er alvorlige, kalles det dysleksi.
Hjernen og ordavkodingsferdigheter:
Barn kan arve en risiko for lese- og skrivevansker fra foreldre med lignende problemer. Kognitive ferdigheter som er viktige for lesing og skriving påvirkes også av undervisningen og læringsmiljøet, der god tilrettelegging fra læreren kan ha stor betydning.
3 kognitive ferdigheter som er avgjørende for ordavkoding
Fonologisk bevissthet
Det handler om å forstå lydstrukturen i ord, noe som er viktig for lesing og staving. Det innebærer å kjenne igjen lydene (fonemer) i ord, og å vite at bokstaver (grafemer, de visuelle symbolene vi bruker i skriftspråket) representerer disse lydene.
F.eks. kan man teste fonologisk bevissthet ved å spørre: “Hvilken lyd kommer først i ordet lue?” Svar som /l/ indikerer god forståelse, mens bare å huske stavelsen “lu” tyder på svakere lydrepresentasjon.
Bokstavkunnskap
God bokstavkunnskap betyr at barnet kjenner navnet på bokstavene og lydene de lager. For vokaler, som “a” og “e,” er bokstavnavnet og lyden like, men for konsonanter, som “b” og “k,” er det forskjell. Dette gjør konsonanter mer utfordrende å lære.
Bokstavkunnskap og fonembevissthet påvirker leseferdighetene, men bokstavkunnskap involverer også visuelle prosesser, som å huske hvordan bokstavene ser ut.
Benevningshastighet
Benevningshastighet refererer til hvor raskt og nøyaktig man kan navngi ting som tall eller farger.
Det antas å indikere hvor raskt man kan hente frem lyder fra hukommelsen, noe som er viktig for lesing.
Når man skal lese ukjente ord, må man raskt kunne gjenkjenne lydene til bokstavene, og hurtigheten påvirker hvor godt man kan lese.
Leseforståelse og lesevanske
Lesing er en kompleks ferdighet som krever samspill mellom mange kognitive evner og ferdigheter.
Det enkle synet på leseforståelse er at det bygger på: ordavkoding og språkforståelse.
Tidlig i leseutvikling: ordavkodingen er viktigst, viktig for å kunne forstå innholdet. Når barnet gradvis mestrer dette, vil språkforståelsen ta over for å utvikle leseforståelsen.
Vansker med leseforståelse kan skyldes flere faktorer:
- Eleven kan ha utfordringer med ordavkodingen og derfor ikke forstå budskapet i teksten.
- Språkvansker og forstår ikke ordene/setningene
- “Poor comprehenders”: barn som har spesifikke forståelsesvansker, men ikke ordavkodingsvansker. Disse kan slite med vokabular og språkforståelse uten å ha utviklingsmessige språkvansker (DLD kommer under).
Språkforståelse
Språkforståelse er evnen til å forstå betydningen av ord og setninger, som indirekte påvirker ordavkoding og avhenger av barnets generelle språklige kompetanse.
God språkutvikling er viktig for læring og sosial deltakelse.
Ordforrådet fungerer som et leksikon av begreper, der barnet begynner med enkeltord og gradvis lærer å bygge, bøye og sette sammen ord i setninger. Denne grammatiske og syntaktiske kompetansen, sammen med ordforrådet, er grunnlaget for språk- og leseforståelse.
Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD): Kan ha utfordringer med grammatikk og syntaks, mens de som har hatt lite språklig stimulering ofte sliter med å utvikle et godt ordforråd.
Skrivevansker
Skriving er en kommunikativ handling som involverer to ferdigheter: å bruke et skriftsystem (som alfabetet) og å formidle et budskap.
Uten bokstavkunnskap kan barna ikke skrive. De må også kunne hente fram ord og formulere setninger.
Lesing og skriving støtter hverandre gjennom felles ferdigheter.
Å skrive er mer utfordrende enn å lese, da det krever problemløsning, planlegging, tilpasning til leseren og omsetting av ideer til tekst.
Elever med skrivevansker kan bli så opptatt av innkodingen at de glemmer å formidle budskapet.
Skriveundervisningen må tilpasses den enkelte elevs behov.
Feilskriving kan endre budskapet i teksten, og fører til at elever med skrivevansker utvikler et negativt selvbilde av seg selv som skriver.
Dysleksi
Noen barn sliter med ordavkoding, noe som hemmer deres utvikling og læring. Dysleksi er den vanligste betegnelsen for slike vansker, men “spesifikke lese- og skrivevansker” brukes også.
Definisjonen av dysleksi varierer, avhengig av hvordan man skiller mellom dysleksi og normal leseferdighet.
Selv om dysleksi ikke er en egen diagnose i manualene, brukes begrepet ofte i pedagogiske og psykologiske sammenhenger, og refererer vanligvis til vansker med nøyaktig og flytende lesing og staving grunnet fonologisk svikt.
Årsaker til dysleksi:
Fonologisk svikt: Fonologisk svikt innebærer problemer med å hente frem og produsere detaljerte fonologiske representasjoner fra langtidsminnet.
Utydelige representasjoner fører til vansker med ordavkoding, bokstavkunnskap, verbalt korttidsminne og fonembevissthet.
Språklige vansker: Barn som har dysleksi/risiko for det har ofte vansker med andre språkområder, som ordforråd.
Noen barn kan ha fonologiske ferdigheter, men store vansker med ordavkoding, eller omvendt.
Kartlegging av lese- og skriveferdigheter
For å sette inn gode tiltak for elever med lese- og skrivevansker, er det viktig å kartlegge deres mestring og utfordringer.
Lesekompetanse:
- kartlegges gjennom ordavkoding og leseforståelse.
- Tidlig kartlegging er viktig, særlig ved bekymringer fra foreldre eller familiær forekomst av språk- og lesevansker.
Kartlegging av ordavkoding og fonologiske ferdigheter:
Ordavkoding er enkel å kartlegge fordi den er en spesifikk ferdighet med høy målesikkerhet og nøyaktighet, med tester som inkluderer benevningshastighet og bokstavkunnskap.
Fonologisk bevissthet er vanskeligere å måle, da utviklingsstadiene er korte og oppgavene kan være for enkle eller for vanskelige.
Kartlegging av leseforståelsesferdigheter:
Dette innebærer å vurdere om elevene klarer å gjengi teksten med egne ord, trekke slutninger fra teksten, og bruke bakgrunnskunnskap for å forstå teksten.
Dette vil variere med klassetrinn og kompetansemål.
Skrivekompetanse:
- kartlegges gjennom rettskriving og tekstproduksjon
Kartlegging av skriveferdigheter:
Dette avhenger av barnets alder. Diktat og tidsbegrenset skriving brukes for å vurdere rettskriving og tekstlengde. Andre faktorer som vurderes er setningsstruktur og evnen til å formidle budskap.
Tiltak for lese- og skrivevansker
For å innføre effektive tiltak for elever med lese- og skrivevansker, må de være basert på kartlegging og tilpasset hver elevs unike behov.
Tiltakene bør være forskningsbaserte, og både motivasjon og støtte fra lærere og foreldre er viktige.
Tiltak:
Å bygge ordavkodings- og stavekompetanse - grunnleggende ferdigheter:
For å styrke ordavkoding og staving må barn med vansker jobbe med grunnleggende fonologiske ferdigheter, som å arbeide med ords rim-endelser (hatt, katt), eller enkeltlyder (f.eks. å høre likheten mellom sol, såpe).
Oppgaver som å legge til eller fjerne lyder i ord kan styrke hukommelsen. F.eks. kan barnet fjerne /l/ i “løse” for å få “øse”, eller legge til “/l/ foran “øse”.
Ved store fonologiske vansker kan det være nyttig å fokusere på hvordan munn, tunge og lepper beveger seg når man uttaler lyder som /p/ og /a/.
- Barn med ordavkodingsvansker må øve på sammenheng mellom ord og lyd ved å repetere ord for å gjøre det mer automatisk.
Å bygge et godt grunnlag for leseforståelsen:
- For å styrke leseforståelsen kan høytlesing og boklesing forbedre språkforståelsen og utvide vokabularet.
- Ordforrådet og ordkunnskapen er avgjørende for avkodingshastigheten, spesielt i norsk med lange og sammensatte ord.
Språkarbeid bør integreres i leseundervisningen i hele grunnskolen, spesielt de første årene.
Arbeidet med barns narrative kompetanse: innebærer å snakke med barnet om hensikten med lesing, diskutere spesielle ord, og gjøre etterarbeid.
Læreren kan gradvis hjelpe barnet med å finne svar som ikke står direkte i teksten, slik at lesing blir en dialog med teksten.
Å bygge skrivekompetanse:
Tiltak som fremmer fonembevissthet og skrivestrategier kan støtte skriveutvikling. Jevnaldrende tilbakemeldinger kan også være nyttig.
Digitale verktøy og hjelpemidler:
Disse kan tilpasses elevens behov, gi umiddelbar tilbakemelding og øke motivasjonen. E-bøker og programmer som trener spesifikke ferdigheter er nyttige, men krever kartlegging og opplæring for effektiv bruk.
