F13- Matematikkvansker

Question 1

Matematikkvansker

Answer 1

I ethvert klasserom er det mange elever som strever med å lære matematikk. Matematikkvansker handler om at man har utfordringer med å lære matematikk av en eller flere årsaker.

Det har tatt tid å etablere en felles terminologi for matematikkvansker. Matematikkvansker kan ses på som en paraplybetegnelse som inkluderer utviklingsmessig dyskalkuli og lavtpresterende elever i matematikk.

Det er 15-20 % som har en eller annen form for matematikkvanske, hvor 5-7% av dette utgjør utviklingsmessig dyskalkuli, og 10-15% lavtpresterende elever i matematikk (ifølge boka Spesialpedagogikk).

Question 2

Utviklingsmessig dyskalkuli

Answer 2

Det er en utviklingsforstyrrelse, og beskriver den mest alvorlige formen for matematikkvansker.
Det rammer rundt 5-7 % av skolebarn.
Barn med dette har betydelig svakere utvikling av matematiske ferdigheter enn andre ferdigheter.

Årsakene til utviklingsmessig dyskalkuli handler primært om svekkelser i nevrokognitive mekanismer som er nødvendig for prosessering av tall og tallforståelse.

For barn og ungdom med utviklingsmessig dyskalkuli, trenger man å utelukke andre årsaker til matematikkvanskene, som f.eks. utviklingshemming eller ytre faktorer som mangelfull opplæring.

Dyskalkuli kan også forekomme sammen med andre vansker som ADHD, dysleksi, eller epilepsi.

Eksempel: barnet kan ha problemer med å telle riktig, eller slite med å lære seg grunnleggende regneferdigheter som addisjon og subtraksjon, til tross for at de får god undervisning og støtte.

Question 3

Lavtpresterende elever i matematikk

Answer 3

Når matematikkvansker skyldes andre faktorer enn individuelle svekkelser i nevrokognitive mekanismer, kalles det lavtpresterende elever i matematikk.

Dette gjelder rundt 10-15% av elevene, i tillegg til de som har dyskalkuli.

Årsakene til disse vanskene kan inkludere læringsmiljø (manglende opplærling, for dårlig opplæring), familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn, lite motivasjon, matematikkangst, eller oppmerksomhetsvansker.

Det er ingen enighet om nøyaktig grense for å skille dyskalkuli fra lavtpresterende, men hovedforskjellen er årsaken til vanskene.

Eksempel: et barn kan forstå og bruke addisjon i hverdagen, men kan prestere dårligere enn medelever, uten nødvendigvis å ha en spesifikk nevrokognitiv svikt.

Question 4

Faktorer som kan forklare matematikkvansker

Answer 4

Tallforståelse:
Det innebærer å prosessere og gjenkjenne forskjeller mellom mengder, og er viktig for matematikkferdigheter som telling og aritmetikk.
Elever med utviklingsmessig dyskalkuli har ofte svakere tallforståelse enn jevnaldrende.

Arbeidsminne:
Elever må kunne planlegge og justere handlinger i matematiske oppgaver. Arbeidsminnet (AM) er en viktig prediktor for matematiske prestasjoner, spesielt visuospatialt AM. Barn med svakt visuospatialt AM presterer dårligere i regning og problemløsning, og har generelt svakere arbeidsminne enn jevnaldrende.

Språk:
Tidlige språkferdigheter, som muntlig vokabular, grammatikk, fonologisk bevissthet, og bokstavkunnskap, er viktige for matematiske ferdigheter.
Barn må forstå tallord for å telle riktig og koble tallord til tallsymbol.
Barn med utviklingsmessige språkvansker kan gjøre det dårligere i oppgaver som krever tallgjenkjenning og aritmetikk, men har likevel samme ferdigheter som jevnaldrende i andre oppgaver.

Intelligens:
For å ha utviklingsmessig dyskalkuli, må elevene ha normal intelligens. Lav intelligens kan ikke forklare vanskene alene, men intelligens kan indikere matematikkferdigheter.

Motivasjon og følelser:
Motiverte elever presterer ofte bedre i matematikk, men noen kan ha gode ferdigheter uten motivasjon, noe som hemmer læringen.
Elever med matematikkvansker føler ofte at de er dårlige, noe som reduserer interessen.
Lav motivasjon hos elever med utviklingsmessig dyskalkuli kan være et resultat av vanskene, men ikke den primære årsaken.
Matematikkangst, som varierer fra ubehag til frykt, kan svekke prestasjonen ved å bruke opp kognitive ressurser, noe som hindrer elevene fra å utnytte sitt fulle potensial.

Miljø:
Barn fra lav sosioøkonomisk bakgrunn har ofte svakere matematikkferdighet, muligens på grunn av færre læringsmuligheter hjemme.
Et motiverende læringsmiljø og god undervisning er viktig, og lærernes rolle er avgjørende.
Minoritetsspråklige elever kan også ha prestasjonsvansker på grunn av utilstrekkelig opplæring.

Question 5

Kjennetegn på matematikkvansker

Answer 5

Elever med matematikkvansker har ofte ikke utviklet disse ferdighetene, noe som påvirker læringen. Ferdighetene inkluderer:

Tallforståelse:
Det handler om å prosessere og gjenkjenne forskjeller mellom mengder, både symbolsk og ikke-symbolsk, og inkluderer estimering.
Det måles gjennom oppgaver der man sammenligner mengder av prikker eller tallsymboler, og elever med god tallforståelse svarer raskere og mer korrekt enn de med vansker.
Subitzing: evnen til raskt å gjenkjenne mengder fra 1 til 4 uten telling, men må bruke språkbaserte telleferdigheter for mengder over fire.

Telleferdigheter:
Barn bruker først tallord som regel før de lærer å peke på gjenstander når de teller, noe som markerer starten på riktig telling. De fleste barna kan telle fra 1 til 10 ved fire år, baklengs fra ti ved 5 år, og fra høyere tall ved 6 år.
Forståelse av tallsymboler og sammenhengen mellom tallord (fem), mengde og tallsymbol (5) er viktig.
Tidlige telleferdigheter forutsier senere matematikkprestasjoner, og lavtpresterende barn viser ofte tellevansker.

Aritmetiske ferdigheter:
Barn lærer aritmetiske ferdigheter som addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i takt med utviklingen av telleferdigheter, ofte ved å bruke fingrene og gjenstander.
Barn med matematikkvansker sliter med grunnleggende aritmetikk, og bruker ofte umodne strategier som å telle på fingrene og verbal telling, noe som gjør problemløsning langsommere og feilaktig.

Relasjonelle ferdigheter:
Disse ferdighetene inkluderer forståelse av matematiske prinsipper, symboler, aritmetikk, og plassverdisystemet, og utvikles ofte før skolestart.
Barn sammenligner gjenstander og bruker relevante vokabularer knyttet til sammenligning, som å si at et tre er høyere enn et annet. Seriasjon innebærer å sortere objekter eller tall, og forståelse av plassverdi er avgjørende for å regne med flersifrede tall.

Question 6

Kartlegging av matematiske ferdigheter

Answer 6

Tidlige matematiske ferdigheter legger grunnlaget for videre utvikling. Læreren trenger gode kartleggingsverktøy for å identifisere elever som avviker fra normal utvikling, slik at undervisningen kan tilrettelegges best mulig.

Screening
En screener kan raskt gjennomføres for hele klassen og identifiserer elever som trenger mer grundig kartlegging og hvilke som kan være i risikosonen for å utvikle matematikkvansker.
Men gir ikke detaljert informasjon om individuelle matematikkferdigheter.
I Norge brukes kartleggingsprøver i regning for småskoletrinnet.

Individuell testing
Elever som skårer under bekymringsgrensen på en screener bør testes individuelt for å vurdere deres utvikling, styrker og utfordringer.
Det er ingen fasitsvar for hvilke matematikktester som bør brukes i skolen.

Observasjon
Strukturerte observasjoner av elevenes arbeid, problemløsning og strategier er viktige.
Strategier er spesielt en indikator på matematikkvansker. F.eks. kan man bruke strategiobservasjon ved å la eleven forklare hvordan de løste oppgaver, slik at undervisningen kan tilpasses basert på resultatene.

Dynamisk kartlegging
Dynamisk kartlegging vurderer overgangen fra det eleven kan gjøre alene til det de kan mestre med støtte.
Denne kartleggingen kan gi læreren innsikt i elevens forkunnskaper, tenkemåter, resonnering, strategibruk, misoppfatninger og fremtidig læringspotensial.

Question 7

Tiltak for barn med matematikkvansker

Answer 7

Et rammeverk som kan brukes for å forbedre barnets matematikkferdigheter er Response to Intervention (RTI). Det screener elever, identifiserer utfordringer, gir forskningsbasert undervisning og bestemmer når intervensjoner er nødvendig.
Denne prosessen foregår i 3 nivåer:

1. Tilpasset opplæring: Høy kvalitet på undervisning med screening av alle elever i klassen, der forskjeller mellom elever tas hensyn til.
2. Intensiv og målrettet opplæring: Målrettet undervisning for elever som ikke drar nytte av nivå 1, med spesifikke intervensjoner. Spesialpedagogen samarbeider med læreren for å inkludere eleven i klassen.
3. Spesialpedagogisk støtte: Individuell opplæringsplan med intensiv støtte, ofte mer langvarig.

Forskningsbaserte metoder for å støtte matematikkopplæring:
Eksplisitte instruksjoner: læreren modellerer en strategi (f eks regnestrategi) steg for steg for elevene.

Representasjoner: Det bruker konkrete objekter, bilder, og til slutt tall og symboler for å gjøre abstrakte konsepter lettere å forstå. Dette hjelper elevene å koble praktiske erfaringer til teoretiske ideer og løse matematiske problemer.

Smågruppebaserte intervensjonsprogrammer: å plassere i smågrupper har vist seg å ha god effekt. Man fokuserer på eksplisitte instruksjoner og grunnleggende matematiske ferdigheter.

Intervensjoner for førskolebarn:
Barn lærer matematikk gjennom erfaring og trenger modeller fra voksne som bruker matematiske begreper i hverdagen. Aktiviteter som telling og sammenligning under lek er nyttige.

Foreldrenes involvering er avgjørende. Studier viser at barn som gjør matematiske aktiviteter hjemme utvikler bedre ferdigheter.
Foreldre kan la barnet hjelpe med å handle, telle penger, og sammenligne priser for å øve på matematikk i praksis.