F5 + F9 Psykososiale vansker Flashcards
Sosial kompetanse
Sosiale kompetanse er enkelt sagt god oppførsel. Ofte vil barnet tilegne seg dette i en tidlig alder der den lærer seg å blant annet være grei med andre barn, høflig med voksne og generelt andre mennesker. Det blir et grunnlag for god sosial tilpasning og utvikling, som også vil gjøre at man blir sett på som “uproblematisk” og får positiv oppmerksomhet.
En viktig del av den sosiale kompetansen handler om kommunikasjonsevner, med både verbale ferdigheter og ikke-verbale tegn og uttrykk.
Eksempel: et barn lærer å dele leker med andre i barnehagen. Når barnet aktivt deler, oppfattes det som vennlig, noe som styrker sosiale relasjoner og øker sjansen for å bli inkludert i lek. Barnet viser god sosial tilpasning ved å forstå og respondere på andres følelser, og får dermed positiv oppmerksomhet fra både jevnaldrende og voksne.
Emosjonell kompetanse
Emosjonell kompetanse vil selvsagt handle om emosjoner hos barnet. Emosjoner er en indre ressurs, både positivt og negativt som har en stor påvirkning på hva vi føler, opplever, tanker og atferd.
Emosjonell kompetanse vil derfor handle om evnen og empati et barn har til å dele tanker og følelser med andre, men også tolke og forstå andres, og regulere følelseslivet sitt som består av alle emosjoner (alt fra glede, lykke, til bekymringer og sorg).
Eksempel: Et eksempel på emosjonell kompetanse er et barn som blir ertet i skolegården. I stedet for å reagere impulsivt, regulerer barnet følelsene sine ved å trekke seg tilbake, puste dypt og reflektere over situasjonen. Det bestemmer seg for å snakke med en lærer og uttrykker følelsene sine ved å si: “Jeg ble veldig såret og sint da de andre barna ertet meg.”
En stor utfordring både innenfor sosial og emosjonell læring er å både følge direkte uttalte (formelle og tydelige) spilleregler, som «stå i kø», «si takk når du får noe», eller «vær stille når noen andre snakker». Men også å forstå skjule og ikke-uttalte (usagte) sosiale regler og normer. F.eks., når det er riktig å snakke i en samtale, eller hvordan tilpasse oppførselen til ulike situasjoner. Disse er vanskeligere fordi de krever at man forstår sosiale signaler fra andre.
Psykososiale vansker
Psykososiale vansker går ut på når et individ opplever en kombinasjon av psykiske og sosiale vansker. Transaksjon mellom disse fordi disse to type vanskene påvirker hverandre. Det er hvordan det sosiale, kulturelle og våre omgivelser påvirker det psykiske (tanker, følelser og atferd) og motsatt.
Kort kan man si at det i en stor del dreier seg om problemer barnet opplever i samhandling med andre.
Slike vansker kan også kalles for atferdsvansker, men dette kan være problematisk og stigmatiserende.
I en læringssetting vil psykososiale vansker gå ut på at barnet har behov for sosial og emosjonell læring.
Negative psykososiale forhold
Det er en del av menneskets natur å oppleve positive og negative situasjoner, men for noen kan det bli et overflod av de negative. Barn som opplever en høy grad av utfordringer rundt relasjoner og det å være i sosiale forhold vil da utvikle negative psykososiale forhold.
Positive psykososiale forhold
Barnet opplever nesten ingen/liten grad av utfordringer i sine eller med sine sosiale omgivelser.
Psykiske vansker
Disse vanskene er de utfordringene et individ opplever mer på innsiden og fokuset er på den psykiske helsen. Det kan være blant annet bekymringer, frykt, engstelighet, som en person opplever.
Slike vansker kan oppstå som følge av personlig sårbarhet eller grunnet belastning knyttet til deres livs- og oppvekstsituasjon. Hos barn og unge blir psykiske vansker ofte underkommunisert, noe som kan føre til at de sliter i det skjulte.
Psykiske vansker som kan være mest krevende og som oftest holdes skjult:
PTSD: problemer som følge av skremmende opplevelser.
Tvangsatferd: angst som får en person til å utføre visse handlinger
Spiseforstyrrelser: under /overspising
Selvskading: et varsel på tunge psykiske lidelser
Suicidalitet: tanker eller forsøk om selvmord
Sosiale vansker
Disse vanskene vil være utover individet. Det vil involvere både individet selv og andre rundt.
Innadvendte barn
Innagerende eller innadvendte barn opplever vansker eller utfordringer som rettes innover. Alle de psykiske aspektene som tanker, følelser og opplevelser holdes for seg selv. De kalles ofte “introverts,” og har en introvert atferdsstil, og er gjerne stille, tilbaketrukne, sjenerte og isolerte. Selv om de trives alene, kan de også være sjenerte på grunn av ubehag i sosiale situasjoner.
I praksis er disse elevene ofte usynlige og unngår oppmerksomhet, og kan virke sårbare og nervøse.
De ønsker vennskap, men strever med å opprettholde nære relasjoner, noe som fører til psykososiale vansker.
Disse barna blir ofte oversett på grunn av sin usynlighet og kan virke uinteresserte fordi de er passive, noe som kan føre til misoppfatninger og at både barn og voksne gir opp å involvere dem.
Eksempler på flere andre konsekvenser inkluderer:
Skolevegring (skolefobi) oppstår når et barn har store problemer med å gå på skolen, ofte grunnet angst eller depresjon, ikke mangel på vilje. Tegn inkluderer fravær, sen ankomst eller angst i overgangsperioder. Barnet ønsker å være hjemme for å unngå negative følelser eller få oppmerksomhet.
Mobbing
Angst og depresjon
Ensomhet - vanskelig å danne vennskap.
Hjelpeløshet
Ekskludering
For eksempel kan det være barn i et klasserom som sitter med frykten om at læreren skal peke ut han for å svare på et spørsmål. Eller det barnet som står på siden når alle andre spiller fotball sammen i friminuttet.
Internaliserte vansker er som nevnt over en form for vansker innadvendte barn kan oppleve.
Det er altså de utfordringene som man kan si er mer innvendige, og er rettet innover, skjer inni dem, og ikke måten de oppfører seg overfor andre.
Risikofaktorer
Risikofaktorer er de faktorene som fører til at det kan være en risiko for å utvikle en type vanske/atferdsmønster, og øker sannsynligheten for at barn og unge utvikler innagerende vansker. Disse faktorene deles inn i to kategorier selv om det er et gjensidig påvirkningsforhold:
Individuelle faktorer
Disse faktorene er knyttet til et barns personlige egenskaper, atferd og biologiske trekk
Fysiologiske og nevropsykologiske trekk (fysiske reaksjoner som høy puls, hjertebank, kroppslig ubehag, smerte).
Kognitive vansker (tanker der man undervurderer seg selv, er påpasselig, overtenker egen atferd)
Nevrologiske skader som fødselsskader eller sykdommer som påvirker hjernen, kan føre til utfordringer med følelser og sosialt samspill hos barnet.
Miljømessige faktorer
Det handler om barnets omgivelser og situasjoner, som familieforhold, skolemiljø, venner:
Foreldre og familie
- overbeskyttende foreldre kan hindre barn i å takle utfordringer, og gjøre dem avhengige av hjelp.
F.eks.: Foreldre kan føle ubehag ved å se barnet lide, og prøver ofte å fjerne dem fra ubehaget. Men det er viktig at barnet lærer å takle vanskelige situasjoner. Overbeskyttelse hindrer barnet i å utvikle ferdigheter for å håndtere utfordringer.
- Omsorgssvikt eller mangel på trygge voksne kan også skape vansker
- Foreldres modellering, barn kan imitere sårbare foreldre og trekke seg unna vanskelige situasjoner.
- Sosial arv går ut på at problematferden hos et barn kan være et resultat av generasjonsoverføring fra sine foreldre og deres foreldre der igjen.
Skolen
- Neglisjering av barns behov på skole/barnehage: Ofte blir begrepet “funksjonsdiskriminering” brukt i spesped.
- Eksempel på funksjonsdiskriminering: er når en lærer krever at alle elever skal lese høyt, uten å ta hensyn til en elev med dysleksi, noe som kan overstige elevens evne.
Beskyttelsesfaktorer
Dette er det samme som tiltak eller forebygging av slike vansker.
Ettersom innadvendte elever kan være stille, tilbaketrukken og ikke så synlige, så kan de rett og slett bli oversett av læreren.
Et tiltak er å inkludere innadvendte elever, selv om det kan være utfordrende. Deres tilbakeholdenhet betyr ikke at de ikke vil bli inkludert.
Hvordan inkludering kan være som et tiltak for barn med slik atferdsmønster:
Lokalisering av elever (organisatorisk aspekt): innebærer om barnet bør få opplæringstilbud i sine lokale hjemskole eller få et annet opplæringstilbud. De kan ha behov for tilrettelagt tilbud for en viss periode, spesielt ved opplevelse av sosialt angst blant medelever. Manglende aktiv deltakelse påvirker læringen, og midlertidig plassering i spesialiserte skoletilbud kan være nødvendig for å gi støtte.
Tilrettelegging i fysiske omgivelser: ofte kan barn med innagerende atferdsmønster være sensitive for støy og trenger rolige omgivelser for å konsentrere seg. Læreren bør tilrettelegge for minimal forstyrrelse i læringssituasjoner.
God elev-lærer relasjon (sosialt aspekt): Læreren må være oppmerksom på elevenes tanker og følelser og skape et varmt og støttende klassemiljø for å inkludere dem. Dette kan være utfordrende for læreren, da det kan være vanskelig å kommunisere med innadvendte barn som trekker seg tilbake. Det er viktig å vise støtte og forståelse for tilbaketrukne elever, og tilpasse seg deres behov ved å unngå å peke dem ut i diskusjoner og heller ha individuelle samtaler om oppgaver.
Inkludering i det faglige (faglig aspekt): læreren bør hjelpe innadvendte barn med å forbedre kommunikasjonsevner på en hensynsfull måte. Disse barn kan være redde og mangler ofte ferdigheter til å uttrykke seg muntlig. Det er viktig å unngå å forsterke angsten ved å be dem snakke høyt foran klassen. Skap et trygt miljø for individuelle samtaler om deltakelse og oppgaver.
Selvregulering
Dette er et begrep som handler om hvordan et individ klarer å håndtere og regulere sine tanker og følelser for å tilpasse seg endringer i læringssituasjoner. Skift i læringssituasjon kan være ulike aktiviteter som blir utført, være i sosiale settinger, forholde seg til lovverk, oppleve rettferdighet/urettferdighet osv.
Selvregulering er en nøkkelfaktor for et barns sosiale og akademiske utvikling.
Eksempel: Positive bekreftelser (affirmations) for barnet som kan forsikre og berolige dem eller at de sier til seg selv- trene dem opp til dette.
“Jeg har klart dette før, jeg kan klare det igjen”.
Utagerende psykososiale vansker
Barn med slik atferdsmønster er de som blir forbundet med en ekstrovert atferdsstil og eksternaliserende vansker.
Man kan ofte se blant annet hyperaktivitet og, impulsivitet hos dem, noe som kan føre til plutselige og aggressive reaksjoner.
I barneskolen vil barn med utagerende psykososiale vansker vise fysisk utagering, mens verbal utagering med grov språkbruk er vanlig på ungdomstrinnet.
Ofte kan barna få negativ oppmerksomhet grunnet oppførselen sin og oppfattes som provoserende, noe som kan skape irritasjon hos lærere og konflikter med andre elever. Dette fører til at de blir sett på som vanskelige, noe som kan skape en ond sirkel der deres atferd vanskeliggjør skolelivet og forsterker følelse av utenforskap og håpløshet
De har gjerne konsentrasjonsvansker som gjør det krevende å fokusere og opprettholde oppmerksomheten over tid.
Uro i skolen
Uro i skolen vil handle om atferd som forstyrrer i klasserommet, læreren, andre elever og læringsprosessen.
Barn med utagerende atferd kan skape betydelig uro grunnet kjennetegnene de kan ha nevnt over.
Et stort spenn av forstyrrelser kan indikere alvorlige atferdsvansker, som kan føre til betydelige psykiske og fysiske konsekvenser for barnet og de rundt dem.
- Dette kan i noen tilfeller inkludere vold, kriminalitet, rus og mobbing, samt hyppige konflikter med andre.
- Selv om få elever utviser slik atferd, kan det påvirke læringsmiljøet negativt og skape utrygghet for andre.
- Eksempel: Tobias reagerer med sinne når han ikke forstår oppgaver eller følger regler. Han kan rope, kaste ting eller angripe andre når han blir frustrert. En gang, da han ble bedt om å legge bort mobilen, veltet han en pult og stormet ut av klasserommet.
På et mer moderat nivå kan barn med utagerende atferd være litt mer “milde” som flere elever kan utvise. Dette er noe lærere kan slite mest med. Barna kan f.eks. være litt verbal aggressive, krangle, ikke følge regler og rutiner, men det er mindre fysisk utagering.
- Eksempel: Emma motsier ofte læreren, og nekter å gjøre oppgaver hun misliker. Hun havner ofte i konflikter med andre, spesielt under gruppeoppgaver. Da hun ble bedt om å samarbeide, begynte hun å krangle høyt med gruppemedlemmene og forstyrret klassen ved å rope.
Mild uro vil være det som skjer i hverdagen. Det vil være at noen barn er rastløse og ikke klarer å sitte lenge stille på plassen sin. Det kan være at noen snakker uten å rekke opp hånda, eller er litt frekke mot læreren. Dette skjer da av og til og utvises av nesten alle elever i løpet av skolegangen.
Resiliens (motstandsdyktighet)
Resiliens og motstandsdyktighet innebærer at noen, til tross for vanskelige livssituasjoner, bevarer motet og håndterer utfordringer- ved å finne støtte i sitt miljø og nettverk, som venner, familie, eller lærere.
Eksempel: Et barn kan vokse opp med ustabile forhold eller økonomiske utfordringer, men likevel bevare et positivt syn og finne styrke i støtte fra venner, lærere eller fritidsaktiviteter.
To viktige kjennetegn hos resiliente barn vil være:
- At de kan tilpasse seg til både indre og ytre krav ved å regulere følelser, håndtere stress og være fleksible i møte med utfordringer.
- Fleksibilitet på emosjonelt, atferdsmessig og mentalt nivå hjelper dem å håndtere endringer og motgang, og beskytter dem mot negative påvirkninger.
Tiltak for utagerende atferdsstil
Proaktive tiltak: det er som oftest lurt å gjøre tidlig innsats. Man skal kunne aktiv forebygge innsats mot risikofaktorer på forhånd, i hjemme/barnehagen eller et engasjerende opplegg for skolebegynnere. - Eksempel: Elever med utfordrende atferd får tilpassede oppgaver som kan inkludere flere pauser, stressballer, eller spesielle oppgaver for å redusere frustrasjon.
Reaktive tiltak: det er de tiltakene som gjøres i etterkant. Det er aldri for sent å prøve å begrense atferder, men det viser seg at det er nyttigst med proaktive tiltak. - læreren prøver å roe ned eleven etter at det har skjedd en hendelse.
Skoleomfattende tiltak: dette vil være på systemnivå der det kan være en kvalitetsutvikling av barnehager og skoler for å motvirke og begrense diskriminering, mobbing og andre krenkelser for utagerende barn. - det er noe hele skolen må gjøre.
- For eksempel: Skolen har et system for å identifisere, forebygge og håndtere mobbing, inkludert opplæring, vennskapskampanjer og en rapporteringsmekanisme for elever.
Individuelle tiltak: Tiltak på individnivå fokuserer på å løse problemer og motvirke negative atferdsmønstre. Barnet trenger hjelp, og det er viktig å jobbe med dem individuelt, samtidig som man bruker støtte fra omsorgs- og opplæringsmiljøet (skolen). Tiltakene må gi barnet gode muligheter. - En elev med utfordrende atferd får en individuell opplæringsplan som kan inkludere flere pauser, kortere oppgaver og tilgang til en assistent for bedre fokus og følelsesregulering.
Det er viktig at forebyggingen bygger på respekt for barnet og deres utfordringer. Uavhengig hva grunnen er for den utagerende psykososiale vansken, bør ikke barnet bli sett på negativt.
ADHD
Forkortelse for Attention Deficit.
Det er en samlebetegnelse på atferd som har negative konsekvenser for den enkeltes læring i skolen, og som samtidig kan forstyrre klasserommet som læringsmiljø.
Sentrale kjennetegn ved kartlegging av ADHD (det er symptomer som kan opptre spesifikt eller i kombinasjon):
- Konsentrasjonsvansker: lett å distrahere, hyppig aktivitetsendringer, fanger ikke opp beskjed.
- Impulsivitet: handler uten omtanke, venter ikke på tur.
- Hyperaktivitet: rastløshet
Klasserommets støy og forstyrrende atferd har gjort barn med høyt aktivitetsnivå til et stort skoleproblem, ofte sett som et individuelt heller enn et systemisk problem- mer som medisinske modellen- noen barn kan trenge medisiner for å mestre hverdagen.
Bekymringsfullt er det at elever som ikke tilpasser seg, får negative merkelapper som “problemelever” og opplever negativ oppmerksomhet. Dette ignorerer at det ikke er enkelt for dem å “ta seg sammen,” og negative reaksjoner fra andre kan forsterke deres allerede nedsettende opplevelse- sosiale modellen ville derfor vektlagt at omgivelser også bør tilpasse seg dem.
(Vanligste nevroutviklingsforstyrrelse).
