F11- Hørsel- og hørselsrelaterte vansker Flashcards
Auditiv deprivasjon
Dette er en tilstand som oppstår når hjernen over tid har redusert eller ingen tilgang til lyd.
Når man ikke har mulighet til å høre, vil det påvirke hjernens nevrale strukturer, og begrenser evnen til å tolke lyder og ord.
Hvis en person opplever deprivasjon eller manglende erfaring i lyd i tidlig barndom, kan det hindre utviklingen av bestemte ferdigheter som talespråk senere.
Fra et spesialpedagogisk perspektiv vil kunnskap om auditiv deprivasjon gjøre tidlig innsats avgjørende for barn med hørselstap.
Eksempel: Et barn med medfødt hørselstap som starter skolen uten diagnose har hatt begrenset tilgang til språk i en kritisk periode for språkutvikling, og ligger derfor langt etter jevnaldrende i språkforståelse og produksjon.
Hørselstap
Hørselstap er en av de vanligste medfødte funksjonsnedsettelsene.
For å kunne tilrettelegge tiltak for hørselstap deles det ofte inn i mildt, moderat, sterkt eller som døvhet, basert på resultater fra noen typer tester (audiometritest).
Barn med mildt til moderat hørselstap, kan vanligvis høre bedre med høreapparat, som forsterker lyder der de har nedsatt hørsel. Effektiviteten av apparatet avhenger av resthørsel, altså om noen hørselsceller i cochlea fungerer. Cochlea/ sneglehuset, er en del av det indre øret som omdanner lydvibrasjoner til elektriske signaler som sendes til hjernen via hørselsnerven, slik at vi kan høre.
Hvis det er alvorlige skader, som døvhet, er ikke høreapparatet til hjelp, og cochleaimplantat (CI) kan være et alternativ. CI har elektroder som settes inn i cochlea for å erstatte de ødelagte sansecellene ifølge boka Spesialpedagogikk.
Det finnes to typer av hørselstap avhengig av hvor skaden sitter; mekanisk og nevrogent, som kan opptre alene eller i kombinasjon. Nevrogent hørselstap er den vanligste typen.
Hørselstapet kan videre være enten på ett øre eller på begge ørene, det kan være medfødt, ervervet tidlig i barndommen eller senere i livet.
Kan også være arvelig hørselstap.
Mekaniske hørselstap
En type hørselstap kalles for mekanisk hørselstap.
Denne typen innebærer at skaden sitter i det ytre øre eller i mellomøret.
Det kan behandles medisinsk eller med høreapparat avhengig av type og grad av alvorlighet.
Eksempler på slik hørselstap inkluderer ørevoks, misdannelse i øregangen, mellomørebetennelse med væske, som hindrer lydtransport.
Nevrogent hørselstap
Denne innebærer at skaden sitter i det indre øret (i cochlea). Oftest skyldes hørselstapet skade på hårcellene i cochlea, noe som fører til at signalene som overføres til hørselsnerven og videre til hjernen svekkes.
Slik kan ikke behandles medisinsk, men i de fleste tilfeller kan ci eller andre hørselsimplantater være et mulig hjelpemiddel.
Årsakene kan blant annet være: genetikk, støyskader, virusinfeksjoner og medikamentelle bivirkninger.
Tegnspråk
Talespråk er den vanligste kommunikasjonsmåten i de fleste familier til barn med hørselstap. I tillegg til tegnspråk og andre kommunikasjonsformer.
Tegnspråk oppfattes med synet, og under kommunikasjon brukes hender, ansikt og kropp for å formidle og uttrykke seg. Det anses som et minoritetsspråk knyttet til mennesker med døvhet.
Cochleaimplantasjon (CI)
Formålet til CI er å gi barnet tilgang til lyd og talespråk.
CI tilbys allerede fra barnet er 5 måneder gammelt, noe som gjør tidlig spesialpedagogiske oppfølging mulig i en sensitiv periode for auditiv læring. Dette har gitt sterkt hørselshemmede og døve bedre hørsel og mulighet til å bruke talespråk, noe som har redusert antall barn som bruker tegnspråk som hovedspråk.
Utvikling av talespråk hos barn med hørselstap
Barn som fødes med normal hørsel, gjenkjenner ofte stemmen til moren ved fødsel fordi de har hørt den i fosterlivet.
Derimot risikerer barn med hørseltap forsinket språklæring, med mindre de får tilpasset hørselsteknologi og tidlig språklig stimulering.
Hva i språket som kan være utfordrende for barn med hørselstap, kan deles inn i tre områder:
Språkets form – En del barn med CI kan ha fonologiske vansker som påvirker senere språklig og kognitiv utvikling, som kan føre til f.eks. grammatiske vansker eller redusert fonologisk arbeidsminne.
Språkets innhold – Barn med hørselstap kan ha et begrenset ordforråd, spesielt for abstrakte eller kompliserte ord. De kan også misforstå setninger hvis de ikke hører alle ordene riktig.
Språkets bruk - De kan ha utfordringer med sosiale samtaleregler, som å vite når de skal snakke eller tilpasse språket til ulike situasjoner. I tillegg kan de ha vansker med å forstå ikke-verbal kommunikasjon, som kroppsspråk og tonefall, som kan påvirke hvordan de deltar i samtaler.
Kognitive ferdigheter og hørselstap
Hørselstap i barndommen kan påvirke utviklingen av ulike kognitive ferdigheter, ettersom hørsel er viktig for språkutviklingen og læring.
Spesifikke kognitive ferdigheter som kan bli påvirket, inkluderer blant annet:
- Langtidsminne: Barn med hørseltap bruker alternative strategier til kunnskapstilegnelse.
- Leseferdigheter: nært knyttet til språkutvikling, og barn med hørselstap kan slite med å utvikle sterke leseferdigheter, spesielt ordforståelse og leseflyt.
- Mentalisering-evne: evnen til å forstå andres tanker og følelser.
Psykososiale vansker og hørselstap
Barn med hørselstap har høyere risiko for psykososiale vansker sammenlignet med barn med normal hørsel. Dette kan skyldes utfordringer med kommunikasjon, sosial isolasjon, og følelsen av å være utenfor i sosiale sammenhenger.
Vansker med å delta i samtaler og leke med andre barn kan føre til frustrasjon, lavere selvfølelse og økt risiko for angst og depresjon.
Praktiske implikasjoner og spesialpedagogiske tiltak
Tidlig intervensjon:
Hørselstap alene er ikke en god nok grunn til å ha lavere forventninger til barnets talespråksferdigheter.
Tidlig medisinsk, teknisk og spesialpedagogisk oppfølging er avgjørende for utviklingen.
Det er viktig med veiledning og støtte til både foreldre og barnet ved oppdagelse av hørselstap.
Spesialpedagoger fungerer som bindeledd mellom foreldre, lærere og helsepersonell, og gir råd om språkutvikling og tilpasning av undervisning.
Foreldre må også lære språk som tegnspråk hvis de ikke kan det.
Ulike habiliteringsmuligheter:
Opplæringspersonell i barnehage og skole er viktige samarbeidspartnere i det spesialpedagogiske arbeidet.
Tilrettelegging av et godt læringsmiljø innebærer å redusere støynivået, bedring av lytteforholdene, bruk av mikrofon for å bedre lytteforholdene og godt lys. Åpenhet om hørselstap skaper forståelse blant klassekamerater og lærere, og letter barnets situasjon og deltakelse.
Kartlegging av lytting, språk og språkmiljø hos barn med hørselstap:
Språkkartlegging gir innsikt i barnets språklige ståsted og veiledning for tiltak. Kartlegging bør foregå i et stille rom for å minimere bakgrunnsstøy. Dette hjelper barnet med hørselstap å fokusere bedre på oppgavene og forstå instruksjoner.
Kartleggingen må tilpasses barnets hørsel og språklige ferdigheter, og dele opp i kortere økter for å unngå tretthet. Pauser bør også legges inn for å gi barnet tid til å hvile.
Hørselstap/hørselsvanske som funksjonshemming
Funksjonshemmende barrierer er et sentralt begrep innenfor spesialpedagogikken, og hørselstap kan forstås gjennom ulike modeller: medisinske, sosiale og GAP-modellen.
Medisinsk modell: Hørselsvansker, som mekaniske og nevrogente problemer, regnes som skader på øret og faller inn under denne modellen. Bruk av hørselapparater/cochleaimplantat vil være eksempel på medisinsk behandling.
- Ved vellykkede cochleaimplantater kan medisinske tilnærminger redusere funksjonshemmende barrierer betydelig.
Sosial og GAP-modell:
Tegnspråk kan hjelpe hørselshemmede å overvinne barrierer i hverdagen.
Uten tilpassede verktøy for kommunikasjon kan barn med hørselsvansker oppleve vansker i skolen, noe som påvirker læringen.
Det er imidlertid få som lærer tegnspråk, ofte begrenset til fagpersonell og familie. Når hørselshemmede deltar i aktiviteter, som teater, er de avhengige av tolker for å forstå hva som skjer, noe som tydeliggjør barrierene.
Når et barn har lært tegnspråk og har en lærer som kan bruke samme verktøy, forsvinner barrieren mellom den hørselshemmede og utfordringene med å tilegne seg kunnskap og kommunisere med andre.
Dette forutsetter at den med hørselsvansker, får bøker, lærere og en sosial omkrets som kan bruke tegnspråk.
Dermed kan vi si at hørselsvansker hovedsakelig dreier seg om funksjonshemmende barrierer, siden alle kan lære seg tegnspråk.
Her er det en forståelse gjennom sosiale modellen. Samfunnet kan tilpasse seg individet sine mangler og lære et felles kommunikasjonsverktøy.
Disse barrierene er menneskeskapte og kan løses ved samfunnets tilpasning, for eksempel ved å ansette lærere som kan tegnspråk eller tolker til arrangementer.
