Drøft sentrale svakheter ved den kategorielle tilnærmingen til personlighetsforstyrrelser. Flashcards
Hva er de generelle kriteriene for en PF i DSM-5?
Generelle kriterier for en personlighetsforstyrrelse (PF) i DSM -5 er at det er et kulturelt avvikende atferdsmønster eller opplevelsesmåte på minst to av følgende domener: kognisjon, affekter, interperosnlig fungering og impulskontroll. Dette mønsteret er gjennomgående og rigid, og det medfører lidelse og svekket fungering. Atferdsmønsteret begynner i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, og dette mønsteret er relativt stabilt over tid. Atferdsmønsteret skyldes ikke somatiske lidelser eller påvirkning av rusmidler.
Hvor mange kategorier med PF er i DSM-5?
I DSM-5 så er det 10 kategorier med personlighetsforstyrrelser. Vi kan derfor kalle dette en kategoriell tilnærming. Det er en del svakheter ved å ha en slik tilnærming, og det er disse svakhetene jeg skal gjøre rede for i denne oppgaven.
Hvordan ser man på PF i en kategorisk tilnærming? Hva er konsekvensen ved dette?
Den kategoriske tilnærmingen i DSM-5 behandler PF som bestemte kategorier med skarpe skiller. For å få kategorier så har man dikotomisert variabler, slik at man enten oppfyller kriteriene for en diagnose eller så gjør man det ikke. Dette gjør at man mister nyanser og informasjon som finnes i dimensjoner.
10 PF-kategorier og empirisk støtte. Hvor mange faktorer av kriteriene får man i en faktoranalyse?
De 10 PF-kategoriene i DSM-5 og ICD-10 har ingen empirisk støtte. Faktoranalyser av kriteriene gir mellom 2 til 10 faktorer, men oftest 4 eller 5.
Hva kan man si om skille mellom normale personlighetstrekk og PF?
Det er ingen holdepunkter for kvalitative forskjeller mellom normale personlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser. Det er tilfeldige terskelverdier for hva som skal til for å få en PF-diagnose, slik som 5 av 9 kriterier for Borderline PF. Denne terskelverdien har ikke noe empirisk grunnlag. Det er heller ingen signifikante forskjeller med hensyn til funksjon og symptomer mellom pasienter som har et trekk for lite for en PF-diagnose og de som oppfyller kriteriene for en PF.
Si litt om utfordringen om heterogenitet innenfor kategoriene. Bruk Borderline PF og tvangspreget PF som eksempel.
Et annet problem handler om heterogenitet innenfor kategoriene. Det er ikke slik at det er noen spesifikke kriterier som må være oppfylt for å få en type diagnose, men alle kriteriene har like mye å si. Dette gjør at det er mange ulike kombinasjoner av kriterier man kan oppfylle for å få en diagnose. For eksempel er det 256 måter å få en borderline diagnose på. To pasienter kan også få diagnosen tvangspreget PF uten å ha et trekk til felles, siden man kun trenger fire av åtte trekk. Dette gjør at folk med samme diagnose kan være veldig forskjellige.
Si litt om problemet om høy komorbiditet. Hva er viktig å tenke på som fremtidig psykolog?
Et annet problem omhandler høy komorbiditet. De fleste pasientene (ca. 60%) oppfyller kriteriene for mer enn en PF-diagnose, så det er mye overlapp mellom kategoriene. Dette vanskeliggjør ikke bare behandlingen av den enkelte klienten, men også utviklingen av nye terapier og evalueringen av terapier. Som fremtidig psykolog så er det viktig å tenke på at man har en person med en PF foran seg, og ikke en person med mange ulike personlighetsforstyrrelser.
Hva er en uspesifisert PF og hvor mange pasienter får denne diagnosen? Hvorfor får man en slik diagnose?
Personlighetsproblematikk dekkes ikke godt nok av kategoriene i DSM-5, og derfor får man fort uspesifisert PF. Uspesifisert PF er den mest brukte diagnosen innenfor PF i dag, og denne får ca. ⅓ av pasientene med PF. De fleste pasienter med personlighetspatologi (ca 60%) oppfyller ikke kriteriene for en spesifikk PF-diagnose. Problemer med intimitet, sjenerthet, perfeksjonisme, er eksempler på personlighetsproblematikk som ikke dekkes nok av kategoriene.
Er PF stabile? Hva viser studier? Hva er en mulig forklaring?
PF er per definisjon stabile, men diagnosene har vist seg å være veldig ustabile. En studie viste at mindre enn halvparten (44%) beholdt sin diagnose etter 12 måneder, og etter 10 år var 85% friske. Man ser at Big Five- trekkene er mye mer stabile over tid. En mulig forklaring på dette er at en del av atferden som knyttes til en PF, er egentlig symptomer på underliggende vansker, og ikke personlighetstrekk, slik som selvskading.
Hva tenker klinikerne om kategoriene?
Klinikere er misfornøyde med kategoriene. 80% sier at PF kan bedre forstås som varianter av normal personlighet enn kategoriske sykdomskategorier og at de foretrekker dimensjonelle modeller fremfor de nåværende kategoriene.
Hvorfor er det lavt samsvar mellom klinikere på diagnostisering av PF?
Det er lavt samsvar mellom klinikere, dette handler om at det brukes mye skjønn, og at man derfor kommer frem til ulike konklusjoner. Det er også lavt samsvar mellom klinikers diagnose og strukturerte kartleggingsinstrumenter.
Hva kan vi si om gender-bias med tanke på PF-diagnoser?
Man kan også si at denne tilnærmingen har en gender-bias. Det er noen diagnoser som lettere gis til et av kjønnene, og dette skyldes nok at beskrivelsene ikke er kjønnsnøytrale og passer “bedre” til et av kjønnene. For eksempel så kan det være lettere for menn å få diagnosen narsissistisk PF, og histrionisk PF for kvinner.
Oppsummering
For å oppsummere så ser man at det er en del utfordringer knyttet til denne kategorielle tilnærmingen til personlighetsforstyrrelser, og dette er del av grunnen til at man har fått en alternativ dimensjonell modell for personlighetsforstyrrelse.
