3 - Hvorfor anses kombinasjonen av tvillings- og adopsjonsstudier som den beste måten å undersøke arvelighet på? Flashcards
Innledning - Hvorfor anses kombinasjonen av tvillings- og adopsjonsstudier som den beste måten å undersøke arvelighet på?
I denne oppgaven skal jeg beskrive ideen bak hvordan tvilling- og adopsjonsstudier undersøker arvelighet på.
Hvordan estimerer tvillingstudier arvelighet? Hvor mye gener deler tvillinger? Hva er ideen bak tvillingstudier? Hvordan beregner man arveligheten?
Tvillingstudier estimerer arveligheten ved å måle hvorvidt eneggede tvillinger, også kalt monozygote, er mer like hverandre enn toeggede tvillinger, også kalt dizygote. Toeggede tvillinger deler omtrent 50 % av genene, og identiske tvillinger deler nesten 100% av genene.
Ideen bak tvillingstudier er at hvis eneggede tvillinger er mer lik hverandre på en gitt egenskap enn toeggede tvillinger så beviser dette arvelighet. Det betyr da at hvis toeggede tvillinger er like like hverandre på et personlighetstrekk som eneggede tvillinger, så betyr det at trekket ikke er arvelig. Man beregner arveligheten i tvillingstudier ved å ta to ganger forskjellen mellom korrelasjonen for eneggede- og toeggede tvillinger.
Hvilken antagelse er viktig i tvillingstudier?
I tvillingstudier er antagelsen om likt miljø viktig. Det går ut på at man antar at miljøet man har opplevd er like likt for både eneggede- og toeggede tvillinger. Hvis eneggede og toeggede tvillinger ikke vokser opp i et like likt miljø, og de eneggede tvillinger er mer like, så kan grunnen til at de er mer like være fordi de har opplevd et likere miljø enn de toeggede, heller enn det faktum at de har mer gener til felles.
Hvordan fungerer adopsjonsstudier?
I adopsjonsstudier kan man undersøke korrelasjonen mellom adopterte barn og deres adoptivforeldre, som de ikke deler noen gener med, og korrelasjonen mellom biologiske foreldre, dersom man vet hvem disse er. Positive korrelasjoner mellom adopterte barn og deres adoptivforeldre indikerer miljøpåvirkninger på personlighetstrekk. Mens positive korrelasjoner mellom adopterte barn og deres genetiske foreldre indikerer genetisk påvirkning.
Hva er en fordel med adopsjonsstudier?
En fordel med adopsjonsstudier er at man ikke behøver antakelsen om likt miljø, noe som må være til stede i tvillingstudier. Det er likevel noen problemer med adopsjonsstudier.
Hva er problemene med adopsjonsstudier?
Det ene problemet ligger i antakelsen om representativitet. Adopsjonsstudier antar at adopterte barn, deres biologiske foreldre, og adoptivforeldre er representative for befolkningen generelt. Adopsjonsstudier antar at par som adopterer barn er like par som ikke adopterer barn. Flere studier har bekreftet antagelsen om representativitet holder for blant annet personlighet, kognitive vener, sosioøkonomisk status og utdanningsnivå.
Et annet potensielt problem med adopsjonsstudier er selektiv plassering. Dersom barn blir plassert i hjem med adopsjonsforeldre som er like deres biologiske foreldre kan det påvirke korrelasjonen. Heldigvis ser det ut til at dette ikke er et problem i faktiske studier.
Hvorfor er kombinasjonen av tvilling- og adopsjonsstudier den beste atferdsgenetiske forskingsmetoden? Hva er problemet med denne metoden?
Kombinasjonen av tvilling- og adopsjonsstudier anses som den beste atferdsgenetiske forskingsmetoden. Det går ut på at man da studerer eneggede tvillinger som har vokst opp atskilt fra hverandre. Dette er fordi korrelasjonen mellom tvillingene kan dermed tolkes dirkete som en arvelighetsindeks. Hvis eneggede tvillinger som er vokst opp atskilt viser en korrelasjon på +0.65 for en spesifikk personlighetskarakteristikk, så betyr det at 65 prosent av de individuelle forskjellene er arvelige. Problemet med denne type studie er at det er veldig sjeldent at eneggede tvillinger vokser opp atskilt, i tillegg til at de kan være vanskelig å finne.