4 - Gjør rede for Henry Murrays motivasjonsteori. Flashcards
Innledning - Gjør rede for Henry Murrays motivasjonsteori. Hva definerer han behov som? Og hva gjør behovene med oss?
Henry Murray var en av de første forskerne som utviklet en moderne teori om motivasjon. Henry Murray definerer et behov som et potensiale eller beredskap til å reagere på en bestemt måte under visse omstendigheter. Han sa at behov organiserer vår persepsjon og får oss til å se det vi ønsker eller trenger å se.
Gi et eksempel med hva Murray sier om en person med stort maktbehov. Hva mente Murray at behov er, og hav skjer når vi tilfredsstiller disse? Hva er det som er tilfredsstillende? (berg-og-dal-bane)
For eksempel en person med et stort maktbehov, vil kanskje til og med se hverdagslige sosiale situasjoner som muligheter til å bestemme over andre. Behov organiserer også handlinger ved å få en person til å gjøre det som er nødvendig for å tilfredsstille behovet.
Murray mente at behov er spenningstilstander, og å tilfredsstille et behov reduserer spenningen. Men det er prosessen med å redusere spenningen som er tilfredsstillende og ikke den spenningsløse tilstanden i seg selv. Dette kan forklare hvorfor vi oppsøker situasjoner som øker spenningen slik som en berg-og-dal-bane.
Hvordan systematiserte Murray menneskelige behov?
Murray foreslo en liste over grunnleggende menneskelige behov. Alle behovene er assosiert med spesifikke ønsker eller intensjoner, et bestemt sett med følelser og spesifikke handlingstendenser, og hvert behov kan beskrives med et trekknavn.
Hva sier Murray om behovshierarki?
Alle mennesker har ifølge Murray et unikt behovshierarki. Individets behov kan tenkes å eksistere på forskjellige nivåer av styrke. For eksempel så kan en person kan ha et høyt behov for dominans, et gjennomsnittlig behov for tilhørighet, og et lavt behov for oppnåelse. Hvert behov interagerer med de andre behovene individet har. For å illustrere dette kan man tenke seg en person som har et høyt behov for dominans. For dette individet vil det være en stor forskjell på atferden til personen om den i tillegg har et høyt eller lavt behov for tilhørighet.
Hva slags nivåer deler Murray behov inn i?
Behov kan også deles inn i state nivåer og trekk nivåer. State nivåer for behov referer til en persons nåværende menge av et spesifikt behov som kan svinge med spesifikke situasjoner, de er altså situasjonsavhengige. For eksempel, en person som feiler på en oppgave kan oppleve en kraftig økning i oppnåelses motivasjon. Trekk nivåer av behov refererer til det å måle en persons gjennomsnittlige tendens, eller set-point, på det spesifikke trekket. Tanken er at mennesker skiller seg fra hverandre i deres typiske eller gjennomsnittlige mengder av spesifikke behov.
Hva sier Murray om miljløet?
En annen viktig komponent for Murray sin personlighetspsykologi var en spesifikk måte å tenke om miljøet. Ifølge Murray er det elementer i miljøet som påvirker en persons behov. Når man for eksempel skårer høyt på tilhørighet så er man sensitiv for sosiale aspekter ved omgivelsene, slik som hvor mange som er til stede, hvordan de interagerer og om se vennlige ut.
Hva mente Murray med press? Og hva er alfa- og betapress?
Han brukte uttrykket press for å referer til behovsrelevante sider ved miljøet. Et behov vil ikke påvirke en persons atferd uten et relevant miljø. Han introduserte også en forestilling om at det er et såkalt ekte miljø, også kalt alfapress, og et oppfattet miljø, også alt betapress, som er virkeligheten slik man oppfatter den. Her vil behov påvirke tolkningen av en situasjon. Om to personer med ulike behov for tilhørighet ser en fremmed smile til dem, vil de kunne tolke et smil som vennlig eller ironisk avhengig av ens behov.
SI litt om Murray og appersepsjon, og TAT.
Murray mente at en persons behov påvirker hvordan han eller hun oppfatter miljøet eller en situasjon, særlig når situasjonen ikke er entydig. Appersepsjon handler om fortolkningen av miljøet og betydningen av hva som skjer, det vil si at hvis man vil vite en persons motiver, kan vi spørre personen hvordan vedkommende tolker situasjoner, spesielt når situasjonen er tvetydig. Dette førte til en utvikling av TAT (Thematic Apperception Test). Her blir tvetydige svart-hvitt bilder presentert for en deltaker, og de blir spurt “fortell meg hva som skjer på bildet”. Man antar dermed at en person projiserer sine nåværende behov i tolkningen av bilde. Den opprinnelige TAT har blitt revidert noen ganger, og inneholder nye og reviderte bilder.
