1 - Gjør rede for de fire hovedmetodene som psykologer bruker for å kartlegge personlighet. Flashcards
Hva er de fire hovedmetoder som vi bruker for å kartlegge personlighet?
Vi har fire hovedmetoder som vi bruker for å kartlegge personlighet. De fire metodene er selvrapportering data (S-data), observatør-rapportering data (S-data), test-data (T-data) og livsutfall data (L-data).
Hva er S-data? Og nevn hvordan det kan skaffes.
Den mest åpenbare og mest bruke metoden for å skaffe informasjon om personlighet er selv-rapporterings data (S-data), altså den informasjonen en person avslører og forteller selv. Selv-rapporterings data (S-data) kan skaffes på flere ulike måter, inkludert intervju, spørreskjema og periodiske rapporteringer.
Hva slags former for S-data skiller vi mellom?
Vi skiller mellom to former for S-data, ustrukturerte og strukturerte personlighetstester.
Hva består ustrukturerte tester av? Og gi eksempler på slike spørsmål.
Ustrukturerte tester består av åpne spørsmål, for eksempel «fortell meg om de festene du liker best». Et godt eksempel på en slik test er «the Twenty Statements Test», som består av 20 påstander hvor det kun står «jeg er…» og så skal deltakeren fylle ut påstandene. Slike metoder krever kodingsskjemaer som psykologene kan bruke for å skåre og tolke svarene som deltakeren har gitt.
Hva består strukturerte tester av? Og gi eksempler på slike spørsmål.
Mer vanlig enn ustrukturerte spørreskjemaer er strukturerte spørreskjemaer.
Strukturerte tester eller spørreskjemaer består av spørsmål der adjektiver eller påstander er forhåndsbestemt, og svaralternativer er gitt. For eksempel kan et spørsmål være: «Jeg liker store fester», og svaralternativene kan være ja eller nei, eller en skala fra 1 til 7, som der 1 er «veldig uenig» og 7 er «veldig enig». Denne typen skala kalles for en Likert skala.
NEO PI (NEO Personality Inventory) er et godt eksempel på en svært mye brukt selv-rapporterings metode.
Hva er fordelene med S-data?
Det er flere gode grunner til hvorfor man benytter denne metoden. Alle individer har tilgang til informasjon om seg selv som ikke andre har, slik som tanker, følelser, antagelser og fantasier. Man kan få mye informasjon gjennom selv-rapportering, og det er relativt enkelt å innhente data.
Hva er ulempene med S-data?
Men S-data har også noen begrensinger. Mennesker er ikke alltid ærlige når de skal svare på spørsmål, spesielt hvis spørsmålene omhandler ukonvensjonelle opplevelser. En annen svakhet er at mennesker kan mangle innsikt. I tillegg kan noen spørsmål tolkes forskjellig avhengig av personlighetstrekk.
Hva er O-data, og hvem er kilder til dette?
Observatør-rapporterings data er informasjon gitt av en person om en annen person. Potensielle kilder som kan gi informasjon er familie, venner, lærere og andre bekjente. Man kan også bruke profesjonelle observatører, altså fagpersoner.
Hva er fordelene til O-data?
Som med andre metoder har O-data både fordeler og ulemper. Noen av de sentrale fordelene er at observatør rapportering gir tilgang på informasjon man ikke får gjennom andre kilder, som for eksempel hva slags inntrykk personen gjør på de rundt hen. Det kan også tas i bruk flere observatører på samme individ i motsetning til en selv-rapportering hvor det kun er en person som rapporterer. Dette gjør det også mulig å vurdere enigheten blant observatørene, også kalt inter-rater reliabilitet. Vanligvis vil man oppnå mer valid og reliabel vurdering av personlighet når man bruker flere observatører.
Hva er forskjell på naturalistisk og kunstig observasjon? Hva er fordeler og ulemper med dette?
Vi skiller mellom observasjon i naturlige og kunstige omgivelser. I naturalistisk observasjon er observatører vitne til og registrerer hendelser som skjer i det vanlige livet til deltakeren, det kan for eksempel å observere et barn en dag i barnehagen. Naturalistisk observasjon gir forskere fordelen av å kunne sikre informasjon i en realistisk kontekst av en persons hverdag. Observasjon i eksperimentgenererte situasjoner har fordelen av å kontrollere forhold og fremkalle den relevante atferden, men dette kommer på bekostning av at det sannsynligvis ikke er en realistisk hverdagslig situasjon. Det er ingen metode som er perfekt for alle formål, man må vurdere hva som er best egnet i ulike tilfeller.
Hva er T-data? Hva er ideen bak? Gi et eksempel på en slik situasjon.
Test data er informasjon innhentet gjennom standardiserte tester eller testsituasjoner. I disse målingene blir deltakerne plassert i en standardisert situasjon der de blir testet. Ideen bak dette er å teste om forskjellige mennesker reagerer ulikt på identiske situasjoner. Situasjonen er laget slik at den fremkaller atferd som kan være indikatorer for personlighet. Et eksempel på dette kan være en situasjon der er gruppe skal samarbeide om en oppgave, og så ser man på hvem som tar lederrollen.
Hva er ulempen med T-data (i en eksperimentsituasjon)?
Denne metoden har også sine fordeler og ulemper. Noen svakheter kan være at deltagerne kan forsøke å gjette hvilke trekk som skal måles og kan dermed prøve å danne et bilde og et bedre inntrykk av seg selv. Det er også vanskelig å sjekke at deltakeren opplever situasjonen lik som de som testlederen. Situasjonene er også interpersonlige og deltakerne kan påvirkes av eksperimentørene til å oppføre seg annerledes. For eksempel så kan en omgjengelig testleder fremkalle mer samarbeid hos deltakeren, enn en mer kald eller nøytral testleder.
Hva er fordelen med T-data (i en eksperimentsituasjon)?
Men T-data er likevel en viktig kilde til personlighets informasjon. Man kan lage situasjoner som framkaller atferd som kan være vanskelig å observere i hverdagen, og i tillegg så man kontroll over testsituasjonen og dermed også en del faktorer som kan påvirke deltakeren.
Si litt om mekaniske måleenheter som T-data. Og si noe om fordel og ulemper.
På grunn av teknologisk utvikling så har det kommet flere mekaniske måleenheter som vi kan bruke for å samle inn T-data. Et eksempel på et slikt instrument er en aktigraf, som brukes for å måle aktivitet. Noen av fordelene med å bruke mekaniske instrumenter er at man får data som ikke er biased av menneskelige observatører, og man kan bruke flere av instrumentene i naturlige omgivelser. En ulempe med dette er at det er relativt få personlighetstrekk som kan måles med denne typen instrumenter.
Si litt om fysiologiske data som T-data. Og si kort noe om fordel og ulemper.
Man kan også ta i bruk fysiologiske data for å få informasjon om en persons aktivering, reaksjon og prosesseringshastighet og hvordan en person reagerer på stimuli, og alt dette er potensielle indikatorer på personlighet. Eksempler på slike fysiologiske mål er hjerterate, blodtrykk, muskelspenning og hjernebølger. Man kan bruke fMRI for å måle hvilke deler av hjernen som er aktive i bestemte situasjoner. Fordel med å bruke fysiologiske data er at de er objektive og det er vanskelig å fake responser. Men en ulempe med det er at måles i kunstige laboratoriesettinger.
