9 New Public Governance og ledelse i offentlig sektor Flashcards
Styringsregimer i bevegelse
Tre overlappende styringsregimer:
(Prinsipper for styring definert og utøvd gjennom styringsinstitusjoner)
1945-1980 Tradisjonell offentlig administrasjon
Utvikling av lover, regler og retningslinjer
Hierarkisk orientert
Styrking av byråkratiet som utøvende ledd
Som tjener politikere
Fra 1970-tallet: New public management
Mål - og resultatstyring
Strukturell fristilling
Konkurranseutsetting
Fra 1990 tallet: New public governance
–> New public governance – samstyring:
Sterkere integrering med grensekryssende samarbeid og samskaping
Ulike aktører samarbeider i et ikke hierarkisk forhold.
Styrings- og koordineringsmekanismer
Governance (post- NPM)
Governance som begrep fra 1990-tallet. Fra government (steerung) til governance
Utviklet innhold og fokus over tid.
1 generasjon: påvise styringsform i forhold til markedsstyring og hierarkisk styring
2 generasjon: betingelser for og implikasjoner
3 genereasjon: bidrag i retning av samskaping og innovasjon
I dag er begrepet å finne i ulike disipliner og illustrerer nye samarbeidsløsningen i utviklingen av policy.
Samstyring/nettverkstyring er de mest brukte norske begrepet for governance.
Hvorfor dreining?
“samarbeid er en nødvendighet for å løse komplekse problemenen som samfunnet står overnfor i dag. Det er rimeligere enn marked og konkurranse, skaper økt læring på tvers av organisatoriske grenser samtidig som det øker evne til innovasjon”.
“demokratiske fortrinn med en mer nedenfra og opp tilnærming. Søkes etter nye tiltak for åpenhet, innsyn og deltakelse. Accountability – ansvarlighet er et viktig stikkord”.
Ensidig fokus på service og kvalitet innenfor NPM – behov for mer helhetlig syn på livskvalitet – public value.
Kjennetegn ved samstyring
Public policy making and implementation through a web of relationships between government, business and civil society actors (Kljin and Skelcher 2001)
Gjensidig avhengighet
- Frivillig deltakelse
- Aktører bidrar med ulike ressurser
- Likeverdihet
Dialog og forhandlinger
- Finne løsninger som oppfattes som legitime for partene
- Styring skjer da gjennom mykere virkemidler – indirekte styring
- Samarbeidende motstand – ikke nødvendigvis enighet
Planlagt og målrettet aktivitet
- Virkemidler, strategier og koordinering (slik som i en organisasjon)
- Skjer innenfor ulike struktuter og ulike formaliseringsgrader
- Roller, lederskap og makt har også betydning innenfor disse strukturene
Samstyring
Som nytt styringsverktøy;
Gir tilgang til flere ressurser
Skaper handlingsrom for andre løsninger
Kan skape uklare maktforhold, men også mer deltakelse
Kan bidra til delt ansvar, men også uklare arbeidsforhold
Kan utfordre de folkevalgtes rolle
Empirisk uttrykk: styringsnettverk
Involverer kun
Offentlig sektor
- Involverer kun ett nivå:
Interkommunalt
Samarbeid
Interkommunale
selskaper
- Involverer flere nivåer:
Samarbeid
Innen eks.
Infrastruktur,
NAV, helse
Involverer flere sektorer
- Involverer kun ett nivå:
Prosjekter eller
Komiteer
Partnerskap,
OPS eller AS
- Involverer flere nivåer:
Regionale
Utviklings-
programmer/
strategier
Hvorfor etableres slike løsninger?
To forklaringsmodeller:
Instrumentell forklaringer:
Nytteverdig for strategiske aktører
Effektivt virkemiddel for å nå individuelle mål
Maksimering av egeninteresse
Normbaserte forklaringer:
Ofte komplekse samfunnsutfordringer som ikke har åpenbare løsninger. Tro på prosesser skaper rom for å finne løsninger sammen, skape endringer og danne nye forståelser av situasjonen/problemet.
Løsningene ligger i det kollektive møtet mellom aktørene
Historiske og verdimessige forklaringer (vi velger det som er passende)
Samstyring og representativt demokrati
Tradisjonelt; parlamentariske styringskjede
Det suverene folk (grunnlag for politisk autoritet), regjering (utøvende), storting (lovgivende), og forvaltningen (iverksettende)
Forusetter at alle ledd skal fungere i tråd med dette
Samstyring
Desentralisering og overføring av oppgaver
Samstyring skjer på siden av den hierarkiske struktur
Undergraver det parlamentariske system ved at politikk formes og iverksettes av ulike aktører
Er samstyring udemokratisk?
Ja – hvis demokrati betyr å realisere den demokratiske styringskjede
Nei – hvis et representativt demokrati kan iveratas på andre måter enn kun gjennom den parlamentariske styringskjeden.
- Økt demokratiske deltakelse: borgere mer aktiv rolle i samfunnsstyring ut over det representative demokrai
- Økt interaksjon mellom forskjellige styringsenheter - økt koordinering
- Bedre håndtering av komplekse samfunnsproblemer gjennom flere ressurser
Demokratisk eller udemokratisk avhenger av hvordan styringen er koplet til det representative demokrati
Demokratikriterier for samstyring
Demokratisk legitimitet
Legitimitet: borgere aksepterer offentlige beslutninger og handlinger, også når det går på tvers av deres interesser og mål = istitusjonell tillit
Legitimitet <–> demokrati
- Legitimitet forutsetning for demokrati, demokrati er en legitimitetskilde
To (tre) sentrale legitimiteskilder i demokratier
- Input legitimitet: Demokratiske standarder i politiske prosesser. Kobling politikk – befolkning
- Output legitimitet: resultater og effekter i forhold til forventninger og målsettinger
- Throughput legitimitet: prosessen og spesielt Åpenhet og gjennsiktiget
Kontroll
Økt fragmentering = behov for mer kontroll
Insitusjoner for kontroll (eks Riksrecisjonen)
- Forvaltingsrevisjoner
- Kontrollutvalg/ revisjon i kommunene (kommunalt kontrollsystem)
- Kontrollsystem tilpasset løpende drift internt i kommunen
Kontroll av samstyringsprosesser er mer komplisert
- AS-regulert gjennom aksjelov – ikke tilpasset ansvar knyttet til demokrati
- Eierstrategier - økning i omfang
- Eierskapsmeldinger - økning i omfang
- Forutsetter bevissthet rundt åpenhet, etikk og debatt rundt demokratiktiterier
Ledelse
Ulike tilnærminger på ledelse:
Ledere har stor betydning
Ledere har minimal betydning
Hvilken betydning har ledelse under ulike betingelser?
Her: Administrativ ledelse – ikke politisk ledelse
Eks: kommune direktør, kommunalsjef, virksomhesleder, dagleder
Ledelsesteorier (eksempel)
Teorier om lederens personlige og individuelle egenskaper:
- Søk etter allmengyldige personlighetstrekk
- Lederen bidrar til effektivitet
- Lederens egenskaper har helt avgjørende betydning for organisjonen
- Stogdill 1974, Buch og Vanebo 2003
Teorier om ledelse som ivaretakelse av sentrale organisasjonsfunksjoner:
- Lederen bidrar til å ivareta organisasjonsfunksjoner
Entreprenørskap og produksjon
Administrasjon og integrasjon
- Lederskap må sees i sammenheng med lederfunksjoner
Strand 2003, Cameron og Quinn 2013
Teorier om ledelse som symbol:
- Kritisk til ledertro
- Svak sammenheng mellom ledelse og resultater i organisasjonen
Lederne er like
Handlingsrom begrenset
Kan ikke påvirke omgivelsene
- I beste fall kun en symbolsk effekt. Kan fortolke og gi mening til virksomheten.
- Pfeffer 1997, Pfeffer og Salancik 1978)
Rolleteori og kompetanse:
- Sammenheng rolleinnehaver og forventninger – sosial kompetanse
- Lederen som kreativ rollespiller som fortolker spilleregler og har kløkt og forhandlingsevne
- Fokus på lederens kompetanse og personlige nettverk
Vurderinger og praktisk fornuft
- Hollis 1994, TSui 1994
