2 Sentralnivået og relasjon til andre styringsnivåer Flashcards
Kompetanseområder arbeidsoppgaver: STATSNIVÅ
Storting:
Bevilge penger
Gi lover, herunder bestemme skattesats
Bestemme politisk kurs (gi politiske føringer)
Kontrollere forvaltningen (kontroll og konstiusjonskomiteen, ombudsmann for forvaltningen)
Regjering:
Iverksette Stortingets vedtak
Utarbeide forsalg til Stortinget
Departementene: Hvert fagdepartement har ansvar for:
Forberede saker til – og gjennomføre vedtak truffet i Storting og regjering
Treffe vedtak i enkeltsaker – delegert myndighet. Bl.a. Utarbeide forskrifter til lover.
Administrere og organisere underliggende etater knyttet opp til departementene
(Ulike direktorater, Tilsyn (helsetilsynet), Foretak ( sykehusene)
Regjering med departementer
Kollegialt organ:
Enkeltstatsråden har ansvar for beslutninger
Ledes av statsminister
16 departement + staministerens kontor
18 statsråder + STATSMINISTER
Statsråder - må ha stortingets tillit (ikke uttrykt mistillit) som leder for departementetet
Departementene også kalt «regjeringskontorene» forbereder saker for regjeringens medlemmer og regjeringen. Det er stor variasjon i departementenes stabilitet:
-Enkelte departementsområder er utsatt for stor turbulens
Næring, industri, skipsfart og håndverk: administrasjon, fornyelse og modernisering; arbeid; kirke og kultur; utdanning, undervisning, forskning og kunnskap; innvandring og integrering.
-Andre områder er langt mer stabile:
Finans, forsvar, utenriks og landbruk.
Stataministerens kontor ledes av statsministeren, mens departementens ledes vanligvis av en statsråd.
-Unntak er: UD (utenriksminister og utviklingsminister), NFD (næringsminister og fiskeriminister), KD (kunnskaps og integreringsminister og forsknings og høyere utdanningsminister), og KMD (kommunal og moderniseringsminister og distrikts og digitaliseringsminister).
Alle vestenlige saker forberedes av adminstrasjonen i departementet.
Ansatte i departementer:
Politikk:
Statsråd
Statssektretær (1-3)
Politiske rådgivere (1-2)
Forvaltning:
Departemenstsråd
Ekspedisjonssjef: leder av en dep.avdeling
Avdelingsdirektør
Underdirektør
Rådgiver/Førstekonsulten (saksbehandlere)
Direktorater
Statlige organer med sentrale oppgaver som utøver myndighet
ikke departementsavdeling
frittstående, men ikke selvstendige
Hvorfor direktorater: behov for organer som ivaretar statens ansvar, nøytralpolitisk, faglig uavhengig.
024: 71 direktorater (ca 20000 ansatte)
Departement vs. Direktorat
Departementer er ”Statsrådens faglige - politiske
sekretariat”
Departementer har en rekke underliggende organ
under seg. Statsråden administrerer og
organiserer disse.
”Direktorat”; Alle sentraladministrative
funksjoner utenfor departementene (dir, tilsyn,
verk osv)
Arbeidsdeling Indre vs. Ytre sentralforvaltning
(sentralledelse).
Direktorater - rutine, departementer -
faglig/politisk sekretariat men partipolitisk nøytralt
Ulike tilknytningsformer i staten:
Forvaltningsorgan i sentraladministrasjonen
Departement:
- Finans, olje- og energi, kunnskapsdepartement
Direktorat/tilsyn:
- NAV, veg- , luftfarts- tilsynet, skatte direktoratet
Forvaltningsbedrift:
- Statens pensjonskasse, statens kraftverk og statsbygg
Statseide selskaper (selvstendig rettssubjekt)
Særlovsselskap:
- Vinmonopolet, Norsk tipping, innovasjon Norge, regionale helseforetak
Statsforetak:
- Statsskog SF, Statskraft SF, SIVA SF
Stats AS (100% statlig eid) :
- NRK, Posten Norge, Avinor, Flytoget, Nasjonaltheateret
Deleid AS (minst 50% statlig eid):
- Equinor, Telenor, Rogaland teater
Kategorisering av selskapene
Basert på statens mål som eier er selskapene delt inn i to kategorier:
Kategori 1 inngår selskapene der staten har mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Selskapene i denne kategorien opererer primært i konkurranse med andre.
kategori 2 inngår selskapene der statens mål er bærekraftig og mest effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Selskapene i denne kategorien operer primært ikke i konkurranse med andre.
Staten på regionalt nivå
Direktorater (For eksempel NAV – Rogaland),
Ulike etater (Politi)
Ulike tjenester (Spesialitshelsetjenesten)
Tilsynsordninger (Statsforvaltningen)
* Mer om Statsforvalteren neste forelesning
Regionale foretak
Helseforetak
Eget rettssubjekt med egen handlingsevne rettslig
og økonomisk (Svarer for egen økonomi)
Arbeidsgiveransvar
Eget styre og daglig leder
Ansatte ikke statstjenestemenn
2002: Fem regionale helseforetak
2009: Redusert til fire (RHF Nord, RHF Midt, RHF
Vest og RHF SørØst)
MEN:
▪ Staten er eneeier
▪ Staten hefter for økonomi (kan ikke gå
konkurs)
Oversikt over landets helseforetak - regjeringen.no
Styring av helseforetakene
Oppdragsdokument fra
Helse- og
Omsorgsdepartementet til
HELSE VEST RHF
-Aktivitet
-Budsjettrammer
-Mål for virksomheten
Foretaksmøter (HOD –
Helse Vest RHF) 2 ganger i
året
Styringsdokument fra HELSE
VEST RHF til helseforetakene
(eks. Helse Stavanger HF)
Helse Vest RHF har ansvaret for å drive spesialisthelsetenesta:
-Sogn og fjordane
-Hordaland
-Rogaland
Tjenesten omfatter de offentlige sykehusene, psykisk helsevern, rusbehandling og avtaler med private – men de har også mange andre oppgaver.
Prosedyrer i statsforvaltningen
Saksbehandling
Budsjett- og økonomisystem (mål- og resultatstyring)
Revisjon
Lønns- og personalsystem
Planlegging og utredning
Mål- og resultatstyring
1.Formulering av klare, konsistente og konkrete mål
2.Rapportering av oppnådde resultater
3.Resultatoppfølging
Grunnleggende styringsprinsipp i staten
- Innebygd spenning mellom autonomi, styring og desentralisering
Forankret i bevilgningsreglementet og reglementet for økonomistyring i staten.
Statsbudsjettet er fastlagt gjennom bevilgningsreglement: skal omfatte statsinntekter og –utgifter i ett budsjettår.
Alle deler av statsforvaltningen er trukket inn i budsjettarbeidet.
Statsbudsjett basert på rammebudsjettering.
- De prioriterer områder, fastsetter ramme, fordeler på departement.
- Departement setter mål og resultatkrav og indikatorer for underliggende virksomheter.
- Presiseres gjennom tildelingsbrev.
Revisjon: etterkontroll av vedtak som er gjort (Forvaltningsrevisjon)
Planlegging og utredning
Planlegging og utredning er aktiviteter knyttet til framtiden
- Konsekvenser og handlingsalternativer
Konsekvensutredning: analyse og vurdering av foreslåtte beslutninger
Utredninger (kan skje ut fra ulike nivåer)
- Avgrenset som et prosjekt (utredningsutvalg + utredningsinstruks)
- Munner ut i et dokument (gjerne NOU)
Planlegging gjennom:
- Regjeringens langtidsprogram (st.mld hvert 4. år)
- Sektorplaner (eks. nasjonal transportplan)
- Strategisk planlegging (den enkelte virksomhet)
