6 EU - forvaltningens betydning Flashcards
Kopling mellom norsk forvaltning og EU
Norge er ikke medlem av EU, men utenforlandet med tettest integrasjon
Etterhvert som det har blitt tettere og mer omfattende europeisk integrasjon - har norsk forvaltning gitt tettere og mer forpliktende europeisk deltakelse
Dilemma
Harmonisering
- Tett kopling av forvaltning over styringsnivå (flernivå)
- Behov for harmonisering av nasjonal politikk mot en felles standard
Nasjonal kontroll
- Harmonisering utfordrer nasjonal kontroll over administrasjon og politikkutvikling
Hvordan skal forvaltningen opptre i en styringssituasjon der den inngår i en tettere europeisk administrativ orden?
Norge – EU samarbeid
EØS-avtalen 1994 – ny form for europeisk samarbeid for Norge
- Etter EU-nei, så har dette vært bærebjelken i relasjonen
- Kjernen i EØS-avtalen er EUs prinsipper om de fire friheter. Det vil si fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital
- Dynamisk avtale – endrer seg etter lovgivning i EU
- Åpner ikke for politisk deltakelse men adm. Deltakelse i ulike stadier av EUs lovgivningsprosess.
- Norske byråkratier kan delta i ekspertgrupper, komiteer og prosjektgrupper
Sektoravtaler på saksområder = over 70 ulike avtaler
Norge – EU samarbeid
Konsekvens:
Politisk er Norge på sidelinjen
Administrativt er Norge i stor grad involvert i beslutningsprosesser
Politisk-administrativ utfordring:
Nasjonale direktorater underlagt to administrative ordner:
- Felles europeisk administrasjon
- Nasjonal administrasjon
“Direkte iverksettingsmyndighet”:
- EU-kommisjon henvender seg direkte til direktoratene når EU-lovgivning skal praktiseres
- Utenom “tjenstevei” via overordnede departement
- Trondal og Kûhn agrument:
“Direkte iverksettingsmyndighet” gjelder også departementsansatte.
Utfordrer nasjonal politisk styring av forvaltningen
Hvorfor er det slik?
Organisatoriske trekk ved forvaltningen
Forklarer
Hvordan EU påvirker atferd i depatemnetene, og i siste instans nasjonal politikk.
Kombinasjonen av sammenfallende strukturer
Gir tett kopling av fagnettverk på tvers av styringsnivåer
- Betyr at organisering etter formålsprinsipp forsterker EUs innflytelse i nasjonal sentralforvaltning
Gir en løs kopling mellom byråkrater og politisk ledelse
- Betyr at byråkrater på lavere nivå er tettest koplet på EU-arbeidet
Gir byråkrater i statsforvaltningen “to hatter”
- Betyr at byråkrater både forsøker å ivareta EU-reglenes krav og nasjonal politiske ønsker.
Utvikling over tid i relasjon EU – Norge
Stabilitet i sentralforvaltningens organisatoriske struktur samt Norges tilknytningsform til EU
Men…
- Økt samhandling mellom fagdepartementer og EU nivå (1996-2006). Nå stabilt
- Reflekterer EU-arbeidets «normalisering» i departementene.
- Jevn nedgang av koordinering av EU-relaterte saker gjennom formelle strukturer
- Reflekterer at EU-arbeidet blir en del av departementenes regler og rutiner
- Tjenestemenn på lavere nivå økt sin interaksjon med EU. Gir økt samhandling mellom overlappende fagområder.
- Reflekterer økt omfang av avtaleverk og sementering av EU-arbeidet i sentralforvaltningen