1 Politiske og administrative systemet Flashcards
Offentlig politikk og administrasjon
Politikk:
Fordeling av goder og byrder i et sosialt system ved hjelp av makt (staten = maktmonopol jrf Weber)
Administrasjon:
Hvordan politiske beslutninger fattes og hvordan forvaltningsapparatet (nasjonalt, regionalt og lokalt) er organisert og virker, er et viktig fokus for fagområdet offentlig politikk og administrasjon
Norge som enhetsstat
ENHETSSTAT – Hele landet styres fra en sentral regjering. finnes lokale maktrom (for eksempel kommune) avledet statsmakt: oppgaver som gis kommunen via lov
av sentralmakten (stat).
Eks Norge, Frankrike, Storbritannia
FØDERASJON
Landet er delt inn i delstater, som har selvstyre men må også følge felles nasjonal regjering (Delvis autonome). Utøvende og lovgivende makt er delt
mellom delstatene og et sentrum (nasjonal regjering)
Eks USA, Tyskland, Sveits
KONFØDERASJON
Landet samarbeider i løst statsforbund – suvereniteten er knyttet til hver enhet (hver stat bestemmer selv)
Kreves enighet mellom alle for å ta store beslutninger.
(vanskelig å finne – EU nærmest
eksempel)
Representativt demokrati med maktfordeling
Parlamentarisme:
Parlamentet er maktbase
Den parlamentariske styringskjeden baseres på maktfordelingsprinsippet:
Makt utgår fra folket
Makt er tredelt: - bevilgende, utøvende og dømmende
Negativ parlamentarisme:
Enhver regjering må til enhver tid ha stortingets tillit (styrer helt til det vedtas eksplisitt mistillitsvotum alt. Kabinettspørsmål)
Forvaltningens plass i den parlamentariske styringskjeden
Forberede saker:
NOU: regjeringen eller et departement setter ned et utvalg som utreder ulike forhold i samfunnet
St.melding: regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten forslag til vedtak
Propsisjoner: blir brukt når regjeringen ber Stortinget om å fatte bestemte vedtak (stortingsvedtak (S), lovvedtak (L) og (LS)
Iverksette vedtak:
Forskrifter til lov
Rundskriv til kommuner
Konkret økonomiforvaltning
Enkeltbeslutninger
Instruksjoner
Politikk versus forvaltning
Offentlig forvaltning:
All statlig og kommunal virksomhet innen offentlig sektor som IKKE foregår gjennom vedtak i politiske valgte organer eller ved rettslige avgjørelser i domstolen
Er skikkelinjene klokkeklar?
Hva er politikk og hva er forvaltning?
Hva er fagvurderinger og hva er politiske vurderinger?
Utøver administrasjonen politikk?
Byråkrati og forvaltning:
Byråkrati er en særegen organisasjonsform basert på Webers idealtypiske modell:
Lega-rasjonell autoritet
Preger forvaltningen i Norge
Forvaltningsprinsipper
Tradisjonelt basert på Max Webers legal-rasjonelle maktform (med lov skal landet bygges, med rutiner skal lover implementeres)
Det nøytrale byråkrati:
Spesialisering: spesialiserte oppgaver, kunnskap og kompetanse
Arbeidsdeling: klar oppgavefordeling
Hierarkisk inndeling: autoritet knyttet til formell, ikke-arvelig posisjone og ikke til person. Følge tjenestevei
Ideen er at forvaltningen er effektive, profesjonelle, nøytrale og lojale i forhold til enhver skiftende regjering. En politisk leder må kunne stole på sitt ”sekretariat”
“Den forvaltningsansattes balanserende roller”
Politisk lojalitet:
Lojale og konstruktive medspillere ut fra prinsipp om flertallsstyret
Partipolitisk nøytralitet:
Redskap for hvilken som helst regjering. Demokratisk fellesressurs som ikke skal favorisere partitilhørlighet.
Faglig uavhengighet:
Beslutninger skal tas på faglige premisser- vitenskapelig basert kunnskap.
Rettsstatsverdier:
Rettigheter og krav om likebehandling, forutsigbarhet, upartiskhet og likhet for loven.
Andre sentrale prinsipper som har blitt stadig viktigere:
Åpenhet og responsivitet, berørte parter og interesser skal høres, omstilling og fornøyelse, økonomisk effektivitet.
Forklaringer på forvatningsansattes handlemåte
Organisasjonsstruktur
- Prosedyrer styrer ansattes atferd (presisering av org. Struktur)
- Systematisk og planlagt forenkling påvirker ansattes behov for forenkling
- Størrelse påvirker kapasiteten til de ansatte
- Horisontal/vertikal spesialisering styrer hvordan ulike saksområder/ansvarsområder deles opp
- Hierarkisk versus nettverksforvaltning påvirker ansattes handlemåter
Organisasjonsdemografi:
- sammensetning av de ansattes kompetanse
Organisasjonsstedet:
- Lokalisering og fysisk utforming
Institusjonalisering:
- Uformelle normer og praksiser som uttrykker verdier
og forventninger.
Velferdsstaten
- En stat hvor borgernes velferd er et formulert mål for det offentlige og hvor staten treffer tiltak for å nå dette målet (Else Øyen 1992)
- Statlig ansvar for borgernes velferd et relativt sett nytt historisk fenomen- skjøt fart i Europa etter 2. verdenskrig, men hadde røtter fra industrialismens framvekst mot slutten av 1800-tallet
- Omfanget av en velferdsstat varierer fra stat til stat.
- Velferdsstaten er møtet mellom politikk og administrasjon
Den skandinaviske modellen
To typer oppgaver:
Forvaltningsoppgaver
- Drift av organisasjoner
- Regulering av samfunnsområder
- Omfordeling av ressurser (skatt, overføringer)
Produksjonsoppgaver
- Produksjon av offentlige goder
- Personlige verferdstjenester
- Ikke-personifiserte tjenester
Enkel oversikt: Velferdsstatens organisering
Statsorgan:
- Stortinget: Lovgivende og bevilgende myndighet
- Regjering: Utøvende myndighet
- Departement: konstitusjonell-, politisk- og
forvaltende oppgaver
- Direktorat: myndighetsutøvende og
politikkutførende funksjoner
Fylkeskommunen og Primærkommunen er i en
særstilling da de dels er iverksettingsorgan for
statlig politikk, dels er selvstendige politiske
enheter
Men: Staten er tilstede på lokalt og regionalt
nivå, Fylkeskommunen har lokale institusjoner,
Kommunene samarbeider.
Kompetanseområder arbeidsoppgaver: STATSNIVÅ
Storting:
Bevilge penger
-Gi lover, herunder bestemme skattesats
-Bestemme politisk kurs (gi politiske føringer)
-Kontrollere forvaltningen (kontroll og konstitusjonskomiteen, ombudsmann for forvaltningen)
Regjering:
-Iverksette Stortingets vedtak
-Utarbeide forslag til Stortinget
Departementene: Hvert fagdepartement har ansvar for:
-Forberede saker til – og gjennomføre vedtak truffet i Storting og regjering
-Treffe vedtak i enkeltsaker – delegert myndighet. Bl.a Utarbeide forskrifter til lover.
-Administrere og organisere underliggende etater knytter opp til departementene (Ulike direktorater, Tilsyn (helsetilsynet), Foretak (sykehusene)
Kompetanseområder arbeidsoppgaver: FYLKESKOMMUNALT NIVÅ
Utdanning: Videregående opplæring, læreplasser
Helse- og sosialtjenestene: Offentlig tannrøkt/fylkestannlegen
Samferdsel: fylkesveier, kollektivtransport (buss, ferger), Skoleskyss, skyss funksjonshemmede mv
Kultur og fritid: Frivillighet, idrett og folkehelse. Kultur og kulturminnevern
Næringsliv: Regionalt utviklingsansvar, klima, planlegging
Kompetanseområder arbeidsoppgaver: KOMMUNALT NIVÅ
Helse og sosialtjenester:
-Forebyggende helsearbeid (for eksempel.
-Skolehelsetjenesten)
-Kommunehelsetjensten (lege- fysioterapeut)
-Sosialhjelp
-Barnevern – utenfor institusjon
-Pleie- og omsorg for eldre og funksjonshemmede (hjemmehjelp, hjemmsykepleie, alders,- og sykehjem)
-Tiltak for personer med psykisk utviklingshemming
Utdanning:
Barnehage, grunnskole, voksenopplæring, spesialundervisning
Sikre gode oppvekstvilkår
Kultur
Tekniske oppgaver (brann, kloakk, vann, renovasjon)
Utviklingsoppgaver: eiendoms-, næringsutvikling
Argumenter for plassering av oppgaver på ulike nivå
Berøringsprinsipp
Stor andel av befolkningen berørt = Kommunal tjeneste
Mindre andel av befolkningen berørt = (Fylket) Staten
Økonomisk omfang
Jo dyrere tjeneste jo høyere opp i systemet
Betydning av lokalkunnskap
Hjemmehjelp v.s. Hjernekirurgi
Ansvar /effektivitet
Å gi den som har det administrative ansvaret for tjenesten det økonomiske ansvaret
vil generere effektiviseringsgevinster!
To spenninger i systemet
Horisontal spenning
Sentral kompetansestrid:
Storting – regjering (parlamentarisme)
Politisk ledelse – fagledelse
Vertikal spenning
Kommunal autonomi
Rettighetslovgivninger og økonomisk ramme
Statsforvaltningens rolle i relasjon til kommuner og fylker
