7 Reformer og utviklingstrekk i offentlig sektor Flashcards
Reform – hva er det?
Reformer som stryringsvirkemiddel
Reformer (forme på ny): Aktive og bevisste forsøk fra politiske og administrative aktører på å endre strukturelle eller kulturelle trekk ved organisasjoner/instiusjoner
Intenderte (ønskede) endringer basert på:
- Beslutninger
- Målsetninger
- Organisasjonsstruktur
Endringer: det som faktisk skjer ved slike trekk. Men endringer er ikke alltid et resultat av en reform og reformer fører ikke alltid til endringer
Reformer ofte stor skala: berører institusjoner / tjenester i hele landet
Omfattende reformer de siste 30 år i norsk forvaltning
Norden: et verksted for reformer
Eksempler: reformer i offentlig sektor
Reform 94 – gunnskolereform
Sykehusreformen (2002)
Rusreformern (2004)
Mattilsynet (2004)
NAV reformen (2006)
Kommunereform (flere runder)
Samhandlingereformen (2012)
Politikreformen (2015)
Regionreform (2017)
Jernbanereform (2017)
Hvorfor reformer? Kontinuerlige paradokser/spenninger (Kap 1 i Baldersheim/Rose)
Enhetsstatsparadokset: stat / kommune desentralisering
Utjevningsparadokset: likhet / lokal tilpasning
Deltakelsesparadokser: innbyggerdeltakelse / redusert engasjement
Størrelsesparadokset: små / store territorier (er større bedre?)
Reoraniseringsparadokset: stadige organisasjonsendringer (uten hell?)
Tilpasningsparadokset: mulighet for lokal tilpasninger / standardiserte løsninger
Ledelsesparadokset: Fagledelse / politisk ledelse
Kulturparadokset: moesvingninger / endringer i kommunene
Maktparadokset: hvem har / skal ha makt?
Markedsparadokset: Butikk / demokrati
Offentlig styring
“Påvirke og endre samfunnet på en bevisst og planmessig måte”
Kjeneroppgave til all politisk virksomhet
Trend: økt styring – gjennomregulert samfunn - økt etterspørsel etter styring
Flere styringsformer (som også ofte blandes)
Offentlig styring
-Styring gjennom marked
-Styring gjennom sivilsamfunn
-Styring gjennom nettverk
Styringsmekanismer 1. Hierarki
Formål:
Bevisst designe og kontrollere mål
Retningsgiver, type
Kontroll og evaluering:
Ovenfra-og ned-baserte
Normer og standarder,
Rutiner, overvåking,
inspeksjon
Myndighetenes rolle:
Ovenfra-og ned etablerte
Regler og styring
Påkrevende ressurser: Autoritet og makt
Teoretisk basis: Webersk byråkrati
Styringsmekanismer 2. Marked
Formål: Spontant skape resultater
Retningsgiver, type
Kontroll og evaluering:
Tilbud og etterspørsel,
Prismekanismer,
Egeninteresse, profitt og
Tap som evaluering
Myndighetenes rolle: Skaper og vokter markeder
Påkrevende ressurser: Forhandlinger, informasjon og makt
Teoretisk basis: Neoinstitusjonell økonomi
Styringsmekanismer 3. Nettverk
Formål: Bevisst designe og kontrollere
Mål og spontant skape resultater
Retningsgiver, type
Kontroll og evaluering:
Felles verdier, felles
Problemanalyse, konsensus,
Lojalitet, gjensidighet, tillit,
Uformell evaluering
Myndighetenes rolle:Tilrettelegger for nettverk,
Styrer, leder og deltar
Påkrevende ressurser:Gjensidig avhengighet,
Samarbeid og tillit
Teoretisk basis:Nettverksteori
STYRINGSMEKANISMER
I dag er vi hvordan disse tre styringsmekanismene lever side om side.
De har ulike virkemidler og tas derfor i bruk i kombinasjoner.
Dette kjennetegner også dagens styringsregime.
Hierarki – marked – nettverk
Styringsparadigmer i bevegelse
1946-1980: Tradisjonell offentlig styring
(preget av hierarki)
Fra 1970-tallet: New Public management
(preget av marked)
Fra 1990 tallet: New public governance
(preget av nettverk)
Tre overlappende styringsparadigmer: (prinsipper for styring definert og utøvs gjennom styringsinstitusjoner)
Tradisjonell offentlig styring
1945-1980: Utvikling av velferdsstaten i etterkrigstiden
Hierarkisk orientert og strømlinjeformet
Utvikling av lover, regler og retningslinjer
Styrking av byråkratiet som utøvende ledd som tjener
politikere
Regelstyrt og rettferdig, men statisk.
Detaljerte reformer som initieres ovenfra er eksempler
på denne formen for styring.
New Public Management
Fra 1970 – tallet (Thatcherismen. Tips: se filmen
Jernkvinnen)
Basert på markedslogikk
* Mål – og resultatstyring
* Strukturell fristilling
* Konkurranseutsetting
Reaksjon på et lukket, stivbent og statisk byråkrati i
offentlig sektor.
Ide at offentlig sektor bør tenke og agere mer som privat
sektor og bli mer effektiv og innovativ.
New public governance
Fra 1990 – tallet
Basert på Nettverkslogikk
Sterkere integrering med grensekryssende samarbeid og
samskaping
Ulike aktører samarbeider i et ikke-hierarkisk forhold.
Motvekt mot NPM – ønske om sterkere integrering.
Behov for flernivåstyring hvor den tradisjonelle statlige
hierarkiske styringsmodellen ble supplert med
grenseoverskridende nettverks- og pratnerskapsordninger
mellom statlige sektorer, mellom stat og kommune og
mellom offentlig og privat sektor.
oppsummering
De tre styringsmekanismene preger hvordan vi styrer og
forvalter offentlig sektor
De preger på ulike måter de tre styringsregimene
- Tradisjonell offentlig styring
- New Public management
- New Public governance
De preger reformene i norsk styringshistorie:
Hierarki: sykehusreformen, reform 94, rusreformen,
regionreformen, rusreformen
Marked: frikommuneforsøket, rusreformen,
sykehusreformen, kommunereformen, NAV reformen
Nettverk: NAV reformen, samhandlingsreformen,
kommunereformen
