9 Det offentlige som oppgaveløser: Velferdsstatens grunnlag og struktur

Question 1

Velferdsstatens innhold

Answer 1

Definisjon: organisert myndighetsutøvelse som modifiserer markedskreftenes spill. Korrektivene retter seg mot minimumsinntekter, reduserer usikkerhet og risiko, og sikrer sosiale goder og tjenester. Velferd er det gode liv, men ofte er det lettere å snakke om fraværet av det vonde - som sykdom, fattigdom og utrygghet. Vi har to sentrale forestillinger om det gode liv:

• Økonomisk vekst og fremskritt
• Rettigheter i vanskelige situasjoner

Question 2

Fire området for norsk velferdspolitikk

Answer 2

Tjenester:
- Offentlig produsert service: eks. omsorg og skole
Kontantytelser/stønader:
- Obligatorisk sosialforsikringssystem - arbeidslivet
- Enhetlig bidragssystem gjeldende for alle borgere
Ordninger:
- System av behovsprøvde ytelser, dette er spredt over flere aktører

Question 3

Hvilke utbetalinger har Norge?

Answer 3

• Alderspensjon og barnetrygd
• Sykepenger og ledighetstrygd
• Sosialhjelp
• Uføre og attføretrygd

Question 4

Hvilke alternative/supplerende forsørgelsessystemer finner vi i Norge?

Answer 4

• Markedet: arbeidsinntekt, gir også skatteinntekter til velferdsstaten, og gir rett til sosiale ytelser
• Familien: ektefelle eller foreldre, spesielt mye omsorgsarbeid, familiens rolle svekkes idag
• Velferdsstaten: pensjon og alle ytelsene man får, varig inntektssikring
• Frivillige organisasjoner: veldedighet for å forsørge

Question 5

Hva er de tre velferdsregimene til Gosta Esping-Andersen?

Answer 5

• Nordisk sosialdemokratisk: høy deltakelse i arbeidslivet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Universelle trygdeordninger og ytelser opptjent i arbeidslivet.
• Angelsaksisk liberalt: ingen aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Trygdeordningene som dekker mange med lave ytelser, og mange behovsprøvde ytelser, dette kalles residualisme. Familiepolitikken er kontantytelser. Eks.: USA, Australia og England
• Kontinentalt katolsk-konservativt: lav sysselsetting, særlig blant kvinner og eldre. Det viktigst er generøse pensjoner finansiert etter “sosialforsikringsprinsippet”. Kvinners plass i hjemme, sosiale tjenester er i stor grad frivillig sektor. Eks.: Tyskland, Frankrike, Italia og Spania.

Question 6

Velferdsstatens fundament

Answer 6

• Fremveksten av medborgerlig status blir beskrevet av T.H. Marshall. Det blir utviklet fra et sivilt (1700-tallet) til politisk (1800-tallet) til sosiale medborgerskap (1900-tallet). Ideen om velferdsstat kom fra Otto van Bismarck, Tysklands første kansler - en skikkelig kriger. Han innførte sosiallover, fordi det tjente han - utover 1800-tallet mente folk de burde få rettigheter, borgerrettsbevegelser og sosialisme. Han prøvde altså bare å roe massene ved å gi arbeiderne noen rettigheter.

Question 7

I utviklingen av velferdsmodeller i europeiske land har ulike “aktører” ha spilt en rolle, hvilke?

Answer 7

• Regimeforsvar: framveksten av offentlig sosialpolitikk kan ses som et iniativ overfor for å bevare samfunnsorden eller for å hindre “revolusjon”
• Massemobilisering og klassekamp: press nedenfra der underpriviligerte grupper mobiliserer sine politiske ressurser for å bedre sine levekår
• Harmonitenkning: ulike samfunnsklasser i stor grad har felles interesser og samfunnsmål

Question 8

Hva slags kritikk har velferdsstaten fått?

Answer 8

Moralsk kritikk
- Skape sine økonomiske og moralske problemer, blant annet trygdemisbruk
- Ansvarløse klienter førte til at de sosiale rettighetene etter hvert har blitt knyttet til fler og strengere kår
Ideologisk kritikk
- Ideologisk fellesgods for liberale, konservative, sosialdemokratiske og sosialistiske partuer
- Spenning mellom venstre- og høyresidesyn på staten vs. enkeltmenneskets ansvar for egen velferd
Byråkratisk kritikk
- For byråkratisk med hensyn til regelverk, saksbehandlingstid og tilgjengelighet
Økonomisk kritikk
- Oppfatning om at velferdsstaten har en skadelig effekt på økonomien
- Samtidig kan økonomer vise at velferdsstaten har påvirket den økonomiske vekstevnen positivt

Question 9

Hvem syns folk burde levere velferdstjenester?

Answer 9

• 1990 viste at de fleste syntes at det offentlige er best skikket til å drive velferdsvirksomhetene
• Flere har med tiden blitt enige i at konkurranseutsetting eller privatisering kan skape gode tilbud

Question 10

Noen utfordringer den norske velferdsstaten kan møte fremover

Answer 10

• Utviklinger i arbeidsmarkedet
• Den demografiske utviklingen med høyere levealder, større andel eldre, og økende pensjonsutgifter
• Endringer i familiestrukturen
• Den økende utbredelsen av fattigdom og sosial utestengning som følge av de før nevnte faktorene
• Økende inntektsforskjeller og konsekvenser for oppslutning om omfattende universelle velferdsordninger
• En massiv økning i etterspørsel etter en hel rekke offentlige tjenester, spesielt omsorgstjenester og helsestell
• Økonomisk globalisering og muligheter for å opprettholde et bredt og rettferdig skattegrunnlag
• Innvandring i form av arbeidsmigrasjon og flyktninger, mulig press på de laveste lønningene samt integreringsutfordringer
• Økende kriser der store statlige ressurser brukes for å garantere et fungerende finanssystem, men der regningen i noen europeiske land (men ikke Norge) kommer i form av nedskjæringer i velferdsordninger og offentlig sektor.