5 EU og nasjonal styring Flashcards
Christensen mfl. (2014) kap 10
Fortell litt om EU
EU blir ikke set på som en “stat”, men et eget styringsnivå - som er overnasjonalt. Internasjonal politikk handler om relasjoner mellom nasjoner, som representerer innbyggernes interesser. Forholdet mellom nasjonalstater blir definert av diplomati, internasjonale avtaler og internasjonale organisasjoner. Utenriksdep. og utenriksministeren er sentrale aktører. Bindende beslutninger for medlemslandene forutsetter enstemmighet. Internasjonale traktater der alle stemmer ja kan iverksettes, det er høy tersker for å bli enige om saker. Eu har også demokratiske ambisjoner om å være representativt og skal sikre deltakelse fra medlemslandene. EU var et fredsprosjekt for å hindre ny krig, og vi ser stadig tettere politisk og økonomiske (fri flyt av varer, mennesker og kapital) integrasjon i Europa.
Hvilke ulike typer integrasjon ser vi?
- Integrasjon i bredden: flere medlemsland, fra 6 til 28
- Integrasjon i dybden: fra få til mange politikkområder
- Differensiert integrasjon: alle land er ikke med på alt, f.eks. Schengen avtalen, eller valute.
Hvilke elementer skiller EU fra nasjonale politiske systemer?
- Begrensede budsjettmidler (brukes hovedsakelig på landbruk og regional utvikling)
- Dermed begrenser bruk av økonomiske virkemidler
- Politisk styring skjer hovedsakelig gjennom lovgivning
- Ingen egen forvaltning for iverksetting av politikk
Hvilke organer finner vi i EU?
- Ministerrådet
- Det europeiske råd
- Europaparlamentet
- Europakommisjonen
- Byråene (agencies)
- Den europeiske unions domstol
Hvilke organer er lovgivende organer?
- Ministerrådet
- Det Europeiske råd
- Europaparlamentet
Hvilke organer er utøvende organer?
- Europakommisjonen
- Byråene (agencies)
Fortell om ministerrådet
Det er ikke et ministerråd, men flere som er avhengig av saksområde f.eks. miljø, landbruk og fiskeri, justis. Basert på representasjon av medlemsstatenes regjeringer. Beslutninger blir forberedt på administrativt nivå av ambassadører (COREPER) og nasjonale embetsmenn (byråkrater). Rådet vedtak lover og budsjettet sammen med parlamentet. De tar beslutninger med kvalifisert flertall i den ordninære lovgivningsprosedyren. I praksis ser vi sterk konsensuskultur (prøver å bli enige om alt), og det er er få avstemninger. Blant annet fordi man har et ønske om å unngå negativ oppmerksomhet i sitt hjemland.
Fortell om det Europeiske råd
Det er møter av stats- og regjeringssjefer, kommisjonspresidenten og høyrepresententanten for utenriks- og sikkerhetssaker. Presidenten leder møtet. Rådet har ingen lovgivende funksjon som sådan, men driver Unionens utvikling fremover, fastlegger overordnete politiske retningslinjer, definerer prioriterte saker og løser vanskelige konflikter i Rådet.
Fortell om Europaparlamentet
Det er verdens eneste direktevalgte overnasjonale parlament, og har 751 representanter valgt direkte i medlemsland siden 1979. Parlamentet er organisert etter partifamilier og ikke medlemslandene. Det er en gradvis utvidet medbestemmelse i lovgivningsprosesser i forhold til Ministerrådet. Gradvis utvidede kontrollfunksjoner: har høringer av kandidater for kommisjonen; valg av kommisjonspresident siden 2014.
Fortell om Europakommisjonen
Kommisjonen ligner på nasjonale regjeringsapparater, og forbereder lov- og budsjettforslag - de tingene som ministerrådet og parlamentet fatter vedtak om - det kommer formelt fra kommisjonen. De har formell iniativrett i den alminnelige lovgivningsprosedyren. Den politiske ledelsen består av kommisjonspresidenten, 28 kommissærer og 28 kabintetter. Det består av 31 generaldirektører, og ligner på departmenter på nasjonalt nivå. Det er 32 000 ansatte, meritokratisk rekruttering, og har uformelle kvoter for representasjon av ansatte fra medlemsland for å ha en balanse. 1200 ekspertkomiteer som forbereder lovgivning. Europakommisjonen er horisontalt spesialisert: basert på sektor: f.eks. DG interpretation, DG communication. Beslutningsprossser er dominert av konfliktlinjer mellom sektorer, men ikke mellom statlige konflikter. Det er en dragkamp mellom generaldirektoratet som har ulike synspunkter på problemer og mulige løsninger - dette er en følge av strukturen.
Fortell om EU-byrådene
Mer utøvende kapasitet på EU-nivået. De har begrenset formell makt, med det har skjedd en gradvis utvidelse av oppgaver, f.eks. forberedelse av vedtak og lager retningslinjer for iverksetting. Dette skjer gjerne i samarbeid med nasjonale direktorater, som ACER, nettverksbaserte organisasjoner. Dette blir sett på som et kompromiss: behov på enhetlig iverksetting vs. skepsis til ytterlige delegering av makt til Europakommisjonen.
Hvordan skjer iverksettingen av politikken?
Eu har ingen forvaltningsapparat i medlemslandene, og politikken blir iverksatt av forvaltningen i medlemslandene. Medlemslandene er ikke villige til å delegere forvaltningsmyndighet til overnasjonalt nivå, de vil gjøre dette selv. Det betyr at EU har meget begrenset egen iverksettingskompetanse og makt til å iverksette eller kapasitet, f.eks. innen konkurransepolitikk er det kommisjonen som må si ja eller nei til .
EUs sentrifugale effekter på nasjonal forvaltning
Nasjonal iverksetting gir rom for tilpasninger, men kan da føre til ulik praksis i landene, og dette er uheldig for kommisjonen. Derfor prøver kommisjonen å harmoniserer nasjonal praksis bl.a. ved bruk av EU-byråder og nettverk av nasjonale direktorater. Direktoratene blir da “to-hattede” ved å betjene både overnasjonale og nasjonale institusjoner. Resultatet blir en sentrifugal effekt av integrering på nasjonal forvaltning - de blir trukket litt vekk fra innflytelsen som nasjonale direktorater har.
Hva er hovedelementene i Norges utforskap?
- EØS avtalen og EØS-midlene
- Deltagelse i EUs programmer og byråder
- Spesielle avtaler (f.eks. Schengen)
- Samarbeid om FUSP (felles utenriks og sikkerhetspolitikk)
Hva er med i EØS og hva er utenfor?
Med i EØS:
- EUs konkurransepolitikk
- Regelverket knyttet til alle områder som ikke er eksplisitt unntatt
- Stadig flere området blir inkludert
Ikke med i EØS:
- Den økonomiske og monetære union
- EUs felles politikk for blant annet landbruk og fiskeri, bistand, ekstern handel, utenriks og sikkerhet, tollunion og naturvern
