6 Fornying av styringsapparatet Flashcards
Christensen mfl. (2014) kap 11,12
Hva er New Public Management NPM?
En merkelapp på se siste tiårenes reformer i offentlig sektor. Begrepet ble introdusert av Christopher Hood i 1991. Den er preget av ny-liberalisme: økonomiske og politiske teorier om hvordan samfunnet burde være organisert i tråd med markedsøkonomiske prinsipper.
Hva er bakgrunnen for NPM og hvordan har spredningen vært?
Det skjedde en økonomisk stagnasjon og krise på 1970-tallet. Nye ideer blant økonomier, som mer markedsøkonomiske prinsipper og prinsipial-agent teori, Public Choice teori. Det ble også økt press for å endre offentlig sektor, og flere høyreorienterte regjeringer overtok i flere land (for fristilling).
Hva var målet med NPM?
Målsetting:
- En mindre og mer effektiv stat
- Mer vekt på resultater og effektivitet
- Mindre vekt på regler og politisk styring
Løsning:
- Bygge ned skillet mellom offentlig og privat sektor
- Overføre organisasjons- og arbeidsformer fra privat til offentlig sektor
Hva var noen konkrete NPM-tiltak?
- Strukturell fristilling: gir oppsplitting, økt organisatorisk spesialisering, endrede organisasjonsformer og mer profesjonell ledelse og autonomi. Det skulle altså være lenger vekk fra det politiske
- Mål- og resultatstyring: det skal være mål og resultatindikatorer som utgangspunkt for premie og straff
- Budsjettreformer og nye bevilgningeregler: skal gi mindre styring og større frihet til omdisponering
- Lønnsreformer: i personalpolitikken gir mer fleksibel lønnsfastsetting, kontrakter med resultatkrav og presentasjonsbasert lønn - mest på ledelsen.
- Privatisering og konkurranseutsetting: flere private tilbydere, man kan spare penger og øke kvaliteten. Eks. barnehager, sykehus.
- Økt brukermedvirkning: link mellom bruker og tilbyder. Serviceerklæringer viser hva man kan forvente
Hvilke faser ser vi i den norske utviklingen?
I etterkrigstiden bygde man opp den norske stat hvor flere oppgaver og politikkområdet ble lagt under statens ansvar. Utover 1980-tallet ble offentlig sektor for stor og mektig, og vi ser behov for omorganisering.
Hvordan var NPM i norsk forvaltning?
Lot andre land prøve før de selv forsiktig tok i bruk noen ting. Det ble økt fokus på ulike reformelementer, som fra integrert etatsmodell til spesialiserte virksomhetsmodell. Det ble innført ledelønnsystem, som er presentasjonsbasert. Det har blitt økt bruk av MRS, og det sammen med fristilling det viktigste i Norge.
Hva var negativt med NPM i Norge?
Det ble sterk detaljorientering og veldig mange målsetninger. Det blir mer aktivitetsmåling enn resultatorientert styring - så hvis politiet har en målsetning om så mange arrestasjoner for å minske kriminaliteten, nytter det ikke hvis man bare arresterer samme narkomanen flere ganger, dette minsker jo ikke kriminaliteten. Man har altså ikke øye på det store bildet, det kan være vanskelig å prioritere mellom mål, og dette kan føre til uønsket atferd.
Tilpasninger i MRS-konseptet?
- Krav om færre mål, mer fokus på resultatene (ikke så mye på penger og prosesser)
- Supplert med kvalitative beskrivelser av hva man vil oppnå
- Best som administrativ kontroll
Hva var noe av kritikken mot NPM som løsning?
- For sterkt fokus på effektivitet
- Mer fokus på konkurranse enn samarbeid
- Mer fokus på kvantitet enn kvalitet - “tellesyken”
- Mer fokus på administrativ kontroll enn fleksibilitet og frihet
- MRS: samordning vertikalt, men horisontalt fortsatt fragmentert
- Dagens utfordringer er gjenstridige
Hva så vi da Post-NPM kom som en motreaksjon utover 2000-tallet?
- Bedre vertikal integrasjon
- Men horisontale samordningsutfordringer består
- Behov for ytterlig samordning
- Behov for et samordnings- og samhandlingsbyråkrati?
Post- NPM
Gikk fra kvantifiserbare resultater til kvalitative beskrivelser av tjenestene, og gikk fra felles standarder til aksept for tilpasninger til særtrekk. Man slo sammen store departementer, for å ha med overordnet styring. Man fikk også flere implementeringsenheter.
Post-NPM i norsk sentralforvaltning.
Det ble en styrket sentral samordningskapasitet (SMK), samordningsminister, Europaminister, statssekretær for samfunnssikkerhet. Noen departementer fikk klarere samordnede roller, f.eks. justis- og beredskapsdep., spesielt etter terrorhendelsen i Norge. Man har også sammenslåinger av etater som har like saksfelt, NAV- reformen og Mattilsynet er eks - det har blitt bedre samordning på tvers av styringsnivåer.
Hvilke eksempler har man på sektorreform i Norge?
Politisektoren
- Politidirektoratet ble opprettet i 2001
- Oppgaver ble flyttet ned fra Justisdep.
Sentralisering av tidligere desentralisert struktur
- 1960-tallet: 50 politimestre og distrikter
- 2001: fra 54 til 27
- 2016: nærpolitireformen: fra 27 til 12
- Økt kvalitet ved sentralisering vs. avstand fra folk
Nevn noen kjennetegn ved store sektorreformer
- Oppgaver flyter mellom statlig, regionalt og lokalt nivå
- Forandringer av geografiske enheter
- Må balansere en rekke hensyn
- Effekter av reformer er ofte langsiktige og uklare
- Vanskelig å isolere effekter fra en reform
- Reformer kan virke mot sin hensikt
