10 Det offentlige som oppgaveløser: Velferdsstatens ytelser Flashcards
Hva er en “G”?
Grunnbeløpet i folketrygden, en “G” var i 2018 på 96 833 kr. Den er viktig fordi den spiller en rolle for størrelsen på ytelser. Den er grunnlag for å beregne egenandeler. Man må også justere den, og det er politisk enighet om at den skal utvikle seg.
Uføretrygden
- Norge ligger i forbruk både på sykefravær og uføretrygd over andre land, og vi får den ikke ned.
- Det er et minimumsbeløp som blir utbetalt (man lever ikke optimalt)
- Det er fler og fler unge som blir en del av denne kategorien
- Den sikrer minsteinntekt for særskilte grupper, om man er ufør og ikke kan arbeide
- Dette gjelder både folk fra arbeidslivet, og folk som aldri har vært i arbeislivet
- Man får det i en periode (man vil helst ha folk ut i arbeid igjen), eller hele livet om man trenger det.
- Den omfatter alle (18-66) som har tapt minst halvparten av “arbeidsevnen”.
Ulike løp til uføretrygd: - Person fra arbeidslivet. Sykepenger (første år) - Arbeidsavklaringspenger (inntil tre år + 2) - evt. Uføretrygd
- Person som ikke kommer fra arbeidslivet: Arbeidsavklaringspenger (inntil tre år + 2) - evt. uførtrygd
Hva forklarer veksten/ den høye andelen?
- Vekst i folketall er hovedpunktet i økningen andel som går på uføretrygd
- Andre ting er aldersfordelingen, effektivitetskrav i arbeidslivet, lav utdanning (høyere fysisk belastning + de utdannede har lettere for å omskolere seg), forvaltning av trygdesystemet, holdninger i befolkningen.
Utvikling av den norske velferdsstaten - fra allokering til fordeling
For å forsyne samfunnet med de kollektive godene som ellers ikke ville bli produsert, som politi, veier, jernbane. Til fordeling eller omfordeling, selv om du ikke kan tjene penger i markedet, skal du ha noe å leve av.
Utfordringer for velferdsstaten?
Eldrebølgen
- Den andre vil være fra 2020 og utover
- Antall eldre i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder øker, og har nesten hatt en dobling fra 2010 til 2060. To hovedutfordringer er pensjonsforpliktelser og behov for tjenester (fler med kroniske sykdommer)
Flyktningsstrømmen/utenforskap
- Utfordringene er knyttet til manglende integrering i arbeidslivet/dårlig betalte jobber, og manglende bidrat til skatteinntekter/stort forbruk av velferdsytelser.
Hva er trygdenes hovedfunksjon?
- Økonomisk trygghet - beskytter mennesker for økonomiske konsekvenser av sykdom, svingende konjukturer og andre risikoer. Blir også lettere for organisasjoner å akseptere omstillinger når arbeiderne er sikrer inntekt ved arbeidsledighet
- Omfordeling av inntekt - vertikal omfordeling innebærer at penger omfordeles mellom rike og fattige. Horisontal omfordelig betyr at penger blir omfordelt over den enkeltes livsløp
- Påvirke folks atferd - de sosiale overføringene kan påvirke hvordan man handler, f.eks. kan foreldrepenger og pensjoner påvirke valg man gjør.
Sysselsetting og arbeidslinje
Norsk velferspolitikk bygger på forutsetningen om høy sysselsetting. Samlet sett har sysselsettingen økt mye i Norge siden 1970-årene - en viktig del er kvinner i arbeid. To viktige årsaker til arbeidsledighet er strukturledigheten, og den kostnadsbestemte ledigheten.
Arbeidslinja i sosialpolitikken innebærer at velferdsytelsene skal utformes slik at de stimulerer folk til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp.
Tiltak for å redusere uføretrygding
- 1988 - strengere krav om attføring og opptrening ska være forsøkt
- 1990 - kravene til geografisk og yrkesmessig mobilitet skjerpet
- 1991 - medisinske vilkårene for tilståelse av uføretrygd (strengere vurdering)
- 2002 - midlertidig uførestønad
Sosialhjelp
Representerer et nedre sikkerhetsnett som skal fange opp de problemene som ikke løses gjennom andre støtteordninger. Sosialhjelpen reguleres av lov om sosiale tjenester og administreres av NAV. Hovedvilkåret for å få hjelp er at en person “ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter”. Økonomisk behovsprøving, og vidt rom for skjønn. Enslige personer søker oftest sosialhjelp, innvandrere er overrepresentert (svake rettigheter i folketrygden).
Norges velferdsstat i forhold til EU
De skandinaviske landene havner alltid i den kategorien som er kjennetegnet av velferdsstater med relativt størst offentlig engasjement.
Ordninger som omfatter hele befolkningen
Bygger på domisilprinsippet = ordninger som i større grad finansieres av generelle skatter og velferdsordninger som sammen med skattesystemene i større grad er sosialt omfordelene, og dermed mer egalitære enn i andre land.
Bredere basert sosial sikkerhet og større grad av resultatlikhet, gir grunnlag for større grad av utgangslikhet, “like muligheter”, for kommende generasjoner.
Utvikling av den norske velferdsmodellen
Velferdsmodellen i endring - hensyn til offentlig sektors størrelse og velferdsstatens finansieringsmåter.
Mer lik andre europeiske ved at det i tillegg er vokst fram flere ordninger knyttet til arbeidsplassen, f.eks. tjenestepensjon, og ved at flere og flere ordner med f.eks. private, individuelle pensjons- eller helseforsikringer, oppmuntret gjennom gunstige skatteregler.
Denne utviklingen kan føre til større sosiale forskjeller med hensyn til krav og tilgang på velferdsgoder og til mer sosial ulikhet.
Fortsatt begrenset med privat finansierte velferdsordninger, mest barnehager eller ulike helsetjenester.
Omfang av velferdsordninger
Sosiale formål i % av BNP - Sverige og Danmark liger over gjennomsnittet for EU-landene når det gjelder utgifter til sosiale formål i prosent av BNP. Norge og Storbritannia litt lavere, Polen lavest.
Sosiale utgifter per innbygger - Norge klart på toppen. Spania og Polen godt under gjennomsnittet, resten til dels langt over.
Hvor mye en stat bruker på sosiale formål , er ikke et fullgodt mål på sjenerøsitet. I land med etablerte rettighetsbaserte ordninger vil store sosiale problemer og høy arbeidsledighet f.eks. drive utgiftene opp.
Finanskrisen kan ha bidratt til økte utgifter.
Sosiale formål etter hovedområde.
Andelen som brukes på helse og alderspensjon klart høyest, ca. 2/3 av alle sosiale utgifter
Spania og Polen bruker relativt lite på barn og familie, mens Tyskland og SB bruker betydelig mer på dette formålet. De nordiske landene bruker klart mest.
Utgifter til arbeidsledighet. Norge er blant landene som bruker minst, men Sverige og Danmark her bruker mer enn de andre europeiske landene.
Fordeling mellom kontantytelser og tjenester - nordiske land gir mer støtte i form av tjenester som f.eks. bhg og mindre gjennom kontantytelser som f.eks. barnetrygd sammenlignet med andre land.
Innhold i velferdsordninger
Sammenligning v sentrale trekk ved velferdsordninger ved sykdom, arbeidsledighet, alderspensjonering, barnetrygd og betalte fødselspermisjonsordninger, samt barnehagedekning. Vekten lagt på inntekstskompensasjons- og kontantstøtteordninger.
Ting å ta hensyn til:
Tysk barnetrygd kan fremstå som mer sjenerøs enn norsk barnetrygd ettersom månedlige beløp og aldersgrenser er mer fordelaktige, der levekostnadene også er lavere. Men man må huske på at de ikke har de samme ordningene som f.eks. stipend til studenter. Barnetrygden er også skattepliktig.
Kjøpekraft og prisnivå varierer sterkt mellom landene
Arbeidsledighetstrygd
Danmark og Sverige, og i litt mindre grad Norge og Spania, må sies å ha de mest sjenerøse ordningene, men de tyske ikke langt ifra.
Tyskland opererer ikke, i motsetning til Norge og Sverige med karensdager (=ventedager før man får støtte).
Polen - lav dagpengesats og mange karensdager
Mindre sjenerøse ordninger i flere land de siste årene.
Noen land har både arbeidsledighetstrygd og en grunntrygd eller minsteytelse (for arbeidsledige som ikke oppfyller vilkårene for å få ytelsen for trygd og har et lavere nivå), som ikke er med i tabellen. Hvem som får arbeidsledighetstrygd kan variere.
Barnetrygd
Alle landene her gir barnetrygd, men i Danmark, SB, Spania og Polen er den behovsprøvd mot familiens inntekt
Hovedregel til 18 år, men T, SB, S og P forlenger trygden for enkelte grupper.
D og T klart mest sjenerøse utbetalinger, men det må tas i betraktning at noen land, f.eks. SB, har skattefradragsordninger for familier med barn, mens Tyskland skattlegger barnetrygden.
Finland og Sverige lignende ordninger til kontantstøtten i Norge som for øvrig ikke er blitt regulert siden 1996, noe som i realiteten betyr at den er betydelig redusert men bh-utbygging og utvidelse av permisjonsordninger er blitt prioritert.
