7 Kommunen som demokratisk institusjon og offentlig oppgaveløser

Question 1

Hva er en kommune?

Answer 1

• En geografisk enhet, og et avgrenset territorium
• I 2018 var det 422 kommuner i Norge
• ## Det kom i 1837, med formannskapslovene. Det ble kalt formannskapsdistrikt, og man fulgte prestegjeld og sogn.

Question 2

Hvorfor kalles vi kommuner en funksjonell enhet?

Answer 2

Fordi det er en jurisdiksjon, en oppgaveløser, et organ som har fullmakt til å lage lover og politikk, samt ivareta funksjoner.

Question 3

Hvilke fire hovedtyper har vi av lokalstyreenheter?

Answer 3

• Generalistkommune
• Særkommune
• Prefektordning
• Lokal stat

Question 4

Hva er en fylkeskommune?

Answer 4

Har gått fra hjelpeorgan for primærkommunene til fullverdig politisk-administrativt nivå. Fra tjenesteprodusert til regional utvikler (2002).

Question 5

Hvordan er en kommune en offentlig oppgaveløser?

Answer 5

De driver med tjenesteyting - helse, omsorg, skole, vei, oppvekst, vann osv. Forvaltningsoppgaver omhandler ansvar for arealbruker i kommunen, som hvor man skal f.eks. bygge hus eller drive næring. Kommunen har også samfunnsutviklingsoppgaver. De driver også med intern administrasjon, de styrer seg selv.

Question 6

Hvordan blir en kommune finansiert?

Answer 6

• Skatt
• Tilskudd fra staten
• Gebyrer og momskompensasjon
• Fylkeskommunen er mer avhengig av staten

Question 7

Hvilke største utgifter har kommunen og fylkeskommunen?

Answer 7

Kommunen:

• Pleie og omsorg 28,5%
• Grunnskole 21%
• Øvrig 15%

Fylkeskommunen:

• Videregåendeopplæring
• Samferdsel 32%
• Øvrig 10%

Question 8

Hvordan er kommunen er demokratisk institusjon?

Answer 8

Kommunen kan velge mellom parlamentarisk modell eller formannskapsmodellen, det er sistnevnte som det er mest av.

Question 9

Hva er en parlamentarisk modell i kommunen?

Answer 9

Det må dannes et byråd og det må utgå fra fylkestinget og ha støtte der. Så har man byråder

Question 10

Hva er en formannskapsmodell i kommunen?

Answer 10

Ikke nødvendigvis sånn at flertallet styrer alt. Man ser lettere her hvem som er ansvarlig. Forholdstall dominerer, alle partiene sitter i formannskapet. Alle partiene er med på å ta beslutninger, man pleier å bli enige om ting - spesielt i små kommuner.

Question 11

Hva er hovedoppgavene til en kommune?

Answer 11

• Ivareta rollen som lokale politiske institusjoner - organer for løsning av felles problemer lokalt
• Styringsinstitusjoner som kan sørge for effektiv iverksetting av nasjonal politikk på lokalt og regionalt nivå
• Ivaretar en rekke oppgaver på vegne av det nasjonale fellesskapet - særlig innenfor velferdsfeltet
• Til tross for at kommunene er dratt mellom det lokale nivået er det den økende integrasjonen med staten det klareste utviklingstrekket i etterkrigstiden

Question 12

Funksjoner til den norske kommunen

Answer 12

Viser til de oppgavene som det lokale leddet har ansvar for, på den ene siden omfanget og på den andre siden karakteren av de oppgavene det lokale nivået løser. Det er vanlig å skille mellom tre hovedoppgrupper av kommunale oppgaver:

• Tjenesteytende funksjoner
• Forvaltningsoppgaver
• Samfunnsutvikling

Question 13

Hva er generalistikommunemodellen?

Answer 13

Generalistkommunemodellen representerer en hovedform for organisering av lokal og regional forvaltning i Norge, men vi har i tillegg innslag fra de tre over.
Begrepet viser på den ene siden til at kommunene ivaretar et bredt spekter av offentlige tjenester og har mulighet til å samordne disse. Impliserer at ulike hensyn vurderes i forhold til hverandre. På den andre siden brukes generalistkommunebegrepet til å karakterisere et system der alle kommuner ivaretar de samme funksjonene. Alle kommuner skal tilby de samme tjenestene og har ansvar for de fleste viktige offentlige oppgaver, henger sammen med ideen om at lokalt folkevalgte har de beste forutsetninger for å prioritere mellom ulike hensyn lokalt.
Modellen har en dominerende posisjon i organiseringen av det norske lokalstyret, men blir til har til en viss grad utfordret gjennom den utstrakte bruken av interkommunale samarbeidsløsninger og vertskommunemodellen.

Question 14

Kommunesektorens økonomiske betydning.

Answer 14

Utbyggingen av velferdsstaten i Norge skjedde for en stor del ved at kommunene fikk økt gjennomføringsansvar for velferdstiltak. Velferdsstaten bygger i vesentlig grad på den kommunale forvaltningens medvirkning. Rollen som utøvende organ har gitt kommunene en betydelig plass innenfor den offentlige økonomien i Norge.
Kommunesektoren er arbeidsintensiv fordi den er tjenesteintensiv, det kreves mange personer i tjenesteytende arbeid.

Question 15

Kommunenes autonomi

Answer 15

Lokale aktørers mulighet til å gjøre selvstendige prioriteringer i typen av og standarden på de tjenestene som tilbys lokalt. Flere faktorer kan være avgjørende som formelle/legale forhold, obligatoriske/frivillige opplegg, belønnings- og sanksjonspraksis og den finansielle styringen.
Lokalt selvstyre begrunnes ut fra hensynet til variasjon i lokale forhold og lokale preferanser, mens velferdsstatens mål er å skape størst mulig likhet mellom innbyggerne.

Question 16

Kommunens finansieringsgrunnlag

Answer 16

Kommunens mulighet til å kontrollere sitt eget inntektsgrunnlag er en viktig indikator på lokal autonomi.
I Norge er det satt en maksimalgrense for hvor mye skatt kommunene kan kreve inn fra sine innbyggere (motsatt fra danske, finske og svenske kommuner som har fri beskatningsrett)
Fører til begrensede muligheter til å drive en selvstendig skattepolitikk og framholdes som den viktigste begrensningen av det lokale selvstyret i Norge.
Over tid er kommunene blitt mer avhengig av økonomiske overføringer fra staten. (I Norge får kommunene 40% av sine inntekter fra skatter og 40% fra overføringer. I Sverige kom 65% fra skatt og kun 9% var statlige overføringer.)
En reform av det kommunale inntektssystemet i 1986 har ført til en gradvis overgang fra en modell basert på stor grad av øremerkede overføringer til en modell basert på rammeoverføringer. Denne rammefinansieringen innebærer at kommunene står friere til å forvalte overføringer i tråd med politiske prioriteringer og lokalt opplevde behov.
Rammefinansieringen kan være en ulempe i form av at underfinansiering av enkeltsektorer eller -oppgaver blir mindre synlig enn i et system basert på spesialdestinerte tilbud, på den andre siden kan det være gunstig for staten ved at finansieringen presser kommunene til ressurssparing og effektivisering.

Question 17

Aksess

Answer 17

Aksess til det sentrale nivået. Handler om den typen kontakt som finnes mellom lokalt og sentralt nivå. Det lokale nivåets tilgang til det sentrale nivåets beslutningsarener. Er av stor betydning for kommunene å kunne øve en viss innflytelse over betingelsene for sin egen virksomhet, samtidig som de statlige aktører er avhengige av at erfaringer om virkninger av offentlige tiltak på lokalt nivå blir formidlet opp til statlige beslutningstakere.
Tre aspekter ved kommunens aksess til statlig politikkutforming:
a) Kommunesektorens organisasjon (KS) er kommunenes og fylkeskommunenes interesseorganisasjon. Arbeider gjennom en rekke kanaler for å kunne påvirke rammevilkårene for kommunesektoren, med spesielt fokus på konsultasjonsordningen. Normalt avholdes fire konsultasjonsmøter i året, hvor kommunens økonomi, samt statens opplegg for finansiering av kommunene har vært hovedsaker.
b) Forbindelser gjennom statlig lokal- og regionalforvaltning representerer en potensiell påvirkningskanal for kommunene overfor staten. Ettersom lokale og regionale statsetater opererer på subnasjonalt nivå, vil de ha kjennskap til lokale forhold som kan være mangelvare innenfor den sentrale forvaltningen. Fylkesmannsembetet er kjennetegnet av spenningen mellom det å være styrings- og kontrollmyndighet på den ene siden og veileder og samtalepartner på den andre siden, og Fylkesmannen har derfor vært spesielt viktig i denne forbindelsen.
c) Politiske kontaktkanaler. I hvilken grad det er koplinger mellom politiske karrierer på henholdsvis lokalt og nasjonalt nivå er ofte brukt som en indikator på det lokale nivåets aksess til sentrum. Lokalpolitisk erfaring kan tenkes å gi økt forståelse for kommunens situasjon. Sammenlignet med andre land har Norge hatt svært mange rikspolitikere med lokalpolitisk bakgrunn.

Question 18

Hvordan styres kommuner internt?

Answer 18

Norske kommuner har tradisjonelt vært styrt i henhold til den såkalte formannskapsmodellen. Grunntrekk ved denne er at det utøvende politiske organet i kommunene, formannskapet, velges av og blant kommunestyrerepresentantene.
Formannskapet er en fjerdedel av kommunestyrets medlemmer. Veksler mellom forholdsvalg, som innebærer at en fremmer listeforslag og det voteres over, og avtalevalg, som innebærer at partiene kommer til enighet om et forslag og det voteres over. Det sistnevnte er blitt vanligere ved valg nå. Et viktig prinsipp er at formannskapsmodellene velges proporsjonalt i henhold til mandatfordelingen blant partiene i kommunestyret.
Formannskapet skal etter kommuneloven behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. For å sikre flertall kan det være nødvendig med forhandlinger blant formannskapets medlemmer. Kompromisser og «hestehandel» framstå derfor som sentrale konfliktløsningsmekanismer.

Question 19

Hva er kommunal parlamentarisme?

Answer 19

En kritikk som har vært mot formannskapsmodellen er at den svekker velgernes mulighet til å stille de folkevalgte til ansvar for den politikken de har ført.
Et flertall av formannskapets medlemmer samler seg om en innstilling til kommunestyret, men hvilken flertallskonstellasjon som står bak innstillingen, kan variere fra sak til sak
Kommunal parlamentarisme som et svar på denne kritikken. Hovedhensikten med å innføre en parlamentarisk styringsmodell er å ansvarliggjøre det politiske flertallet overfor velgerne. Parlamentarismen skaper et tydeligere skille mellom politisk posisjon og opposisjon.
Parlamentarismen skiller seg fra formannskapsmodellen på tre punkter:
Innenfor et parlamentarisk system velges det utøvende organet (by/kommunerådet) av et flertall i kommunestyret, mens formannskapet velges etter forholdstallsprinsippet blant kommunestyrets medlemmer.
Byråd/kommuneråd må gå av dersom det får flertallet i kommunestyret mot seg etter et mistillitsvotum. Formannskapet velges for hele valgperioden og kan ikke avsettes av kommunestyret.
I det parlamentariske systemet ledes kommuneadministrasjonen av politisk valgte byråder eller kommuneråder. Innenfor formannskapsmodellen er det en administrativ ansatt leder for kommuneadministrasjonen, vanligvis med tittelen rådmann.

Question 20

Fristilling og kommune

Answer 20

Én form for fristilling som har vært mye benyttet innenfor kommunesektoren, er etableringen av kommunale selskaper. Betegnelsen «kommunale selskaper» rommer mange og ganske ulike organisasjonsløsninger: kommunale foretak (KF), kommunale aksjeselskaper (AS), interkommunale selskaper (IKS) og stiftelser. Felles for dem er at de er initiert av én eller flere kommuner, og at de representerer en fristilling av oppgaver som kommunen har ansvar for.
Utskillelse av kommunale virksomheter i selskaper begrunnes ofte ut fra argumenter om klarhet og tydelig arbeidsdeling mellom «bestillende» og «utførende enheter». Men resultatet av reorganiseringen kan ofte bli at man oppretter nye styringsmessige gråsoner.

Question 21

Fylkeskommunal styring og organisering

Answer 21

Fylkeskommunene er i juridisk forstand kommuner på linje med kommuner på lokalnivået. De reguleres dermed gjennom kommuneloven i tillegg til særlover (for eksempel opplæringsloven)
Fylkeskommunens øverste organ er fylkestinget. Representantene til fylkestinget velges hvert fjerde år i direkte valg.
På samme vis som kommunestyre velges det et fylkesutvalg av og blant medlemmene i fylkestinget, enten ved forholdstallsvalg eller ved avtalevalg. Fylkeskommuner med parlamentarisk styringsmodell velger ikke fylkesutvalg.
Til å lede fylkestinget og fylkesutvalget velges en fylkesordfører. Vedkommende velges blant fylkesutvalgets medlemmer eller blant fylkestinget ved en parlamentarisk styringsmodell.
En fylkesrådmann leder den fylkeskommunale forvaltningen (ansvar for forsvarlig utredning av saker som blir lagt frem for fylkestinget i tillegg til hovedansvar for at de folkevalgtes vedtak blir satt ut i live)
4 av 18 fylkeskommuner har innført parlamentarisme.
Hovedtyngden av funksjoner ivaretas innenfor den ordinære fylkeskommunale organisasjon. Samtidig er det et visst innslag av konkurranseutsetting, for eksempel på områder som veivedlikehold, kollektivtransport, drift og vedlikehold av bygningsmasse, drift av kantiner.

Question 22

Hva er de tre hovedmålene for en kommune?

Answer 22

• Effektivitet: Utgangspunkt for økonomisk velferdsteori er at produksjon og forbruk bør være best mulig tilpasset innbyggernes ønsker – om dette funger har man høy prioriteringseffektivitet. Den velferdsteoretiske begrunnelsen for lokalt ansvar følges fra Oates (1972), som brukte en stilisert modell for å analysere hvilke styringsnivå som er best egnet til å stå ansvarlig for en bestemt offentlig tjeneste, et lokalt kollektivt gode. Kollektive goder er noe som er tilgjengelig for alle, og en persons forbruk reduserer ikke den nestes
• Demokrati: I snart 180 år har innbyggerne lokalt bestemt sine egne folkevalgte organer – kommunestyrene. Kommunenes demokratiske rolle har blitt viktigere ettersom kommunene har fått ansvaret for store deler av de offentlige finansierte velferdstjenestene. Lokaldemokrati gir økt interesse for politiske deltakelse, desentralisering kan stimulere til politisk debatt og deltakelse ved at innbyggerne får en arena der de også kan bidra til å forme og kritisere politikk for sitt nærmiljø.
• Nasjonale hensyn: Dersom staten i liten grad er villig til å akseptere kommunale løsninger som bryter med de statlige vurderinger, vil en sentralisering – enten i form av overtakelse av oppgaver eller i form av sterk nasjonal kontroll – lett bli resultatet. Ett åpenbart nasjonalt hensyn er at beslutninger i en kommune har positive eller negative virkninger for innbyggerne i andre kommuner, som kalles eksterne virkninger. Eksempler på det er natur og miljøvern, høy gjeld og store budsjettunderskudd eller at folk flytter til en kommune med gode tilbud. Det er ikke sikkert at eksterne virkninger er et tilstrekkelig sterkt argument for statlig regulering, velferdstapet som følger av nasjonale reguleringer kan tenkes å være større enn gevinsten ved disse reguleringene

Question 23

Urbanisering og kommunal virksomhet

Answer 23

Prioritering av gamle versus unge: Sentrale kommuner skal tjene en ung og voksende befolkning, noe som stiller krav til utbygging av skoler og barnehager, og transport, bolig og næringsområde. Utkantkommunene må betjene en økende eldre befolkning samtidig som antallet i yrkesaktiv alder faller.

• Kommunal fordelingspolitikk: Urbane strøk kjennetegnes av folkerike kommuner med relativt store inntektsforskjeller. Disse kommunene må jevne ut levekår, integrere ulike grupper i samfunnet og håndtere folk med ulike typer sosiale problemer.
• Lokal demokratisk kontroll: små og store kommuner har ulike utfordringer knyttet til demokratisk deltakelse og kontroll. F.eks. har kommuner med lavt folketall oftest en høyere valgdeltakelse.

Question 24

Hva forklarer variasjoner i valgdeltakelse?

Answer 24

Velgerne antas å være instrumentelt motiverte: de trekker til valgurnene for å bidra til valgseier for sitt foretrukne parti. (et alternativ kan også være at man ikke finner et parti man sympatiserer med, og velger dermed å ikke stemme)
Velgeren usikre på hvor mye deres stemme vil være med på å avgjøre utfallet av valget.
Noen stemmer fordi de føler det er deres borgerplikt, får en positiv gevinst av å stemme
Stemme uavhengig av om stemmen er avgjørende for valget eller ikke
Em rasjonell velger vil stemme så lenge effekten på selve valgutfallet av å stemme og nytten av å stemme i seg selv er større enn kostnaden ved å stemme.
Alder, inntekt og utdanningsnivå samvarierer sterkt med valgdeltakelse. Høyere utdanning = tendens til å bruke stemmeretten mer

Question 25

Kommunepolitikernes representativitet

Answer 25

Sosial representasjon
- Sosial og økonomisk representativitet - om de folkevalgte utgjør et tverrsnitt av den befolkningen de representerer, på variabler som beskriver disse forholdene. Kan være viktige fordi det er sammenheng mellom bakgrunn og preferanser.
- Kan være viktig at det er en rimelig balanse mellom kvinner og menn i kommunestyrer og fylkesting.
Holdningsmessig representasjon
- om representantens oppfatninger og preferanser samsvarer med dem som gjør seg gjeldene i lokalbefolkningen.
- Kommunestyre- og fylkestingsrepresentantene er altså ikke et representativt utvalg av befolkningen vurdert ut fra utdanning, kjønn og alder. Politisk konkurranse kan likevel bidra til samsvar mellom velgernes oppfatninger og den politikken som gjennomføres. Det skyldes at velgerne i tillegg til å direkte bestemme sammensetningen av valgte forsamlinger, kan ha indirekte innflytelse, siden partier vil justere politikkplattformene til å korrespondere med velgerens preferanser.

Question 26

Hva er de viktigste organene?

Answer 26

Kommunestyret - kommunens øverste organ. Beslutningsmyndighet i alle saker som angår kommunen, dersom annet ikke er sagt gjennom lovverket. Behandler likevel relativt få saker, da de delegerer til andre politiske organer og til administrasjonen.
Formannskapet - et utvalg under kommunestyret, minimum 5 medlemmer. Velges blant kommunestyrets medlemmer og har ansvaret for forbedrede behandling av saker som skal drøftes der, slik at kommunestyrets saksbehandling blir enklere og mer fokusert på omstridte forslag. Skal alltid behandler overordnede styringsdokumenter som økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Møtes oftere og behandler flere saker enn kommunestyret. Samme gjelder forholdet mellom fylkesting og fylkesutvalg
Ordføreren - anses som kommunens fremste talsperson utad, og er som regel ansvarlig for organisere arbeidet i formannskapet og kommunestyret. Kan benytte seg av dobbeltstemme i avstemninger. Velges av kommunestyret for en fireårsperiode og er alltid med i formannskapet.
Administrasjonssjefen/(fylkes-) rådmannen - øverste leder i den kommunale (eller fylkeskommunale) administrasjonen og har et særskilt ansvar for at saker som legges fram for behandling i det folkevalgte organet er forsvarlig utredet. All delegasjon fra politiske organer til administrasjonen skjer i prinsippet til administrasjonssjefen. Kan delegere myndigheten videre, men h*n er ansvarlig ovenfor de politiske organene.
Faste utvalg - kan gis avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, og de kan ha innstillingsrett til kommunestyret.
Komiteer - skal primært stå for den forberedende behandlingen av saker. Kan også gis avgjørelsesmyndighet i enkelte saker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag. Brukes som betegnelse på både faste, saksforberedende organer og på mer ad-hoc pregede organer for løsning av bestemte oppgaver.
Felles for faste utvalg og komiteer er at de kan opprettes av kommunestyrer og fylkesting for bestemte saksområder i (fylkes) kommunens virksomheter.

Question 27

Hvordan kan en kommune øke effektiviteten?

Answer 27

Økt kostnadseffektivitet - omfordeling av produksjonsressursene med sikte på å dekke et gitt tjenestebehov på en billigere måte
Økt prioriteringseffektivitet - omfordeling av tjenestetilbudet mellom ulike typer oppgaver for å øke befolkningens samlede velferd

Question 28

Fire ulike typer offentlig tjenesteyting

Answer 28

Klassisk forvaltning, Anbudskonkurranse, Målestokk-konkurranse og Fritt forbrukervalg.

Question 29

Hva er klassisk forvaltning?

Answer 29

Tjenester produsert av offentlige etater som har enerett til å produsere den aktuelle tjenesten. Politiske myndigheter har i prinsippet ansvar for hele virksomheten.
Den vanligste modellen for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon
Det er fire typer av kontraktsformer mellom kommunen og de tjenesteproduserende enhetene (økonomiske rammer):
Rammefinansiering med krav om aktivitetsnivå
Rammefinansiering med resultatkrav
Stykkprisfinansiering av innsatsfaktorer
Stykkprisfinansiering av produksjonen
Rammefinansiering innebærer kontroll med kostnadene og stimulanser til et visst nivå på produksjonen, mens stykkprisfinansiering belønner høyere produksjon og gir høyere utgifter.
Avveiningen mellom finansiering av innsatsfaktorer (kostnadsdekning) eller resultater bør blant annet ta hensyn til følgende faktorer:
En resultatorientert kontrakt bør benyttes når det er mulig å gi en dekkende og etterprøvbar spesifikasjon av sluttproduktet
En resultatorientert kontrakt er bare være meningsfull dersom graden av resultatoppnåelse er avhengig av produsentenes innsats, og minst mulig avhengig av eksterne faktorer
En resultatorientert kontrakt bør må være troverdig. Produsenten må akseptere at resultatoppnåelse er nødvendig for å sikre virksomheten inntekter.

Question 30

Hva er anbudskonkurranse?

Answer 30

Offentlige kontrakter tildelt på grunnlag av konkurranse mellom offentlige og/eller private tjenesteprodusenter
I likhet med klassisk forvaltning er det politiske myndigheter som har ansvaret for virksomheten
Konkurranseutsetting må ikke forveksles med privatisering
Det har vært en økning av konkurranseutsetting over tid

Question 31

Hva er målestokk-konkurranse?

Answer 31

Offentlige etaters inntektsrammer bestemmes av de mest effektive tjenesteprodusentene
Benyttes i norsk elektrisitetsdistribusjon
Gjennom en slik intern konkurranse kan en oppnå høyere kostnadseffektivitet

Question 32

Hva er fritt brukervalg?

Answer 32

Offentlige og/eller private tjenesteprodusenter konkurrerer om å trekke til seg konsumenter/brukerne som fritt kan velge mellom ulike tjenesteprodusenter
Flere kommuner har innført fritt brukervalg
To hovedalternativer for fritt brukervalg: brukeren kan velge fritt mellom offentlige tjenesteprodusenter som leverer sine tjenester gratis eller nesten gratis, eller brukere blir tildelt en voucher som kan benyttes som betaling for en bestemt tjeneste (eks plass i barnehage eller skole)

Question 33

Gjør rede for ulike typer av lokalstyreordninger.

Answer 33

Generalistkommune
Alle kommuner skal tilby samme tjenester
Ansvar for alle de viktige oppgavene
Primært den modellen vi bruker i Norge i dag, med innslag fra de andre
Kommuner samarbeider ofte for å kunne tilby best mulig tilbud til innbyggerne
argument for kommunesammenslåing, større kommuner har mulighet til å tilby bedre tjenester
Særkommune
Folkevalgte lokalstyreenheter som har kompetanse på et avgrenset saksfelt.
Avviklet på 1970-tallet.
Interkommunale samarbeid kan ha trekk fra denne modellen, men er ikke særkommune fordi de er indirekte valgt.
Prefektmodell
Rollen som statens representant på regionalt nivå
Den norske utgaven av denne modellen er fylkesmannen
funksjonen som kontroll- og ankeinstans overfor kommunene og som samordningsmyndighet for de statlige oppgavene på fylkesnivå
Fylkesmannsembetet omfatter en del spesialiserte regionalstatlige oppgaver
Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen.
Lokal/regional stat
Ivaretar statlige oppgaver innenfor bestemte forvaltningsområder
Eksempler: de regionale helseforetakene og Statens vegvesen (regionalt nivå), lensmannskontor, den statlige delen av NAV-kontorene i kommunene (lokalt nivå)