4 - Emosjonsteorier Flashcards
Innledning (Gi en vurdering av hvordan LeDouxs «Theory of Emotional Consciousness” og Damasios “Somatic Marker Hypothesis” forklarer negative emosjoner. Hva er det empiriske grunnlaget for disse teoriene?)
I denne oppgaven skal jeg gi en vurdering av hvordan LeDouxs «Theory of Emotional Consciousness” og Damasios “Somatic Marker Hypothesis” forklarer negative emosjoner. Jeg vil derfor starte med å gi en forklaring på de to teoriene, for så å vise til noe av det det empiriske grunnlaget.
Hva bygger Damasio sin teori på?
Damasio sin “Somatic Marker Hypothesis” teori bygger på William James sin ide om at emosjoner består av en endring i kropp- og hjernetilstander som svar på en spesifikk hendelse.
Hva går “Somatic Marker Hypothesis” ut på? Hva kaller han de fysiologiske endringene?
“Somatic Marker Hypothesis” går ut på at når en person blir konfrontert med en stimulus som er biologisk viktig, vil hjernen og kroppen endre seg som et resultat av dette. Damasio kaller disse fysiologiske endringene somatiske markører (somatic markers).
Gi noen eksempler på somatiske markører og hva henger de sammen med,og påvirker?
Somatiske markører kan for eksempel inkludere endring i motorisk atferd, ansiktsuttrykk og aktivering. Somatiske markører henger sammen med ytre hendelser, og påvirker kognitiv prosessering.
Hvordan ser Damasio på emosjoner som adaptive?
Et viktig aspekt av Damasios teori er at emosjoner er fundamentale for individets overlevelse innenfor et spesifikt miljø.
Oppsumert, hva sier Damasio sin teori.
Teorien antyder at emosjonelle prosesser, bevisst eller ubevisst, kan påvirke beslutningstaking ved å lage somatiske markører.
Hvordan henger somatiske markører sammen med tidligere erfaringer.
Over tid blir følelser og deres tilsvarende kroppslige endringer, som kalles “somatiske markører”, assosiert med spesielle situasjoner og deres tidligere utfall. Når man oppfatter en somatisk markør som er assosiert med et negativt utfall, kan personen oppleve en negativ emosjon, for eksempel tristhet. Dette fungerer som en “indre alarm” som advarer personen om å unngå denne handlingen. De ulike somatiske markørene er dermed basert på og forsterket av tidligere erfaringer.
Empirisk funn (Damasio) -Ryggmargsskader
En studie viser at personer med ryggmargsskader opplever redusert emosjonalitet, og dette stemmer overens med hypotesen, fordi en reduksjon i den kroppslige reaksjonen til en stimulus burde redusere intensiteten av emosjoner ifølge teorien. Graden av emosjonell tap er størst når skaden er høyt oppe i ryggmargen.
Empirisk funn (Damasio) - Skader i PFC
Studier av pasienter med skader i ventromedial prefrontal cortex (vmPFC) støtter teorien. Pasienter med slike skader har vist svekkede evner til å oppleve emosjoner og deretter ta rasjonelle beslutninger. Dette indikerer at kroppslige reaksjoner og emosjonelle signaler spiller en viktig rolle i beslutningstaking.
Hvordan teste ut at at skader i vmPFC påvirker beslutningstaking?
For å teste denne hypotesen ble det brukt en oppgave kalt “Iowa Gambling Task”, som er en måte å måle beslutningstaking på. Oppgaven går ut på at man skal velge mellom kort fra fire bunker. To av bunkene gir høy belønning, men stor risiko for tap. De to andre bunkene gir mindre belønning, men også mindre risiko for tap. Resultatet er at kontrolldeltakerne valgte i hovedsak kort fra bunkene med mindre risiko, mens deltakerne med skade på vmPFC valgte kort fra bunkene med høy risiko.
Galvanisk hudrespons - Iowa Gambling Task
I noen studier har man målt galvanisk hudrespons (skin conductance response), som måler antall minutter svette blir utskilt. Dette ble målt under “Iowa Gambling Task”. Både kontrollgruppen og pasienter viste endringer i galvanisk hudrespons når de valgte et kort, men bare kontrollgruppen viste endring i galvanisk hudrespons når de var usikre på hvilken bunke de skulle velge. Hos kontrollgruppen var responsen større hvis de valgte kort fra bunkene med høyere risiko, og det fungerte da som et indre signal for å unngå disse bunkene. Den galvaniske hudresponsen ble en somatisk markør som påvirket beslutningen.
Hva har LeDoux tatt utgangspunkt i.
En annen teori om emosjoner er LeDoux sin “Theory of Emotional Consciousness”.
LeDoux har valgt å ta utgangspunkt i en følelse, frykt, for å studere hvordan forholdet mellom hjernen og atferd i emosjoner.
Forklar LeDoux sin teori om emosjoner.
Gjennom forskning har LeDoux kommet frem til at thalamus mottar input fra sansene, og at den da kan sende meldinger til to uavhengige baner, som henholdsvis gir en bevisst og ubevisst opplevelse av emosjoner. Den ene er en
“high road” som strekker seg til cortex, og den andre er en “low road” som går direkte til amygdala. “The low road” gjør at amygdala kan motta direkte input fra sansen og generere emosjonelle reaksjoner før cortex har rukket å få en bevisst forståelse av situasjonen. Den ubevisste “low road” blir også kalt “defensive survival circuit”, og den initierer responser i hjernen og kroppen som indirekte bidrar til bevisst frykt.
Hvordan mener LeDoux at vi blir bevisst på emosjoner.
LeDoux mener at vår bevisste persepsjon av emosjoner ikke oppstår i subkortikale strukturer som mottar input fra sensoriske nevroner, men at den bevisste persepsjonen av emosjoner oppstår at det oppstår i kortikale kretser, og dette er da “the high road” som også kan kalles en kognitiv krets.
Empirisk støtte (LeDoux)
Empirisk støtte til denne teorien er funnet i studier som ser på sammenhengen mellom “the defensive survival circuit” og fryktbetinging. Fryktbetinging er en form for klassisk betinging som parrer en opprinnelig nøytral stimulus med en biologisk viktig stimulus som utløser en naturlig respons. Nøkkelstrukturen for å utvikle en betinget frykt hos både mennesker og dyr er amygdala, som sender informasjon for å stimulere hormonutskillelse og aktiverer det autonome nervesystemet, og dermed genererer forsvarsreaksjoner. Vi kan måle fryktbetinging via fysiologiske mål. Forskning viser at mennesker med skader på temporallappene, som inkluderer amygdala, viser svekket fryktbetinging. Dette viser dermed at amygdala er en vesentlig del av hvordan mennesker opplever frykt.
