16 - Schizofreni Flashcards
Hvilke anatomiske og nevrokjemiske endringer er det vanlig å observere ved schizofreni?
Innledning (disposisjon)
I denne oppgaven skal jeg redegjøre for anatomiske og nevrokjemiske endringer som er vanlig å observere ved schizofreni. Først vil jeg forklare hva schizofreni er. Deretter vil jeg fortelle om hvilke endringer som er vanlig å observere.
Hva er schizofreni og vanlige kjennetegn?
Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes av symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner, uorganisert tale, uorganisert eller urolig atferd og andre symptomer som kan føre til sosial og yrkesmessig dysfunksjon. Mennesker som lider av schizofreni vil ikke nødvendigvis oppleve alle symptomene.
Hvilke krav stiller DSM-5 for diagnosen schizofreni?
Ifølge DSM-5 må man for å bli diagnostisert med schizofreni ha minst 2 symptomer som kommer til uttrykk i en seks-måneders periode, der symptomene er til stede sammenhengende i en en-måneds periode.
Hva er årsaken til schizofreni?
Årsaken til schizofreni er usikker, men det er enighet om at det er flere ulike faktorer som medvirker til at noen utvikler denne sykdommen. Man vet blant annet at genetiske faktorer har en betydning, i tillegg er det vanlig å observere både anatomiske og nevrokjemiske endringer hos pasienter med schizofreni.
Endring i ventrikkelstørrelse og grå substans.
En vanlig anatomisk endring hos pasienter med schizofreni er en forstørring av både den laterale ventrikkelen og den tredje ventrikkelen. Denne forstørrelsen av ventriklene er assosiert med en redusert mengde grå substans i flere områder i hjernen, blant annet i frontallappen, prefrontal cortex, temporallappen, superior temporal gyrus, hippocampus, fusiform gyrus og planum temporale. Disse endringene tyder på et generelt tap eller krymping av celler i neocortex, noe som resulterer i mindre hjernevolum.
Endring i hvit substans, hva påvirker dette?
I tillegg til redusering av grå substans, er det også observert reduksjoner i den hvite substansen. Dette påvirker alle hjernelappene og cerebellum. Dette tyder også på tap eller krymping av celler som danner hvit substans.
Abnormalitet i prefrontal cortex og hippocampus, og dorsolateral prefrontal cortex
Studier av pasienter med schizofreni viser til abnormaliteter i både prefrontal cortex og i hippocampus. Dorsolaterale prefrontale celler har enkle dendrittiske organiseringer, noe som indikerer at de har færre synapser enn det som er normalt.
Pyramideceller i hippocampus er uorganisert sammenlignet med hvordan de er organisert hos friske mennesker.
En annen cellulær abnormalitet ligger i dorsolateral prefrontal cortex, der en subpopulasjon med GABA nevroner har redusert GABA syntese, og dette er assosiert med dårlig arbeidsminne.
Dopaminhypotesen.
Dopamin spiller en viktig rolle i schizofreni. Ifølge dopaminhypotesen så er symptomene på schizofreni produsert av overaktivitet av dopaminsystemet i områder av hjernen som regulerer følelsesmessig uttrykk, motivert oppførsel og kognitiv funksjon. Personer diagnostisert med schizofreni har flere dopaminreseptorer enn ikke-schizofrene, og disse reseptorene ser ut til å være overreaktive ved dopaminstimulering. Det sterkeste beviset for at dopaminhypotesen stemmer er at antipsykotiske legemidler som brukes til å behandle schizofreni, reduserer dopaminprodusert synaptisk aktivitet. Andre nevrotransmitter-systemer er sannsynligvis også i schizofreni.
Oppsummering (avslutning)
Så for å oppsummere så ser man både flere anatomiske og nevrokjemiske endringer hos pasienter som er diagnostisert med schizofreni.
