4- Argumenter for og imot økonomisk ulikhet Flashcards
Intro økonomisk ulikhet
Økonomisk ulikhet er et komplekst og omdiskutert tema som vekker sterke meninger. Det finnes både argumenter for og mot ulikhet, og gjennom de ulike filosofiske retningene finnes det forskjellige syn på hva som er rettferdig fordeling av ressurser i et samfunn.
Utilitarsimens argumenter for økonomisk ulikhet
Utilitarismen, som fokuserer på å maksimere den samlede velferden i samfunnet, har et nyansert syn på økonomisk ulikhet.
Insentivargumentet: I følge utilitaristisk tankegang kan en viss grad av ulikhet forsvares dersom det fører til økt total velferd. Dette baserer seg på ideen om at inntektsforskjeller kan gi insentiver til produktivitet og innovasjon, som igjen kan løfte samlet velstand. Dermed skal god innsats skal belønnes, selv om det kan føre til ulikhet.
Risikoargumentet: For at vi skal kunne ha stor verdiskapning, må noen ha den nødvenidge kapitalen for å starte opp/ta risiko, det kan igjen være en fordel for de dårligs stilte.
Utilitarismens argumenter mot økonomisk ulikhet
Samtidig anerkjenner utilitarismen at ekstrem ulikhet kan redusere den totale velferden. Dette er forankret i prinsippet om avtagende grensenytte - ideen om at en ekstra krone gir større nytte for en fattig person enn for en rik. Dermed mener utilitarismen at man skal skattelegge etter evne. Poenget er at den totale velferd i samfunnet skal være så høy som mulig etter skatt. Det vil resultere i et progressivt skattesystem.
Liberalismens syn på økonomisk ulikhet
Liberalismen legger større vekt på individets frihet og rettferdighet. Fra et liberalt perspektiv kan økonomisk ulikhet sees på som et resultat av individuelle valg og innsats, og dermed rettferdiggjøres til en viss grad. Liberale tenkere argumenterer ofte for at folk bør beholde “fruktene” av sitt eget arbeid, og at for mye omfordeling kan svekke insentivene til å yte innsats.
Libertarianere argumenterer for at statens rolle er å beskytte rettighetene, og dersom skattelegging er nødvendig for å finansiere denne beskyttelsen skal skattebyrden fordeles likt for å være rettferdig. John Stuard Mill foreslo proporsjonalt skattesystem med skattefritak for de laveste inntektsgruppene.
The equity-efficiency trade-off
the equity-efficiency trade-off
- trenger incentiver for å få folk til å jobbe, en effektiv ressurshåndtering. øker du skatter mister folk motivasjonen til å jobbe, blir mindre effektivt.
- mer likhet fører til mindre effektivitet
- spesielt knyttet til at omfordeling gjennom skattesystemet kan skape ineffektivitet
- “trickle-down economics”
- det er bedre å ha en liten bit av en stor kake enn en stor bit av en liten kake
Rettferdig og urettferdig ulikhet
Et viktig skille i debatten om økonomisk ulikhet går mellom det som oppfattes som rettferdig og det som er urettferdig ulikhet.
Ulikheter som er “akseptable”
Mange mener at ulikheter som skyldes forskjeller i innsats, talent eller risikotaking kan være akseptable.
Ulikheter som er “uakseptabel”
På den andre siden blir ulikheter som skyldes faktorer utenfor individets kontroll ofte sett på som urettferdige. Det kan inkludere familiebakgrunn, diskriminering og flaks/tilfeldigheter.
Faktorer som kan føre til økonomisk ulikhet
Det er mange faktorer som bidrar til økonomisk ulikhet. Det kan være hardt arbeid, familiebakgrunn, utdanning, risikotakning, entreprenørskap, falks, lovbrudd og markedssvikt som monopol.
Medianvelger teoremet
Medianvelgerteoremet kan bidra til å forklare politiske beslutninger rundt økonomisk ulikhet. Teorien antyder at i et demokratisk system vil politikken tendere mot å favorisere medianvelgerens preferanser. I et samfunn med stor ulikhet kan dette føre til økt press for omfordelingen, siden medianvelgeren vil tjene på dette. Dette kan delvis forklar hvorfor mange demokratiske land har omfattende velferdssystemer.
Oppsummering
Debatten om økonomisk ulikhet er komplekst og involverer avveininger mellom effektivitet, rettferdighet og individuelle rettigheter. Mens noen grad av ulikhet kan gi positive insentiver og reflektere individuelle valg, kan for stor grad av ulikhet føre til sosiale problemer og redusert samlet velferd. Utfordringen ligger i å finne en balanse mellom det som fremmer økonomisk vekst og sikrer en rettferdig fordeling av ressurser i samfunnet.
