4- Argumenter for og imot økonomisk ulikhet Flashcards
Intro økonomisk ulikhet
Økonomisk ulikhet er et komplekst og omdiskutert tema som vekker sterke meninger. Det finnes både argumenter for og mot ulikhet, og gjennom de ulike etiske tilnærmingene finnes det forskjellige syn på hva som er rettferdig fordeling av ressurser i et samfunn.
Rettferdig og urettferdig ulikhet
Et viktig skille i debatten om økonomisk ulikhet går mellom det som oppfattes som rettferdig og det som er urettferdig ulikhet.
Ulikheter som er “akseptable”
Mange mener at ulikheter som skyldes forskjeller i innsats, talent eller risikotaking kan være akseptable.
Ulikheter som er “uakseptabel”
På den andre siden blir ulikheter som skyldes faktorer utenfor individets kontroll ofte sett på som urettferdige. Det kan inkludere familiebakgrunn, diskriminering og flaks/tilfeldigheter.
Utilitarsimens argumenter for økonomisk ulikhet
Utilitarismen, som fokuserer på å maksimere den samlede nytten i samfunnet, har et nyansert syn på økonomisk ulikhet.
Insentivargumentet: Insentivargumentet baserer seg på ideen om at inntektsforskjeller kan gi insentiver til produktivitet og innovasjon, som igjen kan bidra til økonomisk vekst og økt samlet velstand. Dermed skal god innsats skal belønnes, selv om det kan føre til ulikhet.
Risikoargumentet: Risikoargumentet handler om at vi trenger noen som har den nødvendige kapitalen for å starte opp og ta risiko for å kunne ha stor verdiskaping. Økt verdiskaping vil igjen være en fordel for også de dårligst stilte.
Utilitarismens argumenter mot økonomisk ulikhet
Samtidig anerkjenner utilitarismen at ekstrem ulikhet kan redusere den totale velferden i samfunnet. Dette er forankret i prinsippet om avtagende grensenytte – ideen om at en ekstra krone gir større nytte til en fattig person enn en rik. Dermed mener utilitarismen at man skal skattlegge etter evne. Poenget er at den totale velferden i samfunnet skal være så høy som mulig etter skatt. Dette argumenterer for et progressivt skattesystem.
Mer likhet - trygghet og tillit, lykke(til et viss punkt at penger påvirker lykke)(ethvert vil ikke penger ha noe å si)
Omfordelende skattepolitikk kan føre til - noen kan dra nytte velderfsordninger, tygd
Et annet argument er at ulikheter kan ha store kostnader på samfunnet.
Liberalismens syn på økonomisk ulikhet
Liberalismen legger større vekt på individets frihet og rettferdighet. Fra et liberalt perspektiv kan økonomisk ulikhet sees på som et resultat av individuelle valg og innsats, og dermed rettferdiggjøres til en viss grad. Liberale tenkere argumenterer ofte for at folk bør beholde “fruktene” av sitt eget arbeid, og at for mye omfordeling kan svekke insentivene til å yte innsats.
På en annen måte kan man se på som at et velferssytem vil fremme frihet, og gjennom trygghet og sosial forsikring
Libertarianere argumenterer for at statens rolle er å beskytte rettighetene, og dersom skattelegging er nødvendig for å finansiere denne beskyttelsen skal skattebyrden fordeles likt for å være rettferdig. Det er altså ikke ulikhet som er problemet, men urettferdighet.
John Stuard Mill foreslo proporsjonalt skattesystem med skattefritak for de laveste inntektsgruppene.
The equity-efficiency trade-off
the equity-efficiency trade-off
Oppstår nå tiltak for å øke effektivitet fører til større ulikhet, eller tiltak for å redusere ulikhet fører til mindre effektivitet
- “trickle-down economics”
- skattelettelser og andre økonomiske fordeler for selskaper og rike mennesker vil til slutt gagne økonomien og samfunnet som helhet.
- det er bedre å ha en liten bit av en stor kake enn en stor bit av en liten kake
Faktorer som kan føre til økonomisk ulikhet
Det er mange faktorer som bidrar til økonomisk ulikhet. Det kan være hardt arbeid, familiebakgrunn, utdanning, risikotakning, entreprenørskap, falks, lovbrudd og markedssvikt som monopol.
Medianvelger teoremet
Medianvelgerteoremet kan bidra til å forklare politiske beslutninger rundt økonomisk ulikhet. Teorien antyder at i et demokratisk system vil politikken tendere mot å favorisere medianvelgerens preferanser. I et samfunn med stor ulikhet kan dette føre til økt press for omfordelingen, siden medianvelgeren vil tjene på dette. Dette kan delvis forklar hvorfor mange demokratiske land har omfattende velferdssystemer.
Oppsummering
Debatten om økonomisk ulikhet er komplekst og involverer avveininger mellom effektivitet, rettferdighet og individuelle rettigheter. Mens noen grad av ulikhet kan gi positive insentiver og reflektere individuelle valg, kan for stor grad av ulikhet føre til sosiale problemer og redusert samlet velferd. Utfordringen ligger i å finne en balanse mellom det som fremmer økonomisk vekst og sikrer en rettferdig fordeling av ressurser i samfunnet.
