2 - Adferdsøkonomi Flashcards
Hva er adferdsøkonomi?
Atferdsøkonomien utfordrer bilde om hvordan mennesket fungerer. Den er et brudd med standard antakelser i økonomisk teori. Den bygger på innsikter fra bland annet psykologifaget. Den modifiserer standardantakelsen ved å anta begrenset rasjonalitet og egeninteresse. Atferdsøkonomien studerer avvik fra rasjonalitet og preferanser i menneskelig atferd, gjennom en eksperimentell kontekst.
Begrenset rasjonalitet
Atfersøkonomien erkjenner at mennesker kognitive begrensninger som påvirker deres evne til å ta optimale valg. Den fanger opp at mennesker fortsatt forsøker å maksimere nytte og ta gode valg, men at det ofte kan være vanskelig å få det til. Derfor tar folk snarveier og forenklede valg, og dette fører til at man gjør systematiske feil.
Psykologen Khaneman snakker om at mennesker har to ulike systemer i hjernen når man tar valg:
System 1 brukes når vi tenker og handler raskt. Det kan være dagligdagse situasjoner hvor konsekvensene kanskje ikke er enorme. I dette systemet gjør mennesket mange systematiske feil.
I system 2 befinner vi oss i situasjoner hvor det er større ting på spill, og det vil ofte være en mer langsom og veloverveid tankeprosess. Her slår den mer rasjonelle hjernen inn.
Mennesket har også begrenset informasjon som fører til vi ikke alltid har nok informasjon til å ta et veltenkt valg. Kognitive skjevheter kan føre til unøyaktige vurderinger og beslutninger, eksempelvis tapsaversjon.
Utvidet motivasjon/preferanser
Atferdsøkonomien anerkjenner at mennesker ofte har mer kompleks motivasjon enn bare egeninteresse. Det er bevist at mennesker er utrolig opptatt av rettferdighet. Videre vil også gjensidighet, sosiale normer og identiteten vår påvirke valgene man tar. Flere ganger kan indre motivasjon være viktigere enn ytre økonomiske insentiver.
Selvbestemmelse teorien
Teorien sier at alle mennesker tre grunnnlegende psykologiske behov:
autonomi- liker å føle at vi kan ta egne valg
Kompetanse og føles oss flinke
Tilhørlighet -være en del av noe større
Bruk av økonomiske insentiver
Hvis alle mennesker var rasjonelle pengemaksimerere, ville økonomiske insentiver vært svaret på alt. Økonomiske insentiver kan være kraftige og effektive. Det kan også derimot påvirke andre former for motivasjon. Feil bruk av økonomiske insentiver kan undergrave den indre motivasjonen hos mennesker. Det som før av en innsats for et høyere mål på arbeidsplassen, blir nå bare en dårlig betalt jobb. Dette oppleves for de fleste som svært demotiverende.
Det kan også oppleves som urettferdig i mange situasjoner. Vi mennesker bryr oss om andre rundt oss, eksempelvis andres lønn.
Crowding-out effekten viser at feil bruk av økonomiske insentiver kan skifte fokuset fra aktiviteten til belønningen, slik at aktiviteten kun blir sett på som et middel for å oppnå belønningen. Dermed blir den indre tilfredsstillelsen ved å utføre aktiviteten overskygget av den ytre motivasjonen.
“pay enough or don’t pay at all” - ytre insentiver kan være svært kraftfullt men må brukes strategisk
Det finnes også andre virkemidler enn økonomiske insentiver som mennesker opplever som motiverende. En studie ble gjennomført hvor en gruppe ble delt i to, og begge gruppene skulle utføre en kjedelig oppgave. Da A gruppen leverte oppgaven fikk de annerkjennelse av den som så på den, mens da B gruppen leverte ble så vidt sett oppgaven på før det ble lagt til side. Når gruppen ble spurt om de ville gjøre dette igjen, var det mange fler fra A gruppen som ønsket å gjøre denne kjedelige oppgaven videre.
Nudge metoden
Nudge metoden og libertariansk paternalisme, går ut på hvordan man kan bruke innrammingen til å påvirke folks valg og retninger for de selv og samfunnets bedre, uten at det forbyr alternativer eller endrer folks økonomiske insentiver. Dette kan være et politisk virkemiddel. Det ikke bare når det er markedssvikt at politikken på gripe inn, men også når individet svikter må politikken gripe inn. Typisk har vært straff eller beølinnger, men nudgeing viser at man kan bruke andre virkemidler for å påvirke folks valg.
Dette skjer overalt rundt oss, i det dagligdagse og på arbeidsplassen.
Skatteeksperiment - sendte brev til folk som de visste hadde formue i ulandet fikk brev fra skatteetaten. A gruppen fikk formulert brevet på en måte som fikk frem alt det gode skatte penge ble brukt til. B gruppen fikk et vanlig brev. Dette ga stor økning i innrapportert inntekt fra skattebetalerne.
Studier som dokumenterer begrenset rasjonalitet og utvidet motivasjon
Kaffekoppeksperimentet, fellesgodespillet og diktatorspillet
Kaffekopp eksperimentet
halvparten får kaffekopp
hva vil de som ikke har fått kaffekopp villig til å betale
de som har fått kaffekopp setter prisen 2-3 ganger høyere enn hva de som ikke har fått kaffekopp verdsetter den til.
Innsiktene fra dette eksperimentet er at mennesker opplever tap som mer smertefullt enn gleden vi opplever med en tilsvarende gevinst. Mennesker er mer motivert for å unngå å miste noe vi allerede har, enn til å få noe nytt av samme verdi.
Fellesgodespillet
Fellesgodespillet går ut på at deltakerne deles inn i grupper på 4. Hver deltaker får 100kr. Deltakerne må selv bestemme hvor mye av beløpet de vil beholde selv, og hvor mye de vil bidra med til fellesgodet. Pengene som legges i fellesgode fordoblet, og deles deretter likt på alle gruppemedlemmene. Valgene gjøres anonymt og deltakerne vet ikke hvem hverandre er. For den enkelte vil det lønne seg å beholde selv, men for gruppen som helhet er det best om alle bidrar med alt.
En homo economicus vil i denne situasjonen beholde alle pengene selv, og ikke bidra til fellesgodet. Det er fordi det alltid er mest lønnsomt. Hvis andre bidrar, kan en homo economicus dra nytte av andres bidrag uten å ofre selv. Hvis alle deltakerne tenker individuelt rasjonelt, vil det føre til en kollektiv katastrofe.
Det viktige i fellesgodespillet er spenningen mellom individuell rasjonalitet og kollektiv rasjonalitet. Dersom hele gruppen handler kollektivt rasjonelt er det fordelaktig for gruppen.
Diktatorspiller
Diktatorspillet er et enkelt økonomisk eksperiment som går ut på følgende:
- En deltaker (kalt “diktatoren”) får tildelt en sum penger, for eksempel 100 kroner.
- Diktatoren får så muligheten til å dele denne summen mellom seg selv og en annen anonym deltaker (mottakeren) etter eget ønske.
- Mottakeren har ingen innflytelse på beslutningen og må akseptere det beløpet diktatoren velger å gi, hvis noe i det hele tatt.
- Spillet foregår anonymt, slik at deltakerne ikke vet hvem den andre er.
- Det er ingen mulighet for gjentatt interaksjon eller represalier.
Ifølge standard økonomisk teori basert på egeninteresse, skulle diktatoren beholde alt selv.
Imidlertid viser eksperimentet at mange diktatorer velger å gi bort den del av summen, typisk rundt 40-50%.
Innsikter fra eksperimentet er at ingen grupper opptrer som homo economicus. Alle mennesker gjør en avveining mellom egeninteresse og etikk. Ulike grupper legger ulik vekt på etikken.
