10. Mål- og indikatorstyring av virksomheters samfunnsansvar

Question 1

10.1.1

Bedrifters samfunnsansvar

s. 254

Answer 1

Bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i relasjonene til sine interressenter.

• Dette forutsetter en etisk bevissthet i hele organisasjonen, slik at bedriftens forretningspraksis bidrar til etterlevelse av de til enhver tid gjeldende lover og regler som regulerer næringsdriften, og at bedriften tar selvstendige og verdifulle initiativ for å ivareta både interne og eksterne interessenters behov og ønsker å på en måte som kommer samfunnet til gode

Question 2

10.1.2

Sosiale aspektet ved bedrifters samfunnsansvar

s. 254

Answer 2

1. Ansattes lønns- og arbeidsvilkår, trivsel og trygghet
2. HMS på arbeidsplassen
3. Opplæring og videreutdannning
4. Likestilling, mangfold, ikke-diskriminering og menneskerettigheter.
5. Personvern og datasikkerhet
6. Påvirkning på lokalmiljøet, bedriftens posisjon og rolle i samfunnet
7. Forholdet til leverandører pg samarbeidspartnere
8. Kvalitet på varer og tjenester, produktinformasjon og kundestøtte
9. Forholdet til konkurrentene og bruk av arbeidsmakt
10. Politisk engasjement og lobbyvirksomhet.

Question 3

10.1.3

Miljøaspektet ved bedrifters samfunnsansvar

s. 255

Answer 3

• Bruk av råvarer, herunder vann, energi og resirkulerte materialer
• Håndtering av avfall fra virksomhetens produksjon og administrasjon
• Utslipp av klimagasser som bl.a. CO2, nitrogenoksid, svoveloksid og metan

1. Scope 1 - Direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet
2. Scope 2 - Indirekte utslipp fra forbruk av elektrisitet, varme og kjøling
3. Scope 3 - Andre indirekte utslipp som oppstår i selskapets verdikjede

• Produksjonen og produktenes påvirkning på biologisk mangfold, dyr og insekter
• Produktenes miljøavtrykk ved bruk og utrangering, herunder rutiner for restverdihåndtering

Question 4

10.1.4

Etiske aspektet ved bedrifters samfunnsansvar

s. 255

Answer 4

• Ærlighet og åpenhet i kommunikasjonen med kunder, ansatte, leverandører og investorer
• Høy etterlevelse av lover, forskrifter og standarder
• Ansvarlig og interesseorientert ledelse og styring
• Ansvarlig markedsføring og trygge produkter
• Investere i innovasjon og teknologi som bidrar til bærekraftig utvikling og tar hensyn til fremtidige generasjoners behov

Question 5

10.1.5

Forskjell mellom bærekraftig utvikling og samfunnsansvar

• Hvordan har bedrifter tatt i bruk begrepene i sine strategier?

s. 262

Answer 5

Bærekraftig utvikling: Global og nasjonal tilnærming, som forutsetter politisk ansvar og styring, regulatoriske krav, internasjonale standarder og forpliktende avtaler landene imellom.

Samfunnsansvar: Hva bedrifter og virksomheter i offentlig sektor kan bidra med for å skape en bærekraftig samfunnsutvikling

Bruk:

• Bærekraftsrapportering
• ESG-begrepet og omfattende rapporteringsstandarder

Question 6

Carrols CRS-pyramide

s. 260

Answer 6

Bedrifters samfunnsansvar grupperes i 4 kategorier i en hierarkisk orden:

1. Filantropisk ansvar
2. Etisk ansvar
3. Juridisk ansvar
4. Økonomisk ansvar

Question 7

10.1.6

ESG-rapportering
* Hvorfor viktig for bedrifter og investorer?

s. 263

Answer 7

“Environmental, Social and Corporate Governance”, en ikke-finansiell rapportering for å vise hvordan bedriften håndterer miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer i virksomheten.

• Gir helhetlig vurdering av hvordan bedriftene prioriterer bærekraft
• Mange investorer prioriterer bedrifter med høyere ESG-ratings

Question 8

10.1.7

Hvordan kan bedrifter bidra til det grønne skiftet?

• Hvilke forpliktelser følger av Parisavtalen?

s. 264

Answer 8

Energikilder som olje, gass og kull erstattes av utslippsfri energiproduksjon

• Land forpliktes til å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader over nivået før industriens alder

Question 9

10.1.8

Lineærøkonomi

s. 268

Answer 9

“Ta-Lag-kast-prinsippet”

• Overforbruk av naturressurser, generer store mengder avfall

Question 10

10.1.8

Resirkuleringsøkonomi

s. 269

Answer 10

Forsøker å redusere avfallet ved å resirkulere materialer fra produkter etter bruk

• Et skritt mot bedre ressursutnyttelse, men ikke alt blir resirkulert og ikke alt kan heller resirkuleres

Question 11

10.1.8

Sirkulærøkonomi

s. 270

Answer 11

Mål å holde ressursene i bruk så lenge som mulig gjennom gjenbruk, reparasjon og regenerering

• Ofte hevdet at for å få en bærekraftig fremtid må vi gå over fra en lineær til en sirkulær økonomi
• Utfordring er at de fleste produksjonsbedrifter er avhengige av at kundene kommer tilbake og kjøper mye og ofte

Question 12

10.1.9

Hvordan påvirker bedrifters forretningsmodeller deres evne og vilje til å omfavne sirkulærøkonomiske prinsipper?

s. 270

Answer 12

Gjenkjøpsgrad en viktig suksessfaktor

• Mer lønnsomt å produsere jeans til 1000 kr fremfor jeans til 1300kr som varer dobbelt så lenge
• EUs right to repair-direktiv pålegger å designe produkter med lang levetid, som er lettere å reeparere/oppgradere

Question 13

10.1.10

Eksempler KPI-er for å måle virksomhets sosiale påvirkning

s. 286

Answer 13

1. Lønn og andre goder målt mot bransjegjennomsnitt
2. Antall ansatte som har gjennomført kurs eller nylig fått studiepoeng fra høyskole
3. Lead: Andelen ansatte som har fått HMS opplæring Lag: Antall ulykker eller andre brudd på HMS-standarder
4. Fordeling av medarbeideres kjønn og alder i ulke deler av organisasjonen

Question 14

10.1.11

Eksempler KPI-er for å måle virksomhets miljøpåvirkning

s. 286

Answer 14

1. Måling av forbruk av strøm, vann og råvaresvinn
2. Virksomhetsspesifikk måling av relevante utslipp
3. Utslipp ifb. kunders bruk
4. Miljøpåvirkning ved kasting

Question 15

10.1.12

Hovedargumenter for å integrere bærekraftsrelaterte forhold i tradisjonelle målstyringsmodeller

• Hvilke utfordringer kan dette medføre?

Answer 15

Gjør det mulig for virksomheter å innlemme miljømessige og sosiale mål sammen med de økonomiske målene i en helhetlig strategi

• Bærekraftsrelaterte mål ofte mer komplekse, kan noen ganger komme i konflikt med ønsket om finansiell verdiskapning
• Bærekraft krever ofte en radikal omstilling

Question 16

Sustainable Balanced Scoreboard (SBSC)

s. 280

Answer 16

Et femte perspektiv, det “ikke-markedsrelaterte perspektivet”

• Inkluderer viktige miljømessige og sosiale faktorer

Question 17

ESRS

s. 287 og 290

Answer 17

European Sustainability Reporting Standards

Rapporteringsstandarder for bærekraft (ESRS) European Sustainability Reporting Standards (ESRS) er en del av EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). ESRSene er lovpålagte og skal hjelpe virksomheter med å identifisere hva de skal rapportere om og hvordan etter kravene i CSRD.

Question 18

10.1.13

Hvilke selskaper er pålagt å utarbeide bærekraftsrapport iht. endringene i regnskapsloven som trådte i kraft fra 2024?

s. 287

Answer 18

Store foretak, foretak av allmenn interesse og noterte selskaper (som ikke er mikroforetak)

Foretak av allmenn interesse:
bl.a børsnoterte foretak, banker og forsikringsforetak, uavhengig av størrelseskriterier

Question 19

10.1.14

Fordeler med frivillig bærekraftsrapportering
* Hvilke faktorer kan motivere selskaper til å rapportere frivillig?

s. 288

Answer 19

• Bedre omdømme (gi kunder/andre interessenter oppdatert info)
• Ulike former miljøsertifiseringer (svanemerket, EUs Ecolabel)
• Kvalifisere for grønne lån/ulike støtteordninger
• Oppfylle krav fra kunder

Question 20

GRI-rammeverket

s. 289-290

Answer 20

Global Reporting Initiative

• Internasjonal standard for bærekraftsrapportering. Det hjelper selskaper med å rapportere på økonomiske, miljømessige og sosiale påvirkninger på en strukturert og transparent måte.

Tre hovedområder:

• Universelle standarder – Generelle prinsipper og retningslinjer for rapportering.
• Temaspesifikke standarder – Dekker spesifikke emner innen økonomi, miljø og samfunn.
• Sektorstandarder – Skreddersydde standarder for spesifikke bransjer.