Vilkårslæren

Question 1

Hva er hensynene bak adgangen til å stille vilkår?

Answer 1

• Sikre at forvaltningen kan ta bedre hensyn til lovens formål gjennom vilkår.
  eks. Hvelvet Lars skaffer seg forhindrer at fyrverkeriet kommer på avveie eller forårsaker brann, som begge er formål brann- og eksplosjonsloven skal ivareta.
• Fra det mer eller mindre - argument
  “har forvaltningen mulighet til å nekte en tillatelse, kan de også gi tillatelse men med vilkår. Et avslag vil være mer tyngende for parten, enn en tillatelse med vilkår. (som regel)
  Rettspraksis
  • Rt. 2003. 764 Løvenskiold
  • Rt. 2010 s. 612 Sårstell (avsnitt 31)

Question 2

Adgang til å stille vilkår som følger av loven

Answer 2

• En rekke lover oppstiller en særlig adgang til å stille vilkår
• Adgangen til å stille vilkår og hvilke vilkår som kan stilles beror på en tolkning av bestemmelsen
  • Tolkning av bestemmelsen
    ○ Er den tiltaksorientert?
    -Er bestemmelsen uttømmende?
    □ Hvis ja. (Vurder om vilkåret er “innenfor” eller “utenfor” den uttømmende listen.
    □ Hvis nei. (Kan suppleres med vilkårslæren)
  • Er den formålsorientert
    • Kan suppleres med vilkårslæren

Question 3

Hva er vilkårslæren?

Answer 3

• Vilkårslæren går ut på at forvaltningen kan stille vilkår (på sedvanevilkår) på begunstigende vedtak som beror på skjønn (der forvaltningen har diskresjonær kompetanse «så kan»), så lenge vilkårene er «saklige» og ikke «uforholdsmessig tyngende».Vilkår regulert av loven
  • Eks. Plan- og bygningsloven § 19-2 første ledd. “kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan sette vilkår for dispensasjonen”.
    
    • Knapp vilkårsregulering.
      
      • Må suppleres av den ulovfestede læren.
  • Forurensingsloven § 16
  • Vasdragsreguleringsloven § 12 pkt. 17
  • Konsesjonsloven § 11
  • Alkoholloven § 4-3

Question 4

Hva er vilkårene for å stille vilkår etter den ulovfestede vilkårslæren?

Answer 4

• Grunnvilkår: For å kunne stille vilkår med hjemmel i den ulovfestede læren må vedtaket være begunstigende, eller så må vedtaket gi deg flere ytelser enn det du har rettskrav.
• Grunnvilkår: Vilkåret kan ikke være i strid med noe som følger av lov eller andre regler som har høyere trinnhøyde enn forvaltnignsvedtaket.
• Grunnvilkår: forvaltningens kompetanse på området må være diskresjonær.
• Grunnvilkår: Vilkåret må ha saklig sammenheng med vedtaket. Det må rent objektivt være saklig sammenheng mellom det begunstigende vedtak og det tyngende vilkår.
• Det må være en logisk link mellom vilkår og det begunstigende vedtak.
  Om vi tenker på løvenskiold kan vi si at sykkelstien lå inntil den veien hvor kjøpesenteret ble bygd og dermed så var det en saklig sammenheng.
• Grunnvilkår: Vilkåret kan ikke være uforholdsmessig tyngende.
  1. Det må være egnet til å ivareta formålet vilkåret skal ivareta.
  2. det må være nødvendig. Hvis forvaltningen kunne oppnå det de ønsker på en mindre tyngende måte er et ikke nødvendig og dermed ikke forholdsmessig.
  3. Det kan ikke være uforholdsmessig tyngende. Ulempene for en private part må ikke stå i misforhold til formålet vilkåret skal ivareta. konkret og skjønnspreget helhetsvurdering. Vanskelig fordi man ofte må sammeligne verdier som ikke er sammenlignbare.

Question 5

Betydningen av samtykke til vilkår

Answer 5

Videre vil forvaltningen lettere kunne stille vilkår når søker samtykker til vilkårene etter forhandlinger eller det utvises passivitet fra den private parts side. Forvaltningens myndighetsutøvelse vil her få støtte gjennom avtalegrunnlag ved at den private part på avtalerettslig grunnlag ansees for å samtykke i at tillatelsen er betinget av bestemte vilkår. Et eventuelt samtykke vil likevel bare inngå i en helhetsvurdering om vilkårene er forholdsmessige og har saklig sammenheng med lovgrunnlaget. Eksempler fra rettspraksis på at samtykke har vært relevant er Rt. 1915 side 161 (kraftledning), Rt. 1964 side 256 (bensinstasjon), Rt. 1964 side 206 (Mimi Halvorsen) og Rt 1979 side 994 (drosjesjåfør).

Question 6

Endring av vilkår

Answer 6

• Lemping eller oppheving av vilkår (omgjøring til gunst) kan enkelt foretas av forvaltningen, men høyere terskel for å kunne omgjøre til skade, f.eks. Skjerpede vilkår.
  Skal vanligvis mer til for å oppfylle kravene til å endre vilkår, enn å sette vilkår i første omgang.

Question 7

Følger av ugyldige villkår

Answer 7

• Utgangspunkt: ugyldighet rekker ikke lenger enn ugyldighetsgrunnen tilsier. Det begunstigende vedtaket blir derfor som utgangspunkt stående selv oom ett eller flere vilkår faller bort so ugyldige.
  • Unntak: bristende forutsetninger
    At det fremstår helt klart at forvaltningen ikke ville gitt en tillatelse uten vilkår

Question 8

Hva er forholdet mellom vilkårslæren og myndighetsmisbrukslæren?

Answer 8

• Vilkårslæren er et hjemmelsgrunnlag, mens myndighetsmisbrukslæren er en begrensning som alltid gjelder selv om forvaltningen i utgangspunktet har et hjemmelsgrunnlag for sin myndighetsutøvelse.

○ Myndighetsmisbrukslæren er utformet for de situasjoner hvor forvaltningen har hjemmel i lov for å utføre et vedtak.
○ Vilkårslæren er utformet som et hjemmelsgrunnlag slik att den gir hjemmel for å fastsette tyngende vilkår når man ikke har hjemmel i lov.

Vilkårslærens krav om saklig sammenheng og forbud mot uforholdsmessig tyngende vilkår, er en strengere overprøving av forvaltningens skjønnsutøvelse enn det myndighetsmisbruksæren åpner for.

Question 9

Kan den lovfestede vilkårshjemmelen suppleres av den ulovfestede vilkårslæren?

Answer 9

Man ser at lovbestemmelsen ikke gir nok rom for å gi de vilkår man vil, kan man gjøre rommet større ved å også bruke den ulovfestede vilkårslæren (?)
Formålsorientert vilkårshjemmel
- Formålsorientert vilkårshjemmel kan suppleres med vilkårslæren, jf. graver (2015) s. 264

Tiltaksorientert vilkårshjemmel

• Graver 2015 s. 264-265 «uten klar støtte i lovens ordlyd eller forarbeider» må svaret også her være bekreftende. (ja)
• Eckhoff og Smith (11. utg) s. 415 «Når loven ikke gir holdepunkter for noe annet» må det antas at loven uttømmende angir hva slags vilkår som kan gis. (nei)

Question 10

Må den lovfestede vilkårshjemmelen tolkes innskrenkende ut fra vilkårslærens krav om saklig sammenheng og forbud mot forholdsmessighet?

Answer 10

Aktuelt siden kravene fra vilkårslæren er strengere enn myndighetsmisbrukslæren.

Formålsorientert vilkårshjemmel - Ja, en formålsorientert vilkårshjemmel må tolkes innskrenkende ut fra vilkårslærens krav om saklig sammenheng og forbud mot uforholdsmessighet (Eckhoff og Smith 11. utg. S. 416 og Graver 2015 s. 264)

Tiltaksorientert vilkårshjemmel - Vilkår satt i medhold av en tiltaksorientert vilkårshjemmel vil som utgangspunkt anses hjemlet uten at en trenger å vurdere om vilkåret et forholdsmessig. Vilkåret må imidlertid holde seg innenfor myndighetsmisbrukslæren. Kravet om saklig sammenheng kan få betydning (Graver 2015 s. 265)

Question 11

Hva er en formålsorientert vilkårshjemmel?

Answer 11

En formålsorientert vilkårshjemmel nøyer seg med å angi at forvaltningen kan stille vilkår, eventuelt med angivelse av hvilke formål vilkårene kan ivareta.

• eks. Konsesjonsloven § 11 ‘‘konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til e formål loven skal fremme’’

når de formålsorienterte vilkårshjemlene kan suppleres med den ulovfestede vilkårslæren betyr det at de kan fastsette vilkår som går formålet dersom vilkårene har saklig sammenheng med vedtaket og det ikke er uforholdsmessig tyngende.

Question 12

Hva er en tiltaksorientert vilkårshjemmel?

Answer 12

En tiltaksorientert vilkårshjemmel spesifiserer hva forvaltningen kan sette vilkår om.

• eks. Forurensningsloven § 16 ‘‘i tillatelse etter loven eller forskrift i medhold av loven kan det settes nærmere vilkår or å motvirke at forurensning fører til saker eller ulemper, og for å fremme effektiv utnyttelse av energi som virksomhetene bruker elle frembringer. DET KAN HERUNDER FASTSETTES VILKÅR OM BESKYTTELSES- OG RENSETITLAK ,GJENVINNING OG AT TILLATELSEN BARE SKAL GJELDE FOR EN VISS TID’’. (1)

'’Dersom forurensning fra virksomheten jevnlig vil utelukke eller vanskeliggjøre bru av miljøet til et bestemt formål, kan det settes som vilkår at det treffes tiltak som tilgodeser dette formålet, eller at et gis tilskudd til slike tiltak. det kan også settes som vilkår at forurenseren ved avtale eller ekspropriasjon erverver eller båndlegger områder som blir sterkt forurenset’’ (2)

Question 13

Kan man innfortolke vilkår som ikke fremgår uttrykkelig av vedtaket?

Answer 13

ja, Rt. 1961 s. 297 (glacier blue).
Kis ville kjøpe begravelsesbil. Han måtte ha tillatelse for dette og fikk det. Han kjøpte en stor blå amerikaner og det var tydeligvis en viss misunnelse blant naboene. De første 10 månedene etter at han kjøpte den brukte han den kun privat, ingen lik. Naboene så dette og bilen ble i avisen omtalt som et dollarglis og det endte med at noen av naboene sladret til myndighetene.
○ De krevde at bilen var sort
○ HR innfortolket et vilkår om at bilen skulle være sort.

Question 14

Når må vilkår stilles etter den ulovfestede vilkårslæren?

Answer 14

De må i utgangspunktet stilles samtidig som det begunstigende vedtak treffes. Dersom forvaltningen vil stille vilkår etter dette må de ha hjemmel for omgjøring (fvl. § 35).