Forvaltningsskjønnet/Domstolskontroll Flashcards
Forvaltningsskjønnet
- Diskresjonær kompetanse: I forhold til forvaltningsskjønn er utfordringene særlig knyttet til lovhjemler som gir forvaltningen mulighet til å velge mellom flere alternativer når den treffer rettslig bindende beslutninger
- Lovbunden kompetanse: når kompetansegrunnlaget ikke gir forvaltningen noen slik valgmulighet er det lovbunden kompetanse. Kun én løsning gyldig.
○ Skillet mellom diskresjonær og lovbunden kompetanse har betydning for hvor langt domstolene går i sin overprøving av forvaltningsvedtak.
Hvordan har skillet mellom diskresjoner kompetanse og lovbundet kompetanse betydning or hvor langt domstolene kan overprøve et forvaltningsvedtak?
Er det tale om et rettsanvendelsesskjønn/lovbundet kompetanse kan domstolen overprøve alle sider av saken.
Er det tale om diskresjonært skjønn kan domstolen prøve forvaltningens lovtolkning og som hovedregel også subsumsjonen, med mindre det er holdepunkter for noe annet.
Ytterligere kan det alltid prøves hvorvidt vedtaket bygger på riktig faktum og om det foreligger myndighetsmisbruk.
Unntak fra hovedregelen om at domstolen kan prøve forvaltningens subusumsjon
Rt. 1995 s. 1427 (naturfredningsdommen). Domstolen e kna prøve ut, dersom det ikke er sikre holdepunkter for noe annet.
Når er det sikre holdepunkter for noe annet?
Det beror i utgangspunktet på en helhetsvurdering.
Utgangspunktet for vurderingen må tas i lovens ordlyd og en tolkning av kompetansegrunnlaget, jf. bl.a. Rt. 2007 s. 257 (tralfa) (40) og HR-2015-2524-P (internflukt) (225).
- Dersom vilkåret er angitt med vage, generelle eller skjønnsmessige begreper kan det tale for at domstolen ikke har kompetanse til å overprøve subsumejonen.
- Eks Tralfa, hvor HR mente ‘særlige grunner’ i den gamle pbl. var så generell og skjønnsmessig at vilkåret egnet seg dårlig for domstolskontroll.
Føring i andre rettskilder selvsagt også relevant, som forarbeider.
Hva kan domstolen alltid prøve?
Om et vedtak strider mot statens menneskerettslige forpliktelser, jf. Rt. 2015 s. 1388 (internflukt)
Hva menes med at vage vilkår og kan-skjønnet smelter sammen?
det kan være vanskelig å skille vurderingen av hva som utgjør et vilkår om ‘‘særlige grunner’’ fra vurderingen av om ‘kan-skjønnet’ skal benyttes.
Dersom forvaltningen først kommer til at det foreligger særlige grunner, er det lite trolig de ikke vil benytte seg av kompetansen det oppfylte vilkåret gir. En overprøving av subsumejonen kan i slike tilfeller i praksis eliminere deres hensiktsmessighetsskjønn, noe som taler for at domstolene ikke kan overprøve den aktuelle subsumsjonen.
Faglige og politiske vs. rettslige vurderinger
Det er i rettspraksis lagt til grunn at et vilkår preget av faglige eller politiske avveininger er lite egnet for domstolskontroll, jf.
- Eks. Tralfadommen (Rt. 2007 s. 257) hvor domstolen mente ‘særlige grunner’ ga anvisning på planfaglige og politiske vurderinger og ikke en rettslig ramme
Motsetningsvis rettslige vurderinger (juridiske og moralske temaer)
- Eks. Rt. 2005 s. 117 (Elvebåter/Osen-dommen) HR prøvde vilkåret “Legges… Noe til last” til tross for at både ordlyd og forarbeider talte for forvaltningsskjønn
Markører i ordlyden
viktige for å avgjøre om det er tale om diskresjonær kompetanse, hvis så ‘‘kan’’. ikke hvis så ‘‘skal’’
Inngripende vedtak vs. rettigheter
Mo mer inngripende vedtak jo større grunn er et til at domstolene bør kunne overprøve forvaltningens vurderinger under lovens vilkår
- Eks. Rt. 2007 s. 1573 (krekar)
Dommen gjaldt utvisning og HR uttalte at et var en viktig rettssikkerhetsgaranti at domstolene kan overprøve forvaltningens subussjon ved vedtak som innebærer inngrep overfor enkeltpersoner. - Eks. Rt. 2015 s. 1232 (enkepensjon)
domstolene vektet at det gjaldt en ytelse søkeren ikke hadde rettskrav på og fant at vedtaket heller ikke var inngripende noe som talte mot at domstolen kunne prøve subsumsjon.
Hva skiller prøvingskompetanse og tilbakeholdenhet
Spørsmålet om prøvingskompetanse er et ja/nei spørsmål.
Spørsmålet om tilbakeholdenhet er et spørsmål om hvilken vekt domstolen legger på forvaltningens vurderinger i kontrollen.
Eksemplifiser tilbakeholdenhet
Rt. 1975 s. 603 Swingball
Spørsmålet var om en tennisball festet på en stang oppfylte kravene til oppfinnelseshøyde i patentloven.
selv om HR kunne prøve subsumejonen fullt ut uttalte de at de var tilbakeholdne med å fravike patentstyrets vurderinger på grunn av deres innsikt i de pantetfaglige vurderingene.
Hvilke begrensninger kan domstolen alltid kontrollere forvaltningens skjønn opp mot.
myndighetsmisbrukslæren.
- utenforliggende hensyn
- grov urimelighet
- usaklig forskjellsbehandling.
- vilkårlighet
Hva menes med utenforliggende hensyn?
Det er grensene for hvilke hensyn som kan trekkes inn i vurderingen av forvaltningen skjønnsutøvelse.
- eks. Det kan vektes at en person behøver rullestol i en sak om rett på hjelpemilder etter folketrygdloven, men ikke i en sak om skjenkebevilling.
(tilblivelsesmangel) (selv om du har tatt utenforliggende hensyn kan det materielle innholdet være riktig)
Hvordan avgjør man om det er tatt utenforliggende hensyn?
Hva som er relevante og saklige hensyn beror på en lovtolkning (hjemmelslov og formål), jf. tralfa. Utgangspunktet er at forvaltningen har et meget rummelig skjønn, jf. Rådhus hospits.
Er forvaltningen bundet i hvilken vekt de kan tillegge de aktuelle hensyn?
Hvorvidt forvaltningen er bundet i vekt må avgjøres etter en tolkning av hjemmelsgrunnlaget, jf. Lunner pukkverk
For de tilfeller hjemmelsgrunnlaget ikke gir anvisning på vektingen tenderer det i henhold til juridisk litteratur (Eckhoff og Smith, 2020, s. 392) mot en formodning om at forvaltningen står relativt fritt.