Forvaltningsskjønnet/Domstolskontroll

Question 1

Forvaltningsskjønnet

Answer 1

• Diskresjonær kompetanse: I forhold til forvaltningsskjønn er utfordringene særlig knyttet til lovhjemler som gir forvaltningen mulighet til å velge mellom flere alternativer når den treffer rettslig bindende beslutninger
• Lovbunden kompetanse: når kompetansegrunnlaget ikke gir forvaltningen noen slik valgmulighet er det lovbunden kompetanse. Kun én løsning gyldig.

    ○ Skillet mellom diskresjonær og lovbunden kompetanse har betydning for hvor langt domstolene går i sin overprøving av forvaltningsvedtak.

Question 2

Hvordan har skillet mellom diskresjoner kompetanse og lovbundet kompetanse betydning or hvor langt domstolene kan overprøve et forvaltningsvedtak?

Answer 2

Er det tale om et rettsanvendelsesskjønn/lovbundet kompetanse kan domstolen overprøve alle sider av saken.

Er det tale om diskresjonært skjønn kan domstolen prøve forvaltningens lovtolkning og som hovedregel også subsumsjonen, med mindre det er holdepunkter for noe annet.

Ytterligere kan det alltid prøves hvorvidt vedtaket bygger på riktig faktum og om det foreligger myndighetsmisbruk.

Question 3

Unntak fra hovedregelen om at domstolen kan prøve forvaltningens subusumsjon

Answer 3

Rt. 1995 s. 1427 (naturfredningsdommen). Domstolen e kna prøve ut, dersom det ikke er sikre holdepunkter for noe annet.

Question 4

Når er det sikre holdepunkter for noe annet?

Answer 4

Det beror i utgangspunktet på en helhetsvurdering.

Utgangspunktet for vurderingen må tas i lovens ordlyd og en tolkning av kompetansegrunnlaget, jf. bl.a. Rt. 2007 s. 257 (tralfa) (40) og HR-2015-2524-P (internflukt) (225).
- Dersom vilkåret er angitt med vage, generelle eller skjønnsmessige begreper kan det tale for at domstolen ikke har kompetanse til å overprøve subsumejonen.

• Eks Tralfa, hvor HR mente ‘særlige grunner’ i den gamle pbl. var så generell og skjønnsmessig at vilkåret egnet seg dårlig for domstolskontroll.

Føring i andre rettskilder selvsagt også relevant, som forarbeider.

Question 5

Hva kan domstolen alltid prøve?

Answer 5

Om et vedtak strider mot statens menneskerettslige forpliktelser, jf. Rt. 2015 s. 1388 (internflukt)

Question 6

Hva menes med at vage vilkår og kan-skjønnet smelter sammen?

Answer 6

det kan være vanskelig å skille vurderingen av hva som utgjør et vilkår om ‘‘særlige grunner’’ fra vurderingen av om ‘kan-skjønnet’ skal benyttes.

Dersom forvaltningen først kommer til at det foreligger særlige grunner, er det lite trolig de ikke vil benytte seg av kompetansen det oppfylte vilkåret gir. En overprøving av subsumejonen kan i slike tilfeller i praksis eliminere deres hensiktsmessighetsskjønn, noe som taler for at domstolene ikke kan overprøve den aktuelle subsumsjonen.

Question 7

Faglige og politiske vs. rettslige vurderinger

Answer 7

Det er i rettspraksis lagt til grunn at et vilkår preget av faglige eller politiske avveininger er lite egnet for domstolskontroll, jf.
- Eks. Tralfadommen (Rt. 2007 s. 257) hvor domstolen mente ‘særlige grunner’ ga anvisning på planfaglige og politiske vurderinger og ikke en rettslig ramme

Motsetningsvis rettslige vurderinger (juridiske og moralske temaer)
- Eks. Rt. 2005 s. 117 (Elvebåter/Osen-dommen) HR prøvde vilkåret “Legges… Noe til last” til tross for at både ordlyd og forarbeider talte for forvaltningsskjønn

Question 8

Markører i ordlyden

Answer 8

viktige for å avgjøre om det er tale om diskresjonær kompetanse, hvis så ‘‘kan’’. ikke hvis så ‘‘skal’’

Question 9

Inngripende vedtak vs. rettigheter

Answer 9

Mo mer inngripende vedtak jo større grunn er et til at domstolene bør kunne overprøve forvaltningens vurderinger under lovens vilkår

• Eks. Rt. 2007 s. 1573 (krekar)
  Dommen gjaldt utvisning og HR uttalte at et var en viktig rettssikkerhetsgaranti at domstolene kan overprøve forvaltningens subussjon ved vedtak som innebærer inngrep overfor enkeltpersoner.
• Eks. Rt. 2015 s. 1232 (enkepensjon)
  domstolene vektet at det gjaldt en ytelse søkeren ikke hadde rettskrav på og fant at vedtaket heller ikke var inngripende noe som talte mot at domstolen kunne prøve subsumsjon.

Question 10

Hva skiller prøvingskompetanse og tilbakeholdenhet

Answer 10

Spørsmålet om prøvingskompetanse er et ja/nei spørsmål.

Spørsmålet om tilbakeholdenhet er et spørsmål om hvilken vekt domstolen legger på forvaltningens vurderinger i kontrollen.

Question 11

Eksemplifiser tilbakeholdenhet

Answer 11

Rt. 1975 s. 603 Swingball
Spørsmålet var om en tennisball festet på en stang oppfylte kravene til oppfinnelseshøyde i patentloven.

selv om HR kunne prøve subsumejonen fullt ut uttalte de at de var tilbakeholdne med å fravike patentstyrets vurderinger på grunn av deres innsikt i de pantetfaglige vurderingene.

Question 12

Hvilke begrensninger kan domstolen alltid kontrollere forvaltningens skjønn opp mot.

Answer 12

myndighetsmisbrukslæren.

1. utenforliggende hensyn
2. grov urimelighet
3. usaklig forskjellsbehandling.
4. vilkårlighet

Question 13

Hva menes med utenforliggende hensyn?

Answer 13

Det er grensene for hvilke hensyn som kan trekkes inn i vurderingen av forvaltningen skjønnsutøvelse.

• eks. Det kan vektes at en person behøver rullestol i en sak om rett på hjelpemilder etter folketrygdloven, men ikke i en sak om skjenkebevilling.
  (tilblivelsesmangel) (selv om du har tatt utenforliggende hensyn kan det materielle innholdet være riktig)

Question 14

Hvordan avgjør man om det er tatt utenforliggende hensyn?

Answer 14

Hva som er relevante og saklige hensyn beror på en lovtolkning (hjemmelslov og formål), jf. tralfa. Utgangspunktet er at forvaltningen har et meget rummelig skjønn, jf. Rådhus hospits.

Question 15

Er forvaltningen bundet i hvilken vekt de kan tillegge de aktuelle hensyn?

Answer 15

Hvorvidt forvaltningen er bundet i vekt må avgjøres etter en tolkning av hjemmelsgrunnlaget, jf. Lunner pukkverk

For de tilfeller hjemmelsgrunnlaget ikke gir anvisning på vektingen tenderer det i henhold til juridisk litteratur (Eckhoff og Smith, 2020, s. 392) mot en formodning om at forvaltningen står relativt fritt.

Question 16

Hva menes med usaklig forskjellsbehandling?

Answer 16

Usaklig forskjellsbehandling sikter til tilfeller hvor den ene saken er avgjort annerledes enn i andre saker som er rettslig og faktisk sammenlignbare.

saken må være et enkeltstående avvik fra en fast og entydig praksis, jf. HR-2019-273:A (travkusk) og Drosjeløyve I. Det menes me dette praksis fra det aktuelle organet, ikke fra eks underinstansen og klageorgan, eller ulike regionale organer.

Kan være begge deler, usaklig i saksbehandling = tilblivelse, Usaklig i innholdet = innholdsmangel

Question 17

Hvordan avgjør man om det har skjedd usaklig forskjellsbehandling?

Answer 17

avvik fra fast og entydig praksis

• eks. Drosjeløyve, det at sammenlignbare enkeltsaker var behandlet annerledes i ulike eler av landet var verken usaklig eller brudd på entydig praksis
• eks. Travkust, at det forelå en ‘‘håndfull’’ avgjørelser der resultatet var blitt et annet utgjorde ikke fast og entydig praksis.

Question 18

Hva menes med grovt urimelig vedtak?

Answer 18

Dersom forvaltningens skjønn leder til et grovt urimelig vedtak kan det bli underkjent. vurderingen kjennetegnes ved at man egentlig sammenligner to usammenlignbare størrelser. et hensyn på den ene siden og et mothensyn på den andre siden som dreier seg om helt ulike ting. Det er svært individuelt å si hva som er urimelig når man sammenligner usammenlignbare størrelser noe som gjør det vanskelig. HR skal jo da overprøve et politisk vedtak truffet av det rette forvaltningsorganet, og hR føler ikke de kan gjøre dette bare fordi de synes det er urimelig, de må ha noe å forankre det i. Skal man forklare dommene som finnes på dette området må man følgelig se på hva det er HR har forankret det i.

• Eks. Rt. 1951 s. 19 (Mortvedt) hvor drosjesjåfører fikk avslag på søknad om drosjebevilling på grunn av passivt medlemskap i NS under krigen. HR dømte samferdselsdepartementet til å gi bevillingene tilbake. To viktige ting for å forstå hvor HR oppfattet at de kunne gjøre som de gjorde.
  1. HR oppfattet at de var svært kompetente, de spilte en stor rolle i krigsoppgjøret. det dreide seg om 2 hensyn, passive NS medlemmer som trengte bevilling for å ha et levebrød. på en annen side hadde man hensynet til hvordan folk opplevde å sette seg inn i en drosje hvor et tidligere NS medlem kjørte bilen. To usammenlignbare hensyn.
  2. de hadde en forankring for løsningen i Stortinget fordi stortinget tidligere hadde diskutert dette spørsmålet. Stortinget hadde vedtatt at tidligere passive NS medlemmer burde få tilbake bevillingen. de får altså noe å forankre denne sammenligningen av størrelsene med.

HR sa at skjønnet var ‘‘så urimelig og så stridene mot allminnelige samfunnsoppfatnigner’’ at det ble kjent ugyldig. Ville kanskje blitt avgjort etter utenforliggende hensyn i dag.

Grov urimelighet er heller ikke tatt med i forslaget til lovfesting av myndighetsmisbrukslæren i NOU 2019:5

innholdsmangel

Question 19

Hva menes med vilkårlighet?

Answer 19

At et vedtak er vilkårlig innebærer at det er eller fremstår som tilfeldig.

Ikke kjent me eksempler på at HR har underkjent vedtak pga. vilkårlighet.

Rt. 2010 s. 376 (drosjesvindel) brukes som eksempel på sak som kunne blitt avgjort etter vilkårlighet. Kommunen hadde funnet ut at vilkårene for tilbakekall av drosjeløyve var oppfylt, og trukket løyvet tilbake Utne å vurdere eksplisitt om tilbakekall burde skje.

(tilblivelsesfeil) (noe kan fremdeles bli riktig. Kaster du terning på eksamen blir noe riktig og noe ikke)

Question 20

Forbudene i myndighetsmisbrukslæren kan overlappe

Answer 20

Hvis noen har vektet noens hudfarge i en sak om etterberegning av merverdiavgift (utenforliggende hensyn) vil dette kunne lede til at søkeren kommer dårligere ut enn andre (usaklig forskjellsbehandling), og ette resultatet vil kunne være grovt urimelig.

Question 21

Hva kjennetegner materiell forvaltningsrett?

Answer 21

materiell forvaltningsrett er litt spesielt fordi det ikke er slik at man får beskrevet rettsreglene, men en metode for å finne frem til de konkrete reglene.

Man jobber ikke med reglene direkte, men metode for å finne frem til de konkrete reglene som gjelder.

Eks. det frie skjønnet, læren om det frie skjønnet er en metode for å finne frem til hvilken skjønnsfrihet som en enkelt lov eller en enkelt stiausjon. reglene om myndighetsmisbruk er en metode man bruker for å finne rammene for forvaltningens skjønn.

Question 22

man ligger på et abstraksjonsnivå i den materielle forvaltningsretten.

Answer 22

vi fremstiller ikke de konkrete reglene, men vi fremstiller en på en måte metode for å finne frem til de konkrete reglene på de ulike forvaltningsområdene, eks. reglene o skjenkebevilling.

Question 23

rettspraksis i materiell fvl.

Answer 23

rettspraksis er spesielt fordi det ikke er klare prejudikater. det er ikke dommer som fastslår en fast rettsregler. Rettspraksis er derimot gode eksempler på hvordan man skal resonnere eller hvordan metoden for å finne frem til konkrete regler fungerer. det interessante er på en måte ikke den konkrete regelen, men mer hvordan tenkemåten har vært for høyesterett er viktigere i forlvantingsretten enn i mange andre fag. det er en tenkemåte man gjenkjenner i eks. erstatningsretten.

Question 24

Hva er forvaltningsskjønnet?

Answer 24

veldig enkelt sagt er det frie skjønnet det skjønnet som forvaltningen kan foreta, altså forvaltningens faglige spillerom som domstolen ikke legger seg opp til.

har du et rettsanvendelsesskjønn er det et skjønn som domstolene overprøver, og bestemmer hva som er riktig og galt.

Question 25

forholdsmessighetsprinsippet

Answer 25

HR har sagt at det ikke gjelder noen generell forholdsmessighetsbegrensning, jf. Rt. 2008 s. 560 og rt. 2011 s. 304.

kravet om forholdsmessighet er i slekt med normen om at sterkt urimelige vedtak ikke kan godtas. Det er egentlig rimelighet, men det er en overprøving i forhold til hva som er nødvendig. Kan på mange måter si at det nyanserer terskelen i sterk urimelighet, da sistnevnte har en høy terskel. I tillegg sammenligner man ting, som er enkelt og sammenligne, noe man ikke nødvendigvis gjør i en rimelighetsvurdering.

Rt. 1973. 460 Hønsefarm
- Saken handlet om en hønsefarm i trondheim. Farmen lå i nærheten av en drikkevannskilde og det hadde over lengre tid vært snakk om den skulle legges ned på grunn av forurensningsfare. Helserådet i kommunen vedtar til slutt at den skal legges ned, med 14 dagers varsel. det legges ned, men bonden får et stort tap og går til erstatningssak og får medhold i HR. HR peker på at hadde en jødselskjeller på gården, og denne kjelleren kunne han ta jødsel fra hønsene i 3 måneder før den var full, og det ville i den tiden ikke vært noen forurensningsfare. Helserådet kunne følgelig gitt han 3 måneder is nedenfor 2 uker, og derfor var vedtaket unødvendig og uforholdsmessig.

1. egnet til å realisere formålet
2. er midlet nødvendig
3. er det forholdsmessighet mellom mål og middel