Vev Flashcards

1
Q

Hvilke hoveddtyper vev har vi? (med underinndeling)

A
  1. Blodet: flytende vev
  2. Epitelvev:
    - Plateepitel: flerlaget og enlaget
    - Sylinder epitel
    - Peusolaget epitel
  3. Nervevev
    - Nevroner
    - Gliaceller
  4. Støttevev
    - Bindevev: løst og fast
    - Fettvev
    - Bruskvev
    - Beinvev: osteoklaster, osteoblaster, osteocytter
  5. Kontraktilt vev
    - Glatt muskulatur
    - Tverrstripet muskulatur
    - Hjertemuskulatur
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan kan vi underinndele epitelvev og hvilke funksjoner har de?

A

Epitelvev: Dekker overflater (utsiden av kroppen, tarmen, nesen, ørene, øverste laget på huden) Består av celler som ligger tett inntil hverandre og danner en sammenhengende vevstruktur.

Flerlaget plateepitel: Finnes på huden. Har stor mekanisk beskyttelse

Enlaget plateepitel: Har liten mekanisk styrke. Men er viktig for gassutvekslingen. Tilater diffusjon av enkle kjemiske forbindelser.

Sylinderepitel epitel: Kan skille ut stoffer (sekrere) og ta opp (absorbere) forbindelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor finner vi enlaget plateepitel og hva kjennetegner den?

A

Lunger og blodårer (endotel)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvor finner vi flerlaget plateepitel og hva kjennetegner den?

A

Øverste laget på huden (epidermis)
Mekanisk støtte- hindrer slitasje
Beskyttelse (lag mot mikrober)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvor finner vi sylinderepitel og hva kjennetegner den?

A

Tarm, endokrine/eksokrine celler og luftveier

kjennetegn: transport av næringstoffer, avfall og slim

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er forskjellen på plateepitel og sylinderepitel?

A

Forskjellen er hvor man finner de og karakteristika:

Plateepitel: blodårer og lunger og hud. Muliggjør diffusjon
Sylinderepitel: Tarm, luftveier, endokrine/eksokrine celler. Transport av næringstoffer, slim og avfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er forskjellen på enlagetplateepitel og flerlagetplateepitel?

A

Enlagetplateepitel: Muliggjør diffusjon
Flerlagetplateepitel: Mekanisk beskyttelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke undertyper har vi av støttevev og hva er generelt dens funksjon?

A
Støttevev: 
Fettvev: Isolasjon, støtdemping og energilagre
Bindevev: mekanisk styrke og støtte
- Løst bindevev: mye elastin
- Fast bindevev: mye kollagen
Beinvev: Mekanisk styrke og reisverk
Brusk: Trykkavlastning og form
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilken funksjon har Bindevev og hvor finner vi det?

A

Bindevev: Mekanisk styrke og støtte
Løst: Mye elastin. Finnes i slimhinner og lunger
Fast: mye kollagen. Finnes i sener og leddbånd. Kollagen gir styrke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilken funksjon har bruskvev og hvor finner vi det?

A

Brusk:
Har ikke blodårer. Er slitesterkt, elastisk og har stor mekanisk styrke (i ledd)
Trykkavlastning og form. Finnes i ledd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilken funksjon har fettvev og hvor finner vi det?

A

Fettvev: Isolasjon, støtdemping og energilagre. Finnes i subcutis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilken funksjon har beinvev og hvor finner vi det?

A

Beinvev: Mekanisk styrke og reisverk. Finnes skjelett

  • Inneholder blodårer som sørger for oksygen og næring
  • Er under stadig remodellering ved at osteoblaster bidrar til nydanning av beinvev, mens osteklaster bryter ned og former beinvev
  • Mineralisering av kalisumioner (Ca2+) of fosfationer gjør beinvevet hard med stor mekanisk styrke.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke type vev finner vi i leddene?

A

Bruskvev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke type vev finner vi i skjelettet?

A

Beinvev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan kan vi under inndele kontraktilt vev og kort hvordan fungerer de?

A

Hjertemuskulatur: Ikke-viljestyrt muskelkontraksjon i hjertemuskulatur
Glatt muskulatur: Ikke- viljestyrt muskelkontraksjon
Tverrstripet muskulatur: Viljestyrt muskelkontraksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva kjennetegner glatt muskulatur og hvor finner vi det?

A

Hovedsaklig indre organer og blodårer. Feks Tarm, bronkioler, svinktere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva kjennetegner hjertemuskulatur og hvor finner vi det?

A

har et tverrstripet utsende og finnes kun i hjerte. Utfører ikke-viljestrte muskelsammentrekninger og er påvirket av det autonome nervesystemet.

I Hjerte (myokard, muskellaget i hjerte)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke type vev finner vi i tarm, blodårer, bronkioler og sfinktere?

A

Glatt muskulatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan kan vi underinndele nervevev?

A

Nevroner og gliaceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke typer gliaceller har vi?

A
I CNS:
Ependymceller
Astrocytter
Mikroglia
Oligodendrocytter

I PNS
Shwanske celler
Satelittceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva kjennetegner nevroner?

A

Lynrask signaloverføring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke type vev finner vi i tarm, endokrine/eksokrine celler og luftveier?

A

Sylinderepitel

23
Q

Hvilke type vev muliggjør diffusjon?

A

Enlaget plateepitel

24
Q

Hvilke definerte fellestrekk har alle epitelvev?

A

Dekker overflater (utsiden av kroppen, tarmen, nesen, ørene, øverste laget på huden) Består av celler som ligger tett inntil hverandre og danner en sammenhengende vevstruktur.
De ligger altid oppå en Basalmembran
På undersiden: bindevev, blodårer og nerver

25
Q

Hva er en adipocytt?

A

Annet ord for fettceller. Fettvev består av adipocytter.

Alle organellene skvises ut mot siden fordi alt fettet tar plassen inne

26
Q

Hva produserer Kollagen?

A

Fibroblast

27
Q

Fibroblast produserer…?

A

Kollagen. Kollagen gir styrke

28
Q

Hva består bindevev av?

A

Elastin, kollagen og fibroblast (som produserer kollagen)

29
Q

Hvilke 3 hovedtyper benceller har vi?

A

Osteocytter: vedlikehold av beinvev
Osteoblaster: Bygger opp beinvev
Osteoklaster: Nedbryting av beinvev

30
Q

Hvilke typer cellekommunikasjon har vi?

A
  1. Nervestyrt regulering
  2. Endokrin regulering: hormoner via blod til målcelle
  3. Nevroendokrin regulering: kombinasjon av e to foregående
  4. Parakrin regulering: direkte diffusjon i ekstracellulærvæsken (feks immunsystemet)
  5. Autokrin regulering: Virker på seg selv (immunsystemet)
31
Q

Hvilke fellestrekk har de to måtene med signaloverføring i kroppen (endokrin og nervestyrt)?

A
  1. Begge påvirker målorganer som kan ligge langt unna

2. Informasjonen styres med bakrunn i tilbakemelding fra målorganene

32
Q

Hvilke type vev dekker overflaten(epidermis) av huden?

A

Flerlaget plateepitel er en del av epidermis

33
Q

Hvor mange lag har huden? og hva heter de?

A
  1. Epidermis (overhud)
  2. Dermis (lærhud)
  3. Subcutis (underhud)
34
Q

Hvilke type vev finner vi i de ulike delene av huden? (3)

A
  1. Epidermis (overhud): flerlaget plateepitel
  2. Dermis (lærhud)
  3. Subcutis (underhud): her lagres fettet
35
Q

Hva er det som gjør at huden er slitesterk og vannavstøtende?

A

På hudens øverste lag (epidermis) har vi et hornlag med kreatin. Dette gir huden egenskapen slitesterk og vannavstøtende. Vi har mye tykkere hornlag under føttene enn på nesen feks

36
Q

Hva er egentlig hornlaget i epidermis?

A

Døde hudceller som henger tett fast i hverandre. De har ikke cellekjerne. Vi har mye tykkere hornlag under føttene enn på nesen feks

37
Q

Hva finner vi på epidermis?

A

Vi finner:
- Flerlaget plateepitel
- hornlag med kreatin: Dette gir huden egenskapen slitesterk og vannavstøtende. Vi har mye tykkere hornlag under føttene enn på nesen feks
- Keratinocytter: Levende hudceller med cellekjerne. Gradvis overgang fra umodne stamceller helt nederst mot basalmembranen i grensen ned mot dermis og over til det døde hornlaget øverst.
- Melanocytter: Mørk hud= aktive melanocytter. Disse produserer pigmentet melanin som beskytter oss mot UV stråler.
+ masse andre celler feks sanseceller

38
Q

Hva er en keratinocytt?

A

Levende hudceller med cellekjerne. Gradvis overgang fra umodne stamceller helt nederst mot basalmembranen i grensen ned mot dermis og over til det døde hornlaget øverst.

39
Q

Hva heter hudens midterste lag og hvilke vev består det av?

A

Heter Dermis og består for det meste av bindevev (kollagene og elastiske fibre)

40
Q

Hva heter hudens nederste lag og hvilke vev består det av?

A

Subcutis og består av fettvev

41
Q

Hvilke anatomiske strukturer finner vi i epidermis?

A

Hornlag med kreatin
Kreatinocytt
Melanocytt
Sanseceller

42
Q

Hva bestemmer hudfargen vi får?

A

Hvor aktive melanocyttene vi har er.

43
Q

Hvilke anatomiske strukturer finner vi i huden (strekker seg fra subcutis til epidermis)

A
Talgkjertler
Hårsekker
Svettekjertel
m. erector pili (festet til hårsekkene) grunnen til at hårene kan reise seg 
Blod og lymfeårer
44
Q

Hvilke funksjoner har huden?

A
  • Barriere/isolasjon: Hornlaget, normalflora, hindrer mikrooransimer, fettlaget i subcutis isolerer mot kulder og demper støt og trykk
  • Sanseorgan: vi kan kjenne varme, kulde, berøring, vibransjon og smerte
  • Væskebalanse: Avgjørende for å hindre væsketap fra kroppens overflate
  • Kommunikasjon: lukt, følelse og utsende
  • Temperatur: Varmetapet kan reguleres ved svetteproduksjon og endret blodtilførsel
  • Energilager: Det største laget av fett ligger i subcutis i huden
  • Vitamin D: syntese av vitamin D fra kolesterol ved hjelp av UV-stråling
  • Blodlager: Blod kan lagres og mobiliseres (hentes ut) fra huden ved å regulere diameteren i arteriolene
45
Q

Hva finner vi i subcutis?

A

Fett

46
Q

Hva er navnet for hudceller og hvordan er deres “livsforløp”?

A

Keratinocytter. De stadig nyproduseres og skyves ut mot overflaten og ender opp som et dødt hornlag helt ytterst på epidermis

47
Q

Dersom man har mørk hud har man flere melanocytter, sant eller usant?

A

Usant. Man har like mange. MEN Melanocyttene til mennesker med mørkere hudtone er mer effektive. de produserer altså mer melanin som beskytter oss mot UV-stråler.

48
Q

Hvilke anatomiske strukturer finner vi i huden (strekker seg fra subcutis til epidermis)

A

Talgkjertler
Hårsekker
Svettekjertel
m. erector pili (festet til hårsekkene) grunnen til at hårene kan reise seg
Blod og lymfeårer
Frie nerveender (nociereseptorer) som oppfatter smerte og andre spesialiserte sanseceller

49
Q

Hva kalles vevet på innsiden av kroppens blodårer?

A

Endotel

50
Q

Kan du beskrive tre underinndelinger av sylinderepitel?

A
  1. Fordøyelsen: I tarmen har sylinderepitel mikrovilli som øker absorpsjonsoverflaten. Transport av næringstoffer, slim og avfall
  2. Luftveiene: Sylinderepitel i luftveiene (respiratorisk epitel): Har slimproduserende celler og flimmerhår.
  3. Sekretoriske epitelceller:
    - Enkeltstående celler (i fordøyelseskanalen)
    - En gruppe av celler som utgjør en endokrin kjertel (ofte horomproduserende)
    - En gruppe av celler som utgjør en eksokrin kjertel med utførselsgang på epiteloverflaten
51
Q

Beskriv beinvev

A

er under konstant remodellering ved at osteoblaster bygger opp mens osteoklaster bryter ned og former beinvev. Mineralisering av kalsiuminoner og fostationer, gjør beinvev hardt med stor mekanisk styrke.

52
Q

Hvor finner vi fast bindevev?

A

har stor mekanisk styrke, finnes i sener og leddbånd

53
Q

Hvor finner vi løst bindevev?

A

Har liten mekanisk styrke, finnes i for eksempel i slimhinner