Nervesystemet Flashcards

1
Q

Nevn gliacellene og deres funksjoner i CNS (sentralnervesystemet)

A

Astrocytter: Mekanisk styrke og Kjemisk regulering

Oligodendrocytter: Produserer Mylin

Epsondymceller: Produserer cerebrospinalvæsken

Mikroglia: Fungerer som makrofager i CNS, de “spiser intrengere” og passer på

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva heter hjernehinnene som dekker hele CNS

A

hud

periost

skallebein

  • epiduralrommet

Dura mater

-subaraknoidalrommet

Arachoniodea

I mellom subduralrommet

Pia mater

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er en Ranviersk innsnøring?

A

Området mellom myelin på et akson. (der aksonpotensialet hopper)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva heter de “positive og negative signalene” som blir sendt til dendritene på nervecellen

A

Inhibatoriske synapser: minus

Eksitatoriske synapser: positiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Forklar oppbygningen til en nervecelle?

A

Nervecellen har de samme organellene som en “vanlig” eukaryote celle, altså har den mitokondrier, endoplasmatisk ritikulum, lysosomer, cellekjerne med arvestoff, goligiapparat og ribosomer. Itilegg til dette har den de gjenkjennelige dendrittene, hilus (området som mottar signaler og sumerer opp= terskel ved aksonspotesiale) et aksjon, som er den lange halsen, myelin (utenom nerveceller som leder smerte og temperatur) ranvierske innsnøringer, en nerveende med presynaptisk membran der det sendes signalet fra.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er de hjernebarkområdene og hva skjer i de ulike delene?

A

Motorisk bark: Behandler alle motoriske signaler på vei ut av hjerne

Sensorisk bark: Behandler sensorisk informasjon som mottas av hjernen

Frontalbark: Høyere mentale prosesser, valg, motivasjon, selvkritikk og følelsekontroll

Synsbark:Tolkning av visuell informajso hørsels og hjernens to språkområder:

  • Wernicke(Språkforståelse) og
  • Broca(språkproduksjon)

Hippocampus: læring og hukommelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hjernebarken deles inn i 4 lapper, hvilke?

A

Frontallappen

Parietallappen

Temporallappen

Oksipitallappen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kan du nevne de 8 hjernebarkområdene?

A

Foran sentralfuren:

  1. Motorisk bark
  2. Frontalbark
  3. Broca

Bak sentralfuren

  1. Sensorisk bark
  2. Wernicke
  3. Hørselsbark
  4. Synsbark
  5. Hippocampus
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

n. vagus=

A

Parasympatiske signaler til hjerte, lungene, øvre tarm (glatt musklatur i innvollene i toraks og abdomen) Sensorisk informasjon fra thorax og abdomen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

n. Opticus=

A

Syn, tilhører CNS

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

n. facialis = ?

A

Smak og nerver til ansikt styrer ansiktsmimikk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

n.trigeminus

A

Sensorisk informasjon fra ansikt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva heter de to hemisfærene storehjernen er delt inn i, og hvilke ligger bak og foran?

A

Motorisk bark (foran) Sensorisk bark (bak)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er grå og hvit substans?

A

Grå substans: Synapser

Hvit substans: Myelin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kalles hemisfære områdene?

A

Folder og furer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

n. oculmotorius

A

Øyebevegelse og konstriksjon av pupillen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke fire blodårer fører blod til hjernen og hvor kommer de fra?

A

aa. carotis (fra halsen)
aa. vertebralis (fra nakken)

Finnes to av disse (en på hver side)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

N. hypoglossus

A

Tunge og svelgfunksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke 3 hovedforgreninger i blodforsyning kommer ut fra de fire hovedblodårene aa. carotis og aa. vertebralis i hjernen?

A

a. cerebri anterior
a. cerebri media
a. cerebri posterior

Se skjermbilde

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva består ventrikkel systemet av og hvordan produseres cerebrospinalvæske?

A

Cerebrospinalvæske produseres i årehinnefolder (plexus choroideus) i hver av de fire hulerommene:

  • Første og andre ventrikkel (den store halvsirkelen)
  • Tredje ventrikkel (inne i halvsirkelen)
  • Fjerde ventrikkel (den lille)

Venesinus: cerebrospinalvæsken dreneres ut av hjernen til vensinuser og ut av vensystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke gliacelle produserer cerebrospinalvæske?

A

Ependymceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvor produseres cerebrospinalvæsken?

A

Plexus choroideus i hvert av de fire hulerommene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke 5 hovedelementer utgjør til sammen en refleksbue?

A
  1. Reseptor
  2. Afferent del
  3. Reflekssenter
  4. Efferent del
  5. Effektor
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Alle nervesignaler krysser i hjernestammen utenom..?

A

Smerte og temperatur som krysser i ryggmargen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Om du har stein i skoen på høyre side, hvor registreres dette?

A

Venstre hjernehalvdel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Sensorisk funksjon sendes fra… til …?

A

fra et sted på kroppen (perifere reseptorer) til motsatt sides hjernehalvdel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Motorisk funksjon sendes fra… til …?

A

Fra motorisk bark til muskler på motsatt side av kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvilke to signaler krysser allerede i ryggmargen (slik at de kan registreres på den andre siden av hjernen) og har ikke mylin?

A

Smerte og temperatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

n. vesteibulocochlearis

A

Hørsel-og likevekstssansen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Kan du nevne noen klassiske reflekser?

A

Strekkrefleks (patellarefleks, bicepsrefleks,akillesrefleks) Tilbaketrekningssrefleks (når man tar på eller tråkker på en skarp/varm gjenstand)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvilke to hovedkomponenter består det autonome nervesystemet av?

A

Sympaticus og parasympaticus. Det enteriske nervesystemet regnes også tillegg som en del av den autonome nervesystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er konvergens og divergens, og i hvilken sammenheng snakker vi om det?

A

Konvergens: Samling- det å møtes (det motsatte av spredning). I denne sammenhengen betyr det detaljstyring av enkeltorganer. Tilhører Parasympaticus. Divergens: Spredning. Påvirker flere organer samtidig. Sympaticus aktivering krever at alle organer reagerer for å gjøre klar til “Fright, flight,fight”. Tilhører Sympaticus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva menes med dermatom?

A

Et bestemt område av huden hvor alle reseptorene i dette området sender sine signaler til CNS via samme spinalnerve

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

…. definerer en bestemt muskelgruppe som mottar sine signaler fra CNS via samme spinalnerve

A

Myotom. Et eksempel kan feks være Biceps som får det meste av sin nerveforsyning fra spinalnerve C6. myotomet til spinalnerve C6 er derfor biceps.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva er homøostase?

A

Et konstant indre miljø i kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva heter de viktigeste transmittorsubstansene i synapsene ved sympaticus?

A

Noradrenalin Adrenalin (fra binyrene)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva menes med ganglier?

A

Ganglion: Koblingstasjon for nerver. Ligger nær målorganene i parasympaticus. Ligger i grensestrengen i sympaticus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva heter den viktigeste transmittorsubstansen i synapsene ved parasympaticus?

A

Acetylkolin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvilken reseptor finner vi i parasympaticus?

A

Kolinerge muskarin-reseptor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hvilken reseptor finner vi i sympaticus?

A

A- og B- reseptorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hvilken viktig hjernenerve leder parasympatisk informasjon og hvilke organer forsyner den?

A

Hjernenerve 10: n. Vagus. Forsyner hjerte, lunger, øvre tarmkanal og fordøyelseskjertler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Beskriv ganglionets lengde i parasympaticus og sympaticus.

A

Parasympaticus: - lang preganglionært fiber - kort postganglionært fiber Sympaticus -kort preganglionært fiber -langt postganglionært fiber

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hva kjenntegener den Somarisk motorisk signaloverføringens anatomi?

A

Har acetylkolin som postganglionær transmittor og ingen ganglion. Målorgan: skjelettmuskel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hvilke målorgan har signaloverføringen i parasympaticus og sympaticus?

A

Indre organer, glatt muskel og kjertelvev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hvilket anatomisk opphav (nerver) har sympaticus?

A

Th1-L2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hvilket anatomisk opphav (nerver) har parasympaticus?

A

HN 3,7,9,10 og S2-S4

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hvor mange slag pr minutt er hjertets egen frekvens uten autonom påvirkning og hvilken hjerne nerve styrer dette?

A

100 slag pr minutt. Reguleres av hjernenerve 10 n. Vagus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hva skjer når en arteriole med a-reseptor(alfa) kommer i kontakt med en sympaticus transmittor substans (noradrenalin eller adrenalin)?

A

Den vil kontrahere (trekker seg sammen). Dette gir mindre diameter i arteriolene. Desto mindre viktige organer disse strekker seg ut til, desto mer vil de kontrahere. =priorieterer blod

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hvilke egenskaper har B-reseptorene (beta) i arteriolene i feks koronarkar?

A

Hindrer kontraksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva er forskjellen på B1-reseptorer og B2-reseptorer (beta)?

A

Finner vi i: B1= Hjerte B2= Lungene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Hvilken påvirkning har parasympaticus på blodårer, hud, binyrer og nyrer?

A

Ingen innervasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hva skjer i lungene ved parasympaticus vs sympaticus?

A

Parasympaticus: kontraksjon av bronikoler Sympaticus: Utvidelse av bronkioler (B2-reseptor)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hva skjer i spyttkjerler ved parasympaticus vs sympaticus?

A

Parasympaticus: Økt sekresjon Sympaticus: Redusert sekresjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Hva skjer med pupillene ved parasympaticus vs sympaticus?

A

Parasympaticus: Pupillesammentrekning, tårer, akkomodasjon

Sympaticus: pupilleutvidelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Hva skjer med huden ved parasympaticus vs sympaticus?

A

Parasympaticus: ingen innervasjon

Sympaticus: blek og kaldsvett hud (arteriolekonstriksjon)

56
Q

Hva skjer med blæren ved parasympaticus vs sympaticus

A

Parasympaticus: Blæretømming Sympaticus: Sammentrekning av lukkemuskel

57
Q

Hvilken hovedfunksjon har spinalnervene i ryggmargen?

A

Sende motorisk informasjon til muskelgrupper og motta sensorisk informasjon som sendes til hjernen

58
Q

Hvorfor er terskelen for å utløse en refleks relativt høy?

A

Fordi alle reflekser er en under en konstant hemming av hjernen.

59
Q

Hva består den Efferente delen av refleksbuen av?

A

Motoriske nerveceller som går ut gjennom fremre rot til muskelen blir strukket

60
Q

Hva er den anatomiske inndelingen av Nervesystemet og kort hva består de av?

A

Det perifere nervesystemet (PNS): spinalnerver og hjernenerver

Sentralnervesystemet (CNS): Hjerne og ryggmarg + synsnerven (n.opticus)

61
Q

Hva er den funksjonelle inndelingen av Nervesystemet?

A

Det motoriske nervesystem Det sensoriske nervesystem Det autonome nervesystemet: - Sympaticus - Parasympaticus

62
Q

Kan du nevne noen viktige nevrotransmitter?

A

Noradrenalin, adrenalin, acetylkolin, dopamin, serotonin, endofiner,

63
Q

Hvilke 3 momenter består en Synapse av?

A

Presynaptisk membran Synapse spalte/plate Postsynaptisk membran

64
Q

Hvilke funksjoner har cerebrospinalvæsken?

A
  • Beskytte hjernevevet - Viktig for stoffskifte og blodomløpet i hjernen - Produserer - Beskytter hjernen mot støt - Gjør hjernen lett
65
Q

Hvilke funksjoner har hjernestammen?

A
  • Forbindelse mellom ryggmarg og resten av hjernen - Regulering av søvn/våkenhet - Regulering av blodtrykk - Regulering av respirasjonen - Reflektsbuer knyttet til øyenbevegelser, hodebevegelser og brekning
66
Q

Hvilke funksjoner har Hypotalamus?

A

Kontrollsenter for det autonome nervesystemet Kontrollsenter for store deler av hormonsystemet Senter for for temperaturregulering Registrering av osmolaritet og regulering av tørstefølese Påvirker seksualadferd

67
Q

Hvilke strukturer er viktig for følelser?

A

De limbiske strukturene

68
Q

Hvilke del av hjernen har betydning for læring og hukommelse?

A

Hippocampus

69
Q

Kan du beskrive motorisk nervebane fra storhjernebarken til musklatur? (grei ut)

A

(Generelt: Motoriske signaler sendes fra motorisk bark til muskler på motsatt side av kroppen.) 1.Motoriske signaler sendes fra motorisk bark, går igjennom capsula interna. 2. Motoriske nervesignaler kysser i hjernestammen. Alle motoriske signaler til distale skjelettmuskler krysser i hjernestammen. Unntaket er kjernemusklatur som også mottar ukrysset informasjon. Den viktigeste nervebanen for blant annet finmotorikk kalles paramidebanen, og nesten 100% av disse fibrene krysser i hjernestammen. 2. Motoriske signaler går til ryggmargen og går altid ut gjennom forroten 3. Fra ryggmarg (forrot) til en muskel.

70
Q

Kan du beskrive sensorisk nervebane fra huden til storhjernebarken?

A

(Generelt: Sensoriske signaler sendes fra perifere reseptorer til motsatt sides hjernehalvdel.) 1. Sensoriske signaler oppfattes av spesialiserte perifere reseptorer (lavterskel mekanoreseptorer) 2. Sensoriske signaler fra de perifere reseptorer ledes inn til ryggmargen via bakroten. Nesten alle sensoriske signaler krysser i hjernestammen, Unntakene er signaler som smerte og temperatur, som krysser her i ryggmargen 3. Signalene går videre fra ryggmargen via Thalamus på vei til til sensorisk bark. Thalamus fungerer som en sensorisk koblingsboks som sorterer de sensoriske signalene før de når sensorisk bark (bak sentralfuren) 4. De sensoriske signalene når sensorisk bark (bak sentralfuren)

71
Q

Beskriv refleksbuen for tilbaketrekningsrefleksen (om man feks brenner seg)

A
  1. Reseptor (smerte registreres i perifere reseptorer for smerte og temperatur i fingertuppen feks) 2. Afferent del: Sensorisk nevron leder informasjon til CNS via bakstrengen 3. Reflekssenter: Har kobles nervesignalet direkte på motorisk side. Dette kan skje direkte eller via et internevron 4. Efferent del: Motoisk nevron leder informajson ut gjennom fremre rot og direkte til bicepsmuskelen som har som funksjon å bøye armen. 5. Effektor: Dersom man opplever smerte distalt vil biceps fungere som effektor ved å kontrahere, dette er medfødte koblinger.
72
Q

Hvilke hovedtrekk har vi i hjernens blodforsyning?

A

4 blodårer som fører blod til hjernen:(disse er opphavet til alle forgreningene i hjernen) aa. corotis aa. vertebralis Wills’arterielle sirkel forbinder hjernekarene slik at sirkulasjonen kan forsette ved feks blodpropp. Andre forgreninger: a. cerebri antrior a. cerebri media a. cerebri posterior

73
Q

Hva er pyramidebanen?

A

Nervebanen for finmotorikk, nesten 100% av alle disse fibrene krysses i hjernestammen.

74
Q

Hva er en nevron?

A

En celle i nervesytemet.

75
Q

Hvor finner vi synapsene ved sensorisk funksjon? (fra sensorisk reseptor til hjernebark?)

A
  1. Første synapse i grå substans i ryggmargen (bakhorn) 2. Andre synapse i thalamus etter krysning til motsatt side. 3. Siste synapse i sensorisk bark
76
Q

Beskriv de 5 hovedelementene i en refleksbue

A
  1. Reseptor 2. Afferent del 3. Reflekssenter 4. Efferent del 5. Effektor
77
Q

Beskriv patellarefleksen med dine egne ord

A
78
Q

Hvilken del av hjernens blodforsyning er nyttig dersom feks blodpropp i hjernen?

A

Wills’arterielle sirkel fordi den forbinder hjernekarene slik at sirkulasjonen kan forsette ved feks blodpropp.

79
Q

Hva er en antigonist?

A

Musklatur med motsatt effekt i en refleks.

80
Q

Hvorfor trekker man hånda vekk når vi brenner oss før vi skjønner hva som skjer?

A

Fordi informasjon fra fingertuppen vil raskt nå sensorisk bark, men allerede før dette skjer har biceps rukket å kontrahere fordi refleksbuen har en medfødt “automatisk kobling” som er uavhengig av vår bevissthet. Man vil forøvrig kjenne berøring fra flammene før man kjenner smerten fordi smertefibrene er umyliniserte.

81
Q

Hva er et internevron?

A

Nerver som sørger for hemming av antagonistmusklen.

82
Q

Hva består en nerve av?

A

En bunt med mange aksoner. En og samme nerve kan inneholde aksoner fra det sensoriske, det somatiske motoriske og det autonome nervesystemet.

83
Q

Hva er (helt enkelt) et nervesignal?

A

Elektriske impulser som ledes gjennom nervecellenes aksoner (aksjonspotensialet)

84
Q

Hvilken funksjon har Myelin og hvor finner vi det?

A

Produseres av Oligodendrocytter i CNS Swhannske celler i PNS Består av flere lag med fosforlipid kveilet opp rundt aksonet. Når et akson er myelinisert, kan nervesignalet “hoppe” mellom de ranvierske innsnøringene istedenfor å forplante seg langsomt langs ionekanalene langs aksonet. Øker ledningshastigheten fra 2m/s til opp mot 100 m/s

85
Q

Beskriv en synapse

A

Aksjonspotensiale åpner spenningstyrte Kalsium/ca2+-kanaler i nerveenden (Presynaptisk membran) slik at Vesikler med transmittorsubstans (avhenger av hvilken type celle, men kan være GABA, gutamat, acetylkolin, noradrenalin) Frigjøres fra presynaptisk membran og kommer ut i synapsespalten. Her diffunderer de til helt spesifikke ligandstyrte ionekanaler (innebærer at hver ionekanal bare reagerer med en spesifikk transmittor substans, kan sammenlignes med det spesifikke forsvaret i immunforsvaret) Ved kontakt med riktig transmittor substans åpner disse ligandstyrte ionekanalene seg. Disse finner vi på postsynaptisk membran, og dette kan være en kjertel, en muskel eller en annen nervecelle (dendritt) En annen viktig del er at så snart som transmittorsubstans har diffundert over til postsynaptisk membran er det viktig at enzymer fjerner rester av stoffet på synapsespalten.

86
Q

Fortell om BBB og hva det står for

A

BBB= Blod hjerne barrieren Sikrer streng kontroll på hva som kan passere hjernevevet fra kapillærer til cerebrispinalvæske og hjernevevet. Dette er mulig av tre årsaker: 1. Astrocyttenes endeføtter legger seg inntil kapillærene og fungerer som en ekstra barriære. 2. I CNS er der tight junctions mellom kapillærenes endotelceller 3. Selektiv transport til hjernevevet (vannløslige molekyler som glukose, aminosyrer, de må transporteres med spesifikke transportproteiner) * BBB klarer ikke å holde tilbake fettløslige molekyler

87
Q

Hvor finner vi Talamus og Hypothalamus?

A

I mellomhjernen

88
Q

Hvilken type nervebaner har mange synapser i Talamus?

A

Sensoriske

89
Q

Grå substans:

A

Synapser

90
Q

Hvit substans

A

Myelin

91
Q

Beskriv ryggmargens oppbygning av nerver

A

Cervikalnerver C1 - C8 (8) Torakalnerver T1-T12 (12) Lumbalnerver L1-L5 (5) Sakrale S1-S5 (5) + cocygeal (1)

92
Q

Hva er lillehjernens funksjoner?

A

Bevegelse og koordinasjon Kopi av alle motoriske bevegelser på vei fra hjernen og alle sensoriske signaler på vei til hjernen. På den måten kan den sammenligne de ønskede bevegelsene me de faktiske bevegelsene.

93
Q

Hvor mange nevroner har vi fra perifer reseptor til sensorisk hjernebarken?

A

Det er tre nevroner fra sensorisk reseptor til hjernebarken: 1. Første synapse i grå substans i ryggmargen (bakhorn) 2. Andre synapse i thalamus etter krysning til motsatt side. 3. Siste synapse i sensorisk bark

94
Q

Hvor mange nevroner finner i en motorisk nervesignaling?

A

Det går to nevroner fra motorisk bark til musklene - 1. første nevron går uavbrutt fra motorisk bark til grå substans i ryggmarg (forhorn) -2. Andre nevron går ut via forroten til en muskel.

95
Q

Sett navn på de riktige delene av hjernen

A
96
Q

Sett navn på de riktige delene av hjernen

A
97
Q

Fyll ut tabellen om nervebaner

A
98
Q

Lag en tabell som viser forskjellene på det somatisk motoriske, parasympaticus og sympaticus når det gjelder signaloverføring.

A
99
Q

Lag en (detaljert) oversikt som viser de ulike Ryggmargsnervene og hvilke system de hører til (sympaticus/parasympaticus)

A
100
Q

Lag en oversikt som viser forskjeller på sympaticus og parasympaticus

A
101
Q

Lag en oversikt som viser forskjeller over hvordan parasympaticus og sympaticus virker på organer

A
102
Q

Fyll ut riktig begreper om ryggmargsanatomi

A
103
Q

Kan du nevne de 6 hjernenervene nevnt på momentlista?

A
  1. n. opticus
  2. n. oculomotorius
  3. n.trigeminus
  4. n.facialis
  5. n. vestibulochochlearis
  6. n. vagus
104
Q

Kan du nevne kort om de 6 hjernenervene på momentlista sin funksjon?

A
  1. n. opticus: Lede sensoriske nervefibre fra øynene
  2. n. oculomotorius: regulere pupillens størrelse
  3. n.trigeminus: Innervasjon av hud i ansiktet
  4. n.facialis: Innervasjon av ansiktets mimiske muskler
  5. n. vestibulochochlearis: Innervasjon av hørsel og balanseorganet
  6. n. vagus: lede parasympatiske nervefibre til hjerte, luftveiene og deler av innvollene i abdomen
105
Q

Hva overføres i en synapse? og hvilken type singaloverføring er et nervesignal?

A

Kjemisk informasjon, dette skjer via spesielle transmittor substanser. Nerveledning er altså en kombinasjon av både elektrisk (aksjonspotesialet) og kjemisk singaloverføring (synapser)

106
Q

Hvordan er tilstaden i en hvilende nervecellen?

A

Det er en spenningsforskjell (cellens utside og innside) på ca -70 mV. Altså dersom vi lar nervecellen være i fred vil verdien bli ligge på -70 mV, det er det vi kaller hvilemembranpotensialet.

107
Q

Hvorfor er det ca 70mV i spenningsforskjell mellom nervecellen og utsiden?

A

Kjemisk gradient: Fordi Natrium/kalium pumpen pumper 3 natrium ut og 2 kalium inn for hver ATP. Vil det bli en mye kalium på innsiden og mye natrium på utsiden. Dette kaller vi kjemisk gradient (forskjell i konsentrasjon mellom innside og utside)

Fordi det finnes lekkasjekanaler for kalium i membranen og kalium vil lekke ut for å utligne den kjemiske konsentrasjonsforskjellen. Altså vil kalium følge sin kjemiske gradient og lekke ut av cellen. Siden positive ioner nå lekker ut av cellen oppstår det en spenningsforskjell på tvers av membranen. (overskudd av postivitv ladning på en tynn remse på utsiden og negativ på innsiden) fordi kalium har lekket ut= innsiden mister +-ioner

Elektrisk gradient: Det vil oppstå en elektrisk gradient fordi kalium lekker ut til ekstracellulærvæsken. Da vil den negative innsida begynne å trekkes noe av kaliumet og vi får en balanse mellom kjemisk og elektrisk gradient hvor K+ definerer hvilemembran potensialet.

Kjemisk gradient vil ha kalium ut av cellen
Elektrisk gradient vil ha kalium tilbake i cellen

Dette er den viktigste grunnen til hvilemembranpotensialet. Men det er også andre grunner:

  1. Na+/K+ pumper ut 3 natrium og inn 2 kalium pr ATP som forbrukes dette gir mer positiv utside.
  2. Det faktumet at det finnes mest negativ ladde proteiner inne i cellen.
108
Q

Beskriv kort natrium kalium pumpen

A

sjekk ut vid om dette

Det pumpes 3 natriumioner ut og 2 kaliumioner inn, og det forbrukes en fosfatgruppe for hver gang (ATP - ADP)

109
Q

Kan du beskrive gradientene iforhold til hvilemembranpotesiale?

A

Kjemisk gradient: Fordi Natrium/kalium pumpen pumper 3 natrium ut og 2 kalium inn for hver ATP. Vil det bli en mye kalium på innsiden og mye natrium på utsiden. Dette kaller vi kjemisk gradient (forskjell i konsentrasjon mellom innside og utside)

Fordi det finnes lekkasjekanaler for kalium i membranen og kalium vil lekke ut for å utligne den kjemiske konsentrasjonsforskjellen. Altså vil kalium følge sin kjemiske gradient og lekke ut av cellen. Siden positive ioner nå lekker ut av cellen oppstår det en spenningsforskjell på tvers av membranen. (overskudd av postivitv ladning på en tynn remse på utsiden og negativ på innsiden) fordi kalium har lekket ut= innsiden mister +-ioner

Elektrisk gradient: Det vil oppstå en elektrisk gradient fordi kalium lekker ut til ekstracellulærvæsken. Da vil den negative innsida begynne å trekkes noe av kaliumet og vi får en balanse mellom kjemisk og elektrisk gradient hvor K+ definerer hvilemembran potensialet.

Kjemisk gradient vil ha kalium ut av cellen
Elektrisk gradient vil ha kalium tilbake i cellen

Dette er den viktigste grunnen til hvilemembranpotensialet. Men det er også andre grunner:

  1. Na+/K+ pumper ut 3 natrium og inn 2 kalium pr ATP som forbrukes dette gir mer positiv utside.
  2. Det faktumet at det finnes mest negativ ladde proteiner inne i cellen.
110
Q

Hvilke to andre grunner har vi for at det er -70 vM på innsiden av nervecellen utenom kjemisk og elektrisk gradient?

A
  1. Na+/K+ pumper ut 3 natrium og inn 2 kalium pr ATP som forbrukes dette gir mer positiv utside.
  2. Det faktumet at det finnes mest negativ ladde proteiner inne i cellen.
111
Q

Beskriv i KORTE trekk hvorfor hvilemembranpotensialte er -70mV?

A
  • Drakampen om kalium skal være ute(kjemisk gradient) eller inne(elektrisk gradient) i nervecellen.
  • Na+/K+ pumper altid 3 Natrium ut og 2 kalium inn = mer positiv ladde ioner på utsiden
  • Det faktum at det finnes flere negativ ladde proteiner inne i nervecellen
112
Q

Når utløses et aksjonspotensialet?

A

Når Hilus passerer terskel: over -40 mV

113
Q

Hvordan fungerer inhibitoriske synapser vs eksitatoriske synapser?

A

Inhibitoriske synapser: Hyperpolariserer nervecellen (gjør den mer negativ og senker hvilemembranpotensialet mer (fek -80 mV)

Eksitatoriske synapser: Depolariserer nervecellen (gjør den mindre negativ og hever hvilemembranpotensialet nærmere terskel som er ca -40 mV)

114
Q

Hvorfor kaller vi aksjonspotensialet en “alt eller ingenting” prosess? og hva skal til for å få utløst et?

A

Eksitatoriske synapser må depolarisere cellen (heve hvilemembranpotensialet) slik at det blir mindre negativt enn -40mV (altså når terskel). Da registerers dette i Hilus og aksjonspotensialet sendes. Det kalles en alt eller ingenting prosess fordi det ser likt ut hver eneste gang og har samme styrke. Grunnen til at vi kan skille feks sanseintrykk er at frekvensen er hyppigere.

115
Q

Tegn på en kurve hvordan et aksjonspotensial ser ut (iforhold til mV)

A

skjermbilde

116
Q

Hva betyr det at en feks natriumkanal er spenningsstyrt?

A

De er lukket vanligvis, men unntak av når membranen når terskel (på ca -40mV) Da åpnes de kortvarig.

117
Q

Når åpnes de spenningsstyrte K+ og Na+ kanalene?

A

Åpnes ved terskel. Altså når nervecellen passerer dette spenningsnivået i hilus. MEN den ene er

“Rask”: Na+- kanalene

“Treg”: K+- kanalene

118
Q

Forklar aksjonspotensialet (kort)

A
  1. Ved terskel åpnes de “raske” spenningsstyrte Na+-kanalene. Innsiden var i utgangspunktet negativ, men når disse åpnes så strømmer natrium inn og cellen depolariseres. Cellens innside blir positiv.
  2. Litt forsinket åpnes trege spenningsstyrte K+-kanalene. Kalium vil da ut av cellen (som følge av både elektrisk og kjemisk gradient. fra høy konsentrasjon til lav konsentrasjon) Da vil cellen repolariseres (tilbake til negativ innside) og kanalene lukkes (Den trege kalium kanalen forklarer refraktærperioden)
119
Q

Hvorfor strømmer natrium inn i cellen ved et aksjonspotensialet?

A
  1. Kjemisk gradient: Det var mye natrium på utsiden og lite på innsiden.
  2. Elektrisk gradient: hvilemembranpotensialet (negativ innside) vil trekke positive ladninger inn.
120
Q

Hva kalles den siste delen av aksjonspotensialet (på kurven) hvor spenningen i cellen er mindre enn -70mV? og hvorfor er den viktig?

A

Refraktærperioden. Denne er viktig for å hindre aksjonspotensialet i å gå motsatt vei langs aksjonet. Denne hyperpolariseringen oppstår fordi de spenningsstyrte K+-kanalene også lukkes tregt.

121
Q

Hvordan sprer Aksjonsportensialet seg? (med myelin)

A

Innstrømming av Na+ kun ved de ranvierske innsnøringne. Aksjonspotensialet sprer seg ved å hoppe mellom innsnøringene i myelinet. ledningshastighet 100 m/s. Dersom aksonet er umyelinisert må innsrømmingen av natrium skje fra kanal til kanal og aksjonspotensialet sprer seg som en bølge langs aksonet.

122
Q

Gjør rede for aksjonspotensialet (tegn graf med forklaringer til hva som skjer på de ulike delene av grafen)

A

skjermbilde

123
Q

Hva skjer dersom man strekker en bestemt muskelgruppe uventet?

A

Den samme muskelgruppa vil reflektorisk strammes for å motvike det som har skjedd.

124
Q

Tegn en skisse som viser patellarefleksen

A
125
Q

Hva skjer i reflekssenteret i ryggmargen under en refleks?

A

Her kobles nervegnalene dirkete over fra sensoriske til motoriske nerveceller vi en eller flere synapser. Før hjernen rekker å motta informasjon om at muskelen ble strukket uventet, vil allere korrigerende motroiske signaler være på vei ut fra reflekssenteret

126
Q

Gjør rede for tilbaketrekningsrefleksen

A
127
Q

Hvorfor strømmer K+ ut av cellen i et aksjonspotensialet?

A
  1. Kjemisk gradient: Fra høy konsentrasjon til lav konsentrasjon
  2. Elektrisk gradient: Innsiden er nå positiv, kalium vil derfor ut slik at cellen kan repolariseres.
128
Q

I hvilken lapp finner vi Hippocampus og hva er det områdets betydning?

A

Temporallappen. Betydning for læring og hukommelse.

129
Q

Hvilke hjernebarkområder finner vi i Parietallappen?

A

Sensorisk bark

130
Q

Hvilke områder finner vi i frontallappen?

A

Frontalbark, Broca, motorisk bark

131
Q

Hvilken lapp finner vi synsbark?

A

Occipitallappen

132
Q

Hvilke hjernebark områder finner vi i temporallappen?

A

hippocampus, wernicke og hørselsbark

133
Q

Beskriv hjernens blodforsyning

A

a. subclavia:
a. carotis communis (lengst nede)
a. carotis interna (mot øre)
a. vertebralis
a. basilaris

Wills sirkel

a. cerebri anterior
a. cerebri media
a. cerebri posterior

134
Q

Hva heter nerven som innerverer diafragma og hvor går det ut fra?

A

nervus phrenicus går ut fra ryggmargen (nivå C3-C5)

135
Q

Nevn noen nerver i overekstrimitetene (3)

A

nervus radialis

nervus medianus

nervus ulnaris

136
Q

Hvor finner vi isjasnerven og hva heter den på latin? hva kan du fortelle om den?

A

nervus ischiadicus. Posterior. Kan inneholde både sensoriske og motoriske nervefibre.