Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Anatomi og fysiologi > Fordøyelsessystemet-fysiologi > Flashcards

Fordøyelsessystemet-fysiologi Flashcards

1
Q

Hvilke funksjoner har ventrikkelen?

A

Midlertidig lager for mat
- Hovedceller: produserer pepsinogen
- Paritealceller: produserer
Intrinsic factor (IF) som er nødvedig for opptak av vitamin B12
Saltsyre omdanner pepsinogen til pepsin:
Dreper bakterier
Mucinproduserende celler: produserer slim for å beskytte slimhinnen i ventrikkelen for sin egen saltsyre
Endokrine celler: hormoner som regulerer fordøyelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke celler finner vi i ventrikkelen?

A

Hovedceller
Paritealceller: IF (intrinsic factor)
Mucinproduserende celler
Endokrine celler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er hovedcellenes funksjon?

A

Produserer pepsinogen som omdannes til pepsin av paritealcellen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke funksjoner har Parietalceller?

A

Omdanner pepsinogen til pepsin og produserer IF intrinsic faktor som er nødvendig for opptak av vitamin B12

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilken celle produserer Intrinsic factor? (IF)

A

Paritealcellen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilken funksjon har IF (intrinsic factor)?

A

Livsnødvendig for opptak av vitamin B12

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilken celle produserer slim i ventrikkelen og hvilken funksjon har slimet?

A

Mucinprodusenende celler: beskytter slimhinnen i ventrikkelen mot saltsyren som dreper bakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke celletyper finner vi i Ventrikkelen?

A

Hovedceller
Paritealceller: IF
Mucinproduserende celler
Endokrine celler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er funksjonen til Duodenum?

A

Absorpsjon! av næringstoffer
Her foregår mesteparten av absorpsjonen. Ductus choridocus og Ductus pancruductus har felles tømningsport her (papillen) Altså tømmes galle fra leveren (via galleblæren) og Bukspytt (amylase, protease enzymer, lipase og base) seg her. Disse bryter ned næringstoffer slik at de kan taes opp i blodbanen og fraktes til celler i resten av kroppen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvorfor er Duodenum så viktig?

A

Fordi vi klarer oss ikke uten opptak av næringstoffer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva inneholder bukspytt?

A

Amylase: spalter glukose
Protease enzymer: spalter proteiner
Lipase: Spalter fett
Base: nøytraliserer sur pH

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er bukspyttets funksjon (enzymene)

A

Amylase: spalter glukose
Protease enzymer: spalter proteiner
Lipase: Spalter fett
Base: nøytraliserer sur pH

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er tykktarmens viktigeste funksjon?

A

Lager for avføring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva skjer med “maten” i tykktarmen?

A

Det meste av absorpsjon har allerede skjedd i tynntarmen, men også noe foregår her. Absorpsjon av salter og dermed også væske (pga osmotiske krefter)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan absorberer tykktarmen salt og væske?

A

Tykktarmen tar opp salt og derme også væske.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva heter tarmbevegelsene?

A

Segmenteringsbevegelser

Massebevegelser: opp til 4 ganger daglig, Presser avføring mot endetarm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Beskriv defekasjonsrefleksen

A
  1. Strekkreseptor i rektum: registrerer når det er på tide å tømme tarmen. Sender sensoriske signaler til nedre deler av ryggmargen i CNS. Sender også signaler lokalt i tarmen om å øke peristaltiske bevegelser
  2. Parasympatiske signaler og motornevroner til de to analsvinkterene. Det går reflektoriske parasympatiske signaler til den indre analsfinkteren og får denne til å slappe av. Det går også signaler opp til hjernen (man kjenner at man må på to) Og det går viljestyrte motornevroner til den ytre analsfinkteren som får denne til å slappe av. Da kan man velge med viljestyrt muskulatur å åpne den ytre sfinkteren.
  3. Hjernen og hjernestammen: Har viktig overordnet funksjon, kan hemme refleksen. Dersom man velger å gå på do så kan hjernen sette i gang andre støtte funksjoner prosesser som feks å trekke inn pusten og øke buktrykket.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva menes med lukkemuskler?

A

Vi har en indre og ytre ringmuskel i endetarmen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan henger hjernen sammen med når vi går på do?

A

Nerveceller registrerer strekk, og så kan vi bestemme selv om vi vil gå på do eller ikke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke hovedfunksjon har spyttkjertlene?

A

Fukter maten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva inneholder spyttet?

A

Vann, men også enzymet Amylase. Inneholder også antistoffer, lysosomer som hemmer mikrobevekst.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke viktige funksjoner har leveren?

A

Produksjon av:

  • Angiotensiongen
  • Røde blodceller I fosterlivet
  • Glykogen
  • Aminosyrer
  • Kogulasjonsfaktorer
  • Plasmaproteiner
  • Galle

Nedbryting av:

  • Avfallstoffer
  • Giftstoffer
  • Hormoner
  • Medikamenter

Lagring av:

  • Vitamin B-12
  • Jern og kobber
  • Fettløslige vitaminer (A,K,E,D)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke produksjonsoppgaver har leveren?

A
  • Angiotensiongen
  • Røde blodceller I fosterlivet
  • Glykogen
  • Aminosyrer
  • Kogulasjonsfaktorer
  • Plasmaproteiner
  • Galle
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilke nedbrytingsopggaver har leveren?

A
  • Avfallstoffer
  • Giftstoffer
  • Hormoner
  • Medikamenter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvilke lagringsopggaver har leveren?

A

Lagring av:

  • Vitamin B-12
  • Jern og kobber
  • Fettløslige vitaminer (A,K,E,D)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Nevn noen fettløslige vitaminer

A

A, D, E, K

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvorfor er Galle viktig?

A

Fordi det emulgerer fett (bryter det ned i mindre bestanddeler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er en Emulgator?

A

En emulgator er ikke det samme som et enzym. Bryter ned fett til mindre bestanddeler, slik at det kan blandes med væske. Egg, zalo og galle er eksempler på en emulgator. En emulgator er et stoff med en vannløslig- og en fettløslig del som gjør at vann og fett kan blandes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva inneholder galle?

A

98% vann, gallesalter, bilirubin, kolesterol

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er bilirubin?

A

Nedbrytningsprodukt fra røde blodceller som skilles ut via lever med galle. Gir gul farge, men omdannes til brunfarget sterkobin i tarmen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Er galle et enzym?

A

NEi, det er et emulgerende stoff. En emulgator er et stoff med en vannløslig- og en fettløslig del som gjør at vann og fett kan blandes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Er enzym og emulgatorer det samme?

A

Nei. Et enzym er en hjelpestoff som får prosesser i kroppen til å skje (gå raskere), mens en emulgator er et stoff som emulgerer fett slik at det blir i mindre bestanddeler. (Miceller)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Beskriv resirkulering av gallesalter

A

Det er begrenset menge av gallesalter. (galle)
Kolesterol – Gallesalter– skilles ut i Duodenum
Det taes opp galle fra siste del av IIeum (terminale ileum). Her resirkuleres 95% av gallesaltene via portvenen. Kun 5% av gallesaltene forblir i avføringen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvilke funksjoner har (eksokrine) Pancreas?

A 
Produsere enzymene: 
Amylase
Protease
Lipase
Base (Bikarbonat)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva nedbrytes av Proteaser (trypsin og chymotrypsin) fra eksokrine Pancreas?

A

Proteiner, aminosyrer (peptider), Dipeptider og polypeptider

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvorfor kreves det flere ulike enzymer som kalles protease for å bryte ned proteiner?

A

Fordi proteiner krever mer for å bryte ned (mer kompliserte stoffer)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hvordan bryter kroppen ned karbohydrater (pancreas)?

A

Ved Amylase

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hvorfor har Proteasene et forstadie mens amylase og lipase ikke har det og kan gå rett ut i aktiv form?

A

Pancreas er ikke laget av fett eller glukose, men av protein. Proteaser bryter ned protein, så det ville vært veldig uheldig med et enzym som gikk ut i aktiv for for å så begynne “selvspising” (spising av kroppens eget vev)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Når blir protease enzymene aktive?

A

Når de kommer inn i duodenum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hvilken funksjon har Base fra eksokrine pancreas?

A

Nøytraliserende stoff

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva betyr endingen “ogen” feks Trypsinogen?

A

Betyr at den er inaktiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Fortell om Protease enzymenes “rekke” (går fra inaktiv til aktiv)

A

Bukspyttkjertelen produserer ulike enzymer som går under navnet Protease fordi det er en komplisert prosess å spalte proteiner. Bukspyttkjertelen er en kjertel som er bygget opp av proteiner, derfor må protease enzymene eks Trypsinogen være inaktive når de blir produsert slik at de ikke starter med selvspising. Itilegg til dette produserer bukspyttkjertelen trypsin-inhibitor i tilfelle Trypsinogen blir aktivert “for tidlig” .

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hva produseres av Pancreas for å hindre selvspising?

A

Trypsin-inhibitor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hvilke to reguleringsmekanismer har fordøyelseskanalen?

A
  1. Hormonell regulering

2. Nervestyrt regulering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hva heter fordøyelseskanalens eget nervesystem?

A

Det enteriske nervesystemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hvilke faktorer spiller inn for å regulere fordøyelseskanalen?

A

Hormonell regulering

Nervestyrt regulering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Beskriv fordøyelseskanalens vegg (iforhold til regulering)

A

Består av sanseceller og nerveceller –> kjertelceller og glatt muskulatur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hvilke ulike stimuli spiller inn på sanseceller og nervecellenettverket?

A
  1. Indre stimuli: Strekk i veggen og endringer i fordøyelseskanalen. Disse påvirker sansecellene.
  2. Ytre stimuli: Syn, lukt, hørsel
    Disse påvriker CNS som påvirker Nervecellenettverk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva er lange refleksbuer?

A

All ubevist av fordøyelseskanalen som kommer utenfra mage og tarmkanalen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva er korte refleksbuer?

A

Sansecellene i fordøyelseskanalen har direkte koblinger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Fortell litt om enteriske nervesystemet

A

Er fordøyelseskanalens helt egne og uavhengige nervesystem. Tilhører og påvirkes av det autonome nervesystemet. Kan imidlertid fungere helt fint uten hjerne og ryggmarg. Sympaticus vil senke aktiviteten, mens parasympaticus vil øke. Kan bade sanse, koordinere og utøve kontroll på kjertler og glatt musklatur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hvordan ligger nervenettverkene inne i tarmen?

A

Det enteriske nervesystemet er oppbygd av to nettverk av nerver i veggen langs hele fordøyelseskanalen.
Indre nettverk av nerver
Ytre nettverk av nerver
Ytre langsgående muskellag
Indre tversgående muskellag.
Disse to nettverkene styrer og koordinerer alle bevegelser i tarmen ved hjelp av de to muskellagene i fordøyelseskanalen. Nettverkene har også innvirkning på sekresjon fra kjertlene.

53
Q

Fortell om Nervestyrt regulering i fordøyelsen

A

Se notat om regulering av fordøyelsessystemet

54
Q

Hvilke hormoner har vi i fordøyelsen?

A

I ventrikkelen: Gastrin og histamin

I duodenum:CCK, histamin, Sekretin

55
Q

Hvilken funksjon har Gastrin?

A

Skilles ut ved strekk i magen. Øker syreproduksjon og motilitet (elting og tømming)

56
Q

Hvilken funksjon har Histamin?

A

Skilles ut ved strekk i magen. Økt syre- og mucin produksjon

57
Q

Hva skjer dersom det er strekk i mageslimhinnen?

A

Utskillelse av
1. Gastrin:Øker syreproduksjon og motilitet (elting og tømming)
Histamin: Økt syre- og mucin produksjon

58
Q

Hva skjer når fett og aminosyrer (AS) kommer inn i duondenum

A

CCK skilles ut. Stimulerer til at galle og pancreas enzyme skal tømme seg, men også bremser motilitet og ventrikkeltømming.

59
Q

Hva er CCK og hva står det for?

A

Cholecystokinin. Reagerer på fett og aminosyrer i duodenum. Stimulerer til at galle og pancreas enzyme skal tømme seg, men også bremser motilitet og ventrikkeltømming.

60
Q

Hvilke funksjoner har CCK?

A

Galleblæra trekker seg sammen og tømmer seg

Enzymsekresjon fra Pancreas

61
Q

Hvilket hormon stimulerer til tømming av pancreasenzymer og galle?

A

CCK Cholecystokinin.

62
Q

Hva er sekretin og hvilke funksjoner har den?

A

Frigjøres ved syre i Duodenum. Stimulerer Pancreas til å skille ut Base, samt virker hemmende på magesekken. Altså bremser motilitet og ventrikkeltømming.

63
Q

Hvilke hormoner virker hemmende på magesekken?

A

Cholecystokinin og Sekretin

64
Q

Strekk i magen øker…?

A

Strekk og protein vil begge bidra til at det skilles ut Histamin
Gastrin: Mucin
Hovedcellene skiller ut pepsinogen
Paritalceller skiller ut Pepsin

65
Q

Hvordan reguleres spyttkjertler?

A

Nervestyrt regulering.
Parasympaticus: øker
Sympaticus: Reduserer

66
Q

Hvordan reguleres ventrikkelen?

A 
Strekk,syre og protein vil begge bidra til at det skilles ut:
Hormonell regulering:
Histamin: syre og mucin 
Gastrin: syre og ekstra motilitet
Hovedcellene skiller ut pepsinogen
Paritalceller skiller ut Pepsin

Nervestyrt regulering:
Parasympaticus: øker all motilitet
Høy konsentrasjon av Syre, fett og protein: bremser parasympaticus

67
Q

Hvordan påvirker nervesystemet ventrikkelen?

A

Parasympaticus: øker all motilitet

Høy konsentrasjon av Syre, fett og protein: bremser parasympaticus

68
Q

Hvordan reguleres Pancreas?

A

Hormonell regulering viktigest!
Høy konsentrasjon av fett og aminosyrer stimulerer hormonet CCK som stimulerer pancreas til utskillelse av fordøyelsesenzymer.
Høy konsentrasjon av Syre stimulerer hormonet Sekretin til å stimulere Pancreas til baseutskillelse.

69
Q

Hva er motilitet?

A

Samlebegrep for bevegelse i fordøyelsen

70
Q

Hva menes med Peristaltikk?

A

Når bevegelsene et rytmiske bevegelsesmønstre

71
Q

Hvilke typer Bevegelser har vi i tarmen? og hva er forskjellen på de?

A
  1. Segmenterinsbevegelser: Skyver tarminnholdet frem og tilbake. Høyest frekvens øverst i tarmen. Maten går i sum likevel mot endetarmen
  2. Peristaltisk bølge: Skyver maten i retning rectum (1-3 slike daglig) Mass movements
  3. Retrograd bølge: finnes kun i tykktarm for å forsinke/hindre avføring
72
Q

Hva er HCI?

A

Et annet ord for saltsyre (magesaft)

73
Q

Forklar oppbygningen til karbohydrater

A

Karbohydrater:
Monosakkarid
Disakkarid (er): maltose, laktose, sucrose
Polysakkarid

74
Q

Hvilke typer flersukker/polysakkarider har vi?

A

Maltose, laktose og sucrose

Disse spaltes av maltase, laktase og sucrase

75
Q

Forklar oppbygningen til fett/lipid

A 
Fett: Triglyserid
Monoglyserid og frie fettsyrer
Diglyserid
Triglyserid
(kylomikroner)
76
Q

Triglycerider=

A

Glyserol + 3 fettsyrer

77
Q

Forklar oppbygningen til proteiner

A 
Proteiner
frie aminosyrer (peptider)
Dipeptid
Tripeptid
Polypeptid (protein)
78
Q

Hvilke tre næringstoffer har vi?

A

Proteiner, karbohydrater og fett

79
Q

Hva er sekundær aktiv transport?

A

Det brukes aktivt ATP i Na+-K+-pumpen et annet sted. Dette skaper lavt innhold av natrium inne i epitelcellene som utnyttes sekundært. Na+ får slippe inn i cellen, forutsatt at det følger med stoffer som cellen trenger.

80
Q

Hvordan taes næringstoffene (ikke fett) opp i tynntarmsepitelet og blodbanen?

A

Proteiner og Karbohydrater taes opp via sekundær aktiv transport i tynntarmsepitelet. Fett diffunderer over i tynntarmsepitelet men blir tatt opp i lymfeårene som kylomikroner via eksosytose.

81
Q

Hva heter de to viktigeste proteasene?

A

Trypsin og Chymotrypsin

82
Q

Grei ut om hvordan fett brytes ned og taes opp i kroppen

A

Munnhule: Fett (triglyserider)
Ventrikkel: ingenting
Duodendum: Galle og Lipase tilsettes fra papillen. Galle emulerer fettet til mindre bestanddeler: miceller. Lipase spalter triglyserider til diglyserider og monoglyserider og frie fettsyrer.
Tynntarmsepitel: Fettet diffunderer over i tynntarmsepitelet fordi fett liker fett (cellemembranen) Her bygges fettet opp igjen fordi ikke kan flyte fritt rundt i blodet (vann og fett hadde skilt seg)derfor:
Fra
-monoglyserider
-Diglyserider
- Triglyserider
- Kylomikroner
Kapillær/lymfe: Kylomikroner er så store at de ikke har plass i kapillærene, må derfor tømmes i lymfen via eksosytose

83
Q

Grei ut om hvordan karbohydrater brytes ned og taes opp i kroppen

A

Munnhule: Man spiser karbohydrater (polysakkarid) I munnhulen blir det tilsatt Amylase som starter spaltingen.
Ventrikkel: Mindre polysakkarider pga amylase fra spytt
Duodendum: Amylase fra Pancreas spalter polysakkaridene til disakkarider: maltose, sucrose, laktose
Tynntarmsepitel: Sekundær aktiv transport over i tynntarmsepitelet. Her spaltes det videre av enzymene laktase, sucrase og maltase og blir monosakkarider.
Kapillær/lymfer: Diffunderer over i kapillærene

84
Q

Grei ut om hvordan protein brytes ned og taes opp i kroppen

A

Munnhule: Protein
Ventrikkel: Det tilsettes pepsin (paritalceller) som starter nedbrytingen.
Duodendum: Polypeptid brytes ned av proteaser (trypsin og chymotrypsin ) til aminosyrer og tri-dipeptider
Tynntarmsepitel: Sekundær aktiv transport over i tynntarmsepitelet. Her finner vi Peptidspaltende enzyme som spalter tri-og dipeptidene til aminosyrer.
Kapillær/lymfe: diffusjon over i kapillærene.

85
Q

Hva er Miceller?

A

Galle emulgerer fett (triglyserider og diglyserider) til mindre bestanddeler. De mindre bestanddelene kalles miceller. Dette gjør det lettere for lipase å spalte.

86
Q

Hva er kylomikronenes funksjon?

A

Små blærer med fett. Årsaken til at fettet må bygges opp igjen i cellene er at fettet ikke kan flyte fritt i blodet, fordi blodet består i stor grad av vann da ville fettet og vannet skilt seg.
Kylomikronenes funksjon er derfor å være små pakker med fett som har vannløslig overflate som gjør at fettet kan komme over i blodet. NB fett blir tømt i lymfen ved eksosytose. Kylomikronene er så store at de får ikke plass i de små kapillærene.

Kylomikronene inneholder også kolesterol.

87
Q

Hvordan tar tarmen opp væske?

A

Osmose! Når tarmen tar opp salter og andre stoffer som feks flukose og aminosyrer vil vann følge med pga osmotiske krefter. Det tilsettes 9 liter fra fordøyelsen men det er bare 0,1 liter som forsvinner ut av avføringen.

88
Q

Hvor taes mesteparten av væsken opp i fordøyelsen?

A

I tynntarmen (8,5 L) tykktarmen tar rester

89
Q

Hva er de fettløslige vitaminer og hvordan taes de opp i kroppen?

A

Fettløslige vitaminer: A D E K
D vitamin er viktig for beinbygning
K vitamin er veldig viktig for koagulasjonsfaktorer.
De taes opp sammen med fett.

90
Q

Hvilke vannløslige vitaminer har vi?

A

Åtte ulike B-vitaminer og vitamin C
Tiamin (B1)
Folsyre (B9)
B12 - opptak i ileum (syntese av nukleinsyrer DNA/RNA)
C- opptak duodenum (syntese av kollagen, normal produksjon av bindevev)

91
Q

Hva er vi avhengi av å ha for å ta opp vitamin B12?

A

Trenger IF Intrinsic factor

92
Q

Hvilke salter har vi?

A

Natrium (Na+), klorid (CI-), Kalium (K+), magnesium (Mg2+), fosfat (P043-), Bicarbonat (HC03-)

93
Q

Hva er sporstoffer og kan du nevne de?

A

Uorganiske stoffer som må tilføres i små mengder igjennom mat og drikke fordi kroppen ikke kan danne de selv. Jern, job, kobber, krom, selen og sink.

94
Q

Hvilke sporstoff er en vanlig årsak til blodfattighet i Norge?

A

Jernmangel.

95
Q

Hvilken funksjon har jern?

A

Binde oksygen i de røde blodcellene. Viktig for ulike funksjoner for alle celler og flere enzymer.
Opptaket øker med samtidig av C-vitamin og hemmes av te, kaffe og melk.

96
Q

Hva mener vi med absorpsjonsfasen og kan du fortelle hva som skjer i denne fasen?

A

Etter man har spist et måltid. Tre hormoner er spesielt aktive: insulin, veksthormon og kjønnshormoner.

  1. Glukose:
    - Taes opp i tarmen og går via portvenen til leveren. Her lagres noe av glukosen som glykogen (lagret sukker) og noe går ut i sirkulasjonen og plukkes opp av skjelett-muskulaturen. Her lagres det også som glykogen (kortidsslager).
    - Brukes i alle vev og hjernen klarer seg ikke uten. Men uten insulin kan ikke glucose taes opp i de fleste celler.
    - Glukose omdannes til fett i lever og lagres i fettvevet ved overskudd av sukker i kosten.
  2. Fett
    - Taes opp i tarmen og går via lever. Lagres i fettvevet så lenge det er overflod av glukose i blodet.
  3. Protein
    - Går til vev hvor det er behov for aminosyrer for å bygge protein, særlig muskelceller
    - Ved ovserskudd kan aminosyrer omdannes til fett.
97
Q

Hvilke anabole hormoner har vi?

A

I absorpsjonsfasen (ved måltid) har vi insulin, veksthormon og kjønnshormoner som er viktiges.

98
Q

Hva skjer med overskudd av sukker?

A

Glukose omdannes til fett i lever ved overskudd av sukker i kosten.

99
Q

Hva skjer når glukose taes opp fra tarmen?

A

Glukose:

  • lagres i lever og skjelett-muskulatur som glykogen (kortidsslager).
  • Brukes i alle vev og hjernen klarer seg ikke uten. Men uten insulin kan ikke glucose taes opp i de fleste celler.
  • Glukose omdannes til fett i lever ved overskudd av sukker i kosten.
100
Q

Hva skjer når fett taes opp fra tarmen?

A

Lagres i fettvevet så lenge det er overflod av glukose i blodet.

101
Q

Hva skjer når protein taes opp fra tarmen? (i absorpsjonsfasen)

A

Går til vev hvor det er behov for aminosyrer for å bygge protein, særlig muskelceller
- Ved ovserskudd kan aminosyrer omdannes til fett

102
Q

Hvilket celler har mest behov for protein?

A

Særlig muskelceller

103
Q

Hva skjer dersom det blir for mye protein (aminosyrer)?

A

Det omdannes til fett.

104
Q

Forklar hva som skjer i postabsorpsjonsfasen (faste)?

A

Når tarmen er tom. Vi har da katabole hormoner som er glukagon, kortisol og adrenalin.

I leveren
- Glykolyse: Nedbryting av muskelens glykogenlagre
Fettvevet (dette er det første som skjer ved faste)
- Glukoneogenese: (fordi sukkerlagrene kan gå tomme så må vi ha flere kilder til glukose) Leveren produserer (omdanner) sukker fra aminosyrer og enktelte fettsyrer.
- Ketogenese: produksjon av ketolegemer i lever omdanning av fett

Fettvevet:

  • Firgjør fettsyrer som kroppen har lagret ved en prosess som kalles B-oksydant.
  • Det er nok energy i fettlagrene til en normalvektif til ca 2nmd energiforbruk.

Muskelvevet
- Glykolyse: Nedbryting av muskelens glykogenlagre (dette er det første som skjer ved faste)

105
Q

Hva menes med katabole hormoner i postabsorpsjonsfasen?

A

Stresshormoner, bygger ned: Glukagon, kortisol og adrenalin

Det viktigeste av disse er glukagon.

106
Q

Hva kalles nedbrytning av leverens og muskelenes glykogenlagre?

A

Glykolyse

107
Q

Hva er forskjellen på Glykolyse, Glukoneogenese?

A
  • Glykolyse: Nedbryting av muskelens glykogenlagre
    Fettvevet (dette er det første som skjer ved faste)
  • Glukoneogenese: (fordi sukkerlagrene kan g å tomme så må vi ha flere kilder til glukose) Leveren produserer (omdanner) sukker fra aminosyrer og enktelte fettsyrer.
108
Q

Hva er Ketogenese?

A

Produksjon av ketonlegemer i lever ved omdanning av fett.

109
Q

Hva skjer om man faster i en lengre periode slik at det ikke er mer glykogen igjen i kroppen?

A

Hjernen og kroppen må ta tiltakke med ketonlegemer som leveren har omdannet av fett. Ved langvarig faste hvor fettlagrene går tomme vil også proteiner fra muskulatur brukes som energikilde.

110
Q

Hva er Glykolyse?

A

Nedbryting av leverens glykogenlager.

111
Q

Hva er Glukoneogenese?

A

Leveren produserer sukker fra aminosyrer og enkelte fettsyrer.

112
Q

Hva er Trypsin og chymotrypsin?

A

De to viktigste enkelt enzymene (proteasene) som bryter ned protein.

113
Q

Hva er et viktig prinsipp for regulering av fordøyelsen?

A

Fordøyelsessystemet baserer seg i stor grad på local regulering det vil si regulering i eller rundt fordøyelseskanalens vegg.

114
Q

Hva er egentlig vitaminer?

A

Kjemiske forbindelser som kroppen ikke kan lage selv.

115
Q

Hva foregår i leveren i post-absorpsjonsfasen?

A
  • Glykolyse: Nedbryting av muskelens glykogenlagre
    Fettvevet (dette er det første som skjer ved faste)
  • Glukoneogenese: (fordi sukkerlagrene kan gå tomme så må vi ha flere kilder til glukose) Leveren produserer (omdanner) sukker fra aminosyrer og enktelte fettsyrer.
  • Ketogenese: produksjon av ketolegemer i lever omdanning av fett
116
Q

Når man snakker om absorpsjonsfasen og postabsorpsjonsfasen, hvilke underpunkter er det man skal huske å snakke om da?

A

Absorpsjonsfasen: snakker man om næringstoffene:

  • Glukose
  • Protein
  • Fett

Postabsorpsjonsfasen: snakker man om hva som skjer i:

  • Lever
  • Fettvev
  • Muskelvevet
117
Q

Hva er egentlig glykogen, glukagon, glukose?

A

Glukose: Sukker
Glykogen: Lagret sukker
Glukagon: Hormon

118
Q

Tegn en figur som viser Absorpsjonsfasen

A

skjermbilde

119
Q

Hva er beta-oksidasjon?

A

Nedbryting av fett skjer samtidig med glykolysen og glykoneogenese men den blir viktigere desto lengre ut i fasten man kommer. Beta oksidasjon er frigjøring av fettsyrer som kroppen har lagret ved en prosess som kalles beta oksidasjon

120
Q

Beskriv hele prosessen av danning av ketonlegmer.

A

Ketoneogenese. De frigjorte fettsyrene fraktes til leveren. Der omdanner leveren til fettsyrene til ketonlegmer.

121
Q

Hva er et annet ord for Saltsyre?

A

HCI

122
Q

Er pepsin og saltsyre (magesyre) det samme?

A

Nei. Pepsinogen omdannes til pepsin av saltsyre som blir produsert av Paritealceller.
Pepsin spalter proteiner
HCI/saltsyre/magesyre gir pH der pepsin virker optimalt, løser opp bindevev til mindre biter og dreper bakterier.

123
Q

Nevn fordøyelsessystemets hovedoppgaver

A
  1. Nedbryting av store næringstoffer og molekyler (karbohydrater, lipider, proteiner og nukleinsyrer) ved hjelp av enzymer
  2. Absorpsjon av nærinstoffer, vitaminer, sporstoffer, mineraler og vann
  3. Sekresjon og (re)absorpsjon av salter og elektrolytter (natrium, magnesium, kalsium, kalium, klorid, syre(H+), base)
124
Q

Hvilken funksjon har tungen og tennene?

A

Mekanisk nedbryting av maten

125
Q

Hvilken funksjon har saltsyren parietalcellene skiller ut?

A
  • Omdanner pepsinogen til pepsin

- Gir lav pH i magesaften

126
Q

Hvilke type vitaminer absorberes i tynntarmen?

A

Folsyre og andre B-vitaminer og C-vitamin

127
Q

Tykktarmen inneholder store mengder normalflora bakterier, hva er deres oppgaver?

A

Bidrar til gassdannelse

Syntesiserer K-vitamin som er nødvenig for leverens syntese av koagulasjonsfaktorer

128
Q

Hvor syntetiseres K- vitamin?

A

I colon

Anatomi og fysiologi (20 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions