Åresystemet Flashcards
Hva er forskjellen på en arterie og en vene?
Arterier: Blod fra hjerte til cellene, Oksygenrikt blod, Høyt trykk
Vener: Blod fra cellene til hjertet, Oksygenfattig blod, Lavt trykk
Hvilke ulike typer blodkar har vi?
Arterier:
- store (01 mm -2,5 cm)
- Har masse elastisk vev (++++) og glatt musklatur (++)
- Tykke vegger og veldig elastiske
- Ligger godt beskyttet
- Frakter oksygenrikt blod fra hjerte
Arterioler:
- Små (0,03 mm)
- Har Masse glatt musklatur (++++) og litt elastisk vev (++)
- Motstandskar
- Regulerer blodtrykket
Kapillærer:
- Svært små (0,008mm)
- Har ikke elastisk vev eller glatt musklatur
- Her skjer utveksling av gass, næringstoffer og avfallstoffer
- Svært tynne (rommer akuratt en rød blodcelle)
Venoler
- Små (0,04mm)
- Har elastisk vev (+) men ikke glatt musklatur
- De minste venene
- Tynne vegger
- Lavt trykk
Vener:
- Store (0,1mm- 3cm)
- Har elastisk vev (+) og glatt muskulatur (++)
- Lavt trykk
- Viktig blodlager
- Avhengig av klaffer og muskel bevegelse for å frakte oksygenfattig blod til hjerte
Hva heter de minste karene vi har og hva er deres hovedoppgaver?
Kapillærer:
- Svært små (0,008mm)
- Har ikke elastisk vev eller glatt musklatur
- Her skjer utveksling av gass, næringstoffer og avfallstoffer
- Svært tynne (rommer akuratt en rød blodcelle)
Hva kjennetegner venene (vener og venonler)?
Frakter blod til hjerte. Har lavt trykk. Lager for blod
Hva er spesielt med arteriolene?
Vi kaller dem for motstandskar. Inneholder masse glatt muskulatur. De kan regulere blodtrykket.
Dersom trykket på arteriesiden (blodtykket) synker vil glatt muskulatur i arteriolene kontrahere og slippe mindre blod til hud, muskler og senere også indre organer (hjernen prioriteres). De gjør at blodtykket oppdrettholdes og at hjernen får nok blod. BT= MV x TPM (total perifer motstand bestemmes av arteriolene)
Hva er lymfekarene sine hovedoppgaver?
- Tar hånd om overskuddsvæsken fra kapillærene (frakter den tilbake til hjerte)
- Resirkulerer blodplasma og tar hånd om avfallstoffer og fremmede partikler i vevet
- Frakter enkelte typer fettmolekyler som absorberes gjennom tynntarmsepitele (i fordøyelsessystemet)
- På vei tilbake til hjerte passerer lymfeårene lymfeknuter som fungerer som immunforsvarets vaktposter.
Hvor tømmer lymfekarene seg?
Starter som små lymfekapillærer og samler seg til slutt i større lymfeårer som tømmer seg i venesystemet ved v. subclava.
Hvilke tre lag har vi i arterieveggen?
- Eksterna(ytterst): Elastisk vev som gir styrke og effektiv trykkforplanting
- Media: Her finner vi glatt muskulatur som gir arterien (Arteriolen) evnen til å endre diameter (regulere blodtrykket)
- Intima (innerst) Her finner vi endotel som står i direkte kontakt med blodet
Hva er forskjellen på arterier og arterioler?
Arterier:
- store (01 mm -2,5 cm)
- Har masse elastisk vev (++++) og glatt musklatur (++)
- Tykke vegger og veldig elastiske
- Ligger godt beskyttet
- Frakter oksygenrikt blod fra hjerte
Arterioler:
- Små (0,03 mm)
- Har Masse glatt musklatur (++++) og litt elastisk vev (++)
- Motstandskar
- Regulerer blodtrykket
Hva kjennetegner vener og venoler?
Lavtrykkssystem, avhengig av muskel venepumpen for å få fraktet blodet tilbake til hjerte. Blodlager
Er Kappilærer en type vene eller arterie?
Ingen av delene. De har to sider: en arterieside (næring + O2 ut) og en veneside (co2 fraktes tilbake til blodet)
Venesiden: Reabsorpsjon: økende proteinosmotisk trykk
Arteriesiden: Filtrasjon: gradvis avtagende hydrostatisk trykk
Overskuddsvæske: Dreneres av lymfesystemet
Hva skiller vener og arterier?
Vener: Lavtrykksystem Frakter oksygenfattig blod tilbake til hjerte Blodlager Arterier: Høytrykksystem Frakter oksygenrikt blod til kroppen
Hvilken prosess skjer i kapilærene?
Gassutveksling. Her foregår det en utveksling av gass, nærings- og avfallstoffer. Utvekslingen skjer ved hjelp av diffusjon (høy til lav konsentrasjon for de enkelte stoffene) .I en normal situasjon vil de også filtreres og reabsorberes væske i kapillærene.
Hva er TPM?
Total perifer motstand
Blodtrykk=?
Minuttvolum x total perifer motstand = blodtrykk
? x total perifer motstand (TPM) = BT
Minuttvolum x total perifer motstand = blodtrykk
Minuttvolum x ?= BT
Minuttvolum x total perifer motstand = blodtrykk
Minuttvolum x total perifer motstand = ?
Minuttvolum x total perifer motstand = blodtrykk
Hva er definisjonen på minuttvolum?
Den mengden blod som pumpes ut av aorta på et minutt. Like stort på begge sider, og er i hvile 5-8 liter pr min hos voksne. I snitt er hver blodcelle innom hjerte hvert minutt. Minuttvolumet kan øke hos veltrente.
Hva menes med Preload?
Preload: mengden veneblod som kommer inn til hjerte i diastolen (venetrykk) Virker stimulerende på slagvolumet.
Hva menes med Afterload?
Afterload: motstanden hjerte må jobbe mot når det pumper ut blod ut i systemkretsløpet i systolen (arterietykk) Virker hemmende på slagvolumet
Hvordan påvirker sinusknuten og det autonome nervesystemet hjertefrekvensen?
1) Det autonome nervesystemet:
Parasympaticus bremser mens sympaticus kan stimulere ved adrenalin fra binyremargen.
2) Sinusknuten: Danner rytmen i et friskt hjerte.
Hva er forskjellen på ende-diastolisk (EDV) og ende-systolisk(ESV) volum?
- Ende-diastolisk (EDV): Fylningsgrad. Blodmengden som befinner seg i ventriklene i slutten av diastolen. Ca 120 ml i hvile. Denne er ganske konstant. (frank starlings hjertelov) Jo mer du dytter inn i hjerte desto stammere strammer det til når det slår.
- Ende-systolisk(ESV) volum: Tømmningsgrad. Blodmengden som befinner seg i ventriklene i slutten av systolen. Ca 60 ml i hvile. Dette volumet kan økes for å øke minuttvolum
EDV - ESV = Slagvolum (SV)
Hva er definisjonen på Slagvolum?
Mengden blod som hjerte pumper ut gjennom aorta under systolen. Hos voksne er slagvolumet ca 60ml i hvile.
Fortell om blodtrykksrefleksen
- Blodtrykksfall registreres i aortabuen og delingssenteret for arteria carotis ved hjelp av baroreseptorer. Registrerer grad av strekk i arteriene
- Informasjonen sendes til sirkulasjonssentralen i hjernestammen og sammenlignes med en innebygd referanse.
- Dersom det faktiske blodtrykket er lavere enn referanseverdien aktiveres symaticus og dermed også utslipp av adrenalin fra binyrene
- Dette medfører slagvolum, hjertefrekvens og total perifer motstand øker
= normalisert blodtrykk
- dersom blodtykksendingen varer lengre enn noen få dager vil både reseptorene og sirkulasjonsssytemet akseptere trykket som normalt. Derfor RAAS for langtidsregulering.
Hva påvirker perifer motstand?
Arteriolene er motstandskar og danner forutsetning for at det i det hele tatt er mulig å snakke om perifer motstand.
- Sympaticus: Noradrenalin fra det autonome nervessytemet. Øker motstand (kontraksjon)
- Autoregulering: lokalt selvstyre. Baserer seg på metabolsk regulering (lokale signalstoffer) og tykkautoregulering (blodtrykket)
- Adrenalin: Adrenalin fra binyrene: Øker motstand (kontraksjon)
Hva er definisjonen på hjertefrekvens?
Antall hjerteslag i minuttet
Minuttvolum=
Minuttvolum = Slagvolum x hjertefrekvens. Hvor mye blod går ut fra aorta (Mengde) per slag per minutt
Slagvolum x ? = minuttvolum
Minuttvolum = Slagvolum x hjertefrekvens
? x hjertefrekvens =
Minuttvolum = Slagvolum x hjertefrekvens
Hva påvirker hjertefrekvensen?
1) Det autonome nervesystemet:
Parasympaticus bremser mens sympaticus kan stimulere ved adrenalin fra binyremargen.
2) Sinusknuten: Danner rytmen i et friskt hjerte.
Hva påvirker slagvolumet?
1) Preload: mengden blod som kommer inn til hjerte i diastolen (venetrykk) Virker stimulerende på slagvolumet.
2) Afterload: motstanden hjerte må jobbe mot når det pumper ut blod ut i systemkretsløpet i systolen (arterietykk) Virker hemmende på slagvolumet
3) Kontraktilitet: Hjertemusklaturens styrke(kraft). kraften i hvert enkelt hjerteslag. Virker stimulerende på slagvolumet.
Hvilke faktorer som påvirker slagvolumet virker stimulerende og hvilke hemmende?
1) Preload: Virker stimulerende på slagvolumet.
2) Afterload: Virker hemmende på slagvolumet
3) Kontraktilitet: Virker stimulerende på slagvolumet.
Når trenger man at minuttvolumet økes og hvordan kan vi øke det?
Ved for eksempel trening, etter måltid, ved stress, ved graviditet.
To årsaker:
- Slagvolum økes:
- Preload: øker slagvolum. For at denne skal øke må det være sympaticus tilstede. Sympaticus fører til adrenalin utsillelse og økt sirkulerende blodvolum som påvirker preload. Respirasjonsarbeid. Aktivitet i muskel venepumpen (mer blod pumpes opp til hjerte)
- Afterload: begrenser (senke blodtrykk)
- Kontraktilitet: Øker slagvolumet ved sympaticus aktivering og adrenalin uskillelse - Hjertefrekvens økes:
- Symaticus, adrenalin (øker)
- Parasympaticus (reduserer)
Når man skal øke minuttvolumet kan det være to årsaker til det: enten økt slagvolum eller hjertefrekvens. Hvordan kan man øke slagvolum?
Preload:
- Sympaticus vil påvirke direkte, men også sirkulerende blodvolum som igjen på virker preload.
- Økt aktivitet i muskel venepumpen
- Respirasjonsarbeid
Afterload kan kun hemme.
Kontraktilitet:
- Sympaticus og adrenalin
Forklar kort hva som menes med Frank starlings hjertelov
Økt fylling av hjerte i diastolen øker hjertemusklenes evne til å pumpe i systolen hos friske personer. Hvis hjerte får en større arbeidsoppgave (mer blod å pumpe) øker arbeidslysten (pumpekraften).
“mer inn, mer ut”
Hva er et hovedprinsipp for endring av arteriolediameter og hvilke unntak har vi?
Symapticusaktiviering vil generelt kontrahere arteriolene, øke total perifer motstand og dermed også blodtykket. men det finnes unntak:
- Hjertemuskulatur
- Skjelettmuskulatur
- Lunger
Trenger mer blod under krisesituasjoner og arteriolene har derfor spesielle B- reseptorer som hinder kontraksjon ved sympaticusaktivering
Andre unntak: -Hjernen - Nyrene - Hjerte Har spesiell regulering av blodtilførsel som i stor grad reguleres av lokale forhold, dette kalles autoregulering.
Hvilke organers blodforyning blir ikke påvirket av sympaticus aktivering og hvorfor?
Unntak - Hjertemuskulatur - Skjelettmuskulatur - Lunger Trenger mer blod under krisesituasjoner og arteriolene har derfor spesielle B- reseptorer som hinder kontraksjon ved sympaticusaktivering
Autoregulering: - Hjerne - Hjerte - Nyre Har spesiell regulering av blodtilførsel som i stor grad reguleres av lokale forhold, dette kalles autoregulering. . De kan bruke lokales signalstoffer og trykket i arteriolene til å sjøl bestemme arteriolediameteren. Kan derfor overstyre sympaticus på den måten
Hvilke organer kan overstyre sympaticus med tanke på autoregulering?
- Hjerne
- Hjerte
- Nyre
Hvilke generelle reguleringsmekanismer har vi av reguleringmekanismer for arterioler?
Kontraksjon
1. Sympaicus
2. Strekk vil på arteriolene og høy konsentrasjon av oksygen vil føre til at de trekker seg sammen
(unntak hjerte, hjerne, nyrer)
Utvidende faktorer
1. Lav pH, økt Co2 og nitrogenoksyd (NO) tegn på aktivitet i organet som skal mota blod
Hvordan fungerer autoregulering?
To ting regulerer autoreguleringen:
- Metabolsk regulering. Økt Co2 vil øke blodstømmen. Lite Co2 vil redusere blodstømmen
- Trykkautoregulering (Blodtrykket)
Hvilke faktorer bestemmer det arterielle trykket?
Mv x TPM = blodtykk
Tegn en oversikt over hele blodtrykksreguleringen
lykke til, se notater og skjermbilde
Nevn så mange arterier du kan
bilde
Nevn så mange vener du kan
bilde
Fortell om Muskel-vene-pumpen
Viktig for at blodet skal bli transportert tilbake til hjerte.
-I venene er tykket lavt, noe som medfører at blodet ikke vil strømme automatisk tilbake til hjerte, altså mot tyngdekraften.
- Venene i undereksteimitetene ligger klemt mellom kraftig skjelettmuskulatur
- Når man er i bevegelse vil blodet presse tilbake mot hjerte som følge av trykk fra disse musklene. Veneklaffer sørger for at blodet kun kan strømme mot hjerte ikke renne tilbake.
Hva er en puls? Og hva er en normal puls?
Trykkbølge som brer seg langs arteriene som følge av hjertets kontraksjoner. Normalt hos voksne 55-90 (VAR)
Hva er lymfeårer? Fortell om deres oppbygning og funksjon.
Tar hånd om overskuddsvæske fra kapillærene.
Resirkulerer blodplasma og tar hånd om avfallsstoffer og fremmede partikler i vevet.
- Frakte kylomikroner
- Starter som små lymfeårer og samler seg til slutt i støtte lymfeårer som tømmer seg i venesystemet ved v. Subclavia
