Valg, valgsystemer og folkeavstemninger Flashcards
Hvorfor er valgsystemer viktige?
De er viktige fordi de er et sentralt element i det representative demokratiet, beslutningen om et valgsystem er en viktig del av den demokratiske prsessen og debatt og uenighet om valgordningens utforming belyser sentrale verdier og prinsipper i samspillet mellom folket og valgte representanter (folkesuverenitet).
Hvorfor er ikke valg en tilstrekkelig betingelse for demokrati?
Fordi også autoritære systemer kan avholde valg.
Hva er klassestemmegiving?
”Klassestemmegiving” er et empirisk orientert begrep som speiler på det historiske fenomenet at arbeiderklassen har stemt på venstreorienterte partier, mens middelklassen og overklassen har stemt på høyreorienterte partier. Styrken på klassestemmegivningen måles gjerne med indekser, hvorav Alfords indeks er den mest kjente: andel sosialistiske stemmer i arbeiderklassen minus andelen sosialistiske stemmer i middelklassen. Denne indeksen suppleres gjerne av andre indekser som ikke forutsetter et dikotomt klassesystem og/eller dikotomt partisystem. Det er en tydelig tendens til at klassestemmegivningen går ned i vestlige land. En viktig årsak til det er økende oppslutning om høyrepopulistiske partier i arbeiderklassen. Relevansen av indeksen er ikke minst knyttet til fagdebatten om den sosiale basisen for venstre/høyre-konflikten i partipolitikken.
Hva er saksstemmegiving?
Begrepet ”saksstemmegiving” (”issue voting”) er nær knyttet til begrepet sakseierskap. Tanken er at velgerne stemmer på partier de er enige med i det velgerne oppfatter som viktige saker. Hypotesen framsettes ofte som et alternativ til hypoteser om at stemmegivningen er forankret i sosial tilhørighet d.v.s. gruppetilhørighet i en eller annen forstand, slik det er beskrevet for eksempel i skillelinjemodellen og michiganmodellen. I litteraturen om saksstemmegivning framheves det ofte at partiene har etablert et historisk eierskap til saker, gjennom at de tidligere har vist at deres løsninger virker eller gjennom at de har henvendt seg direkte til spesielle interessegrupper. I argumentasjonen til Petrocik er sakseierskapet beskrevet som en ”kritisk konstant”. Det som varierer fra valg til valg, er hvilke saker velgerne legger vekt på. I de såkalte rommodellene (eng: spatial models) definerer stridsspørsmålene politiske avstander mellom velgere og partier i et teoretisk rom. I den rasjonalistiske tradisjonen (Downs etc.) er argumentet at velgerne stemmer på partiet som står dem nærmest i dette rommet. I den såkalte retningsteorien (Rabinowitz, McDonald) stemmer velgerne på partiet som har sterkest positiv affektiv appell til dem.
