Effekter av regimetype

Question 1

Nevn et generelt argument for noe en regimetype og ulike politiske institusjoner påvirker.

Answer 1

Hvordan leder selekteres, og mer generelt, hvem som har makt i et samfunn.
Begrensninger på makten til enkeltpersoner og grupper
Hvordan de som sitter f.eks. med regjeringsmakt (eller et sete i nasjonalforsamlingen) bør handle (altså hva slags politikk de bør børe) for å bli værende ved makten.
Hvordan grupper som ikke har makt bør gå frem for å få gjennomslag for å få gjennom sine interesser.

Question 2

Hva slags indirekte virkninger viser nyere studier som kommer fra demokrati?

Answer 2

Ser ut til at demokrati har viktige positive indirekte effekter gjennom f.eks. beskyttelse av eiendomsrettigheter og økt utdanning.

Question 3

Nevn en kortfattet formel på hvordan diktatur kan føre til økonomisk vekst.

Answer 3

Diktatur kan føre til sparing, som igjen fører til at det gjøres investeringer, og disse investeringene resultererer i økonomisk vekst.

Question 4

Hvordan kan stabile eiendomsretter forsvares i henhold til et argument om økonomisk vekst?

Answer 4

Stabile eiendomsrettigheter som beskyttes for brede lag av befolkningen er viktig for investeringer, handel, innovasjon, m.m., og dermed viktig for vekst.

Question 5

Gjør rede for Freedom House-indeksen.

Answer 5

Måler et bredt/maksimalistisk demokratibegrep, og skårer etter hvordan institusjoner fungerer (ikke bare om de er på plass), vekter ulike sivile og politiske rettigheter (aggregering av svar på totalt 15 spørsmål på sivile rettigheter og 10 på politiske), indeks for sivile rettigheter fra 1 til 7, og samme for politiske, gjennomsnittet kalles ofte Freedom House-indeksen.

Question 6

Gjør rede for policy-indeksen.

Answer 6

Måler et mellombredt demokratibegrep. Tar blant annet inn ulike aspekter ved konkurranse og politisk deltakelse, samt begrensninger på utøvende myndighet (vektet snitt av ulike subindekser). Går fra -10 til 10+.

Question 7

Gjør rede for DD/ACLP-målet.

Answer 7

Minimal, fokus på flerpartivalg/konkurranseaspektet, dikotomt, 4 klare regler regimer må passere for å bli klassifisert som demokrati.

Question 8

Gjør rede for hvordan norsk demokrati har et forbedringspotensiale.

Answer 8

Demokratiet er et idealregime, det er ikke fullverdig demokrati i Norge. Vanskelig å enes om relevante aspekter og indikatorer, særlig når det kommer til spørsmål om å skille meget demokratiske regimer fra hverandre.

Question 9

Gjengi to korte formler for at demokrati og diktatur på hver sin måte kan føre til vekst.

Answer 9

Demokrati -> eiendomsrettigheter –> vekst.

Diktatur –> sparing -> investeringer -> vekst.

Question 10

Hva viser nye studier til når det gjelder demokrati og økonomisk vekst?

Answer 10

Nyere studier: ser ut til at demokrati har viktige positive indirekte effekter gjennom f.eks. beskyttelse av eiendomsrettigheter og økt utdanning. Det er stor variasjon mellom demokratier og derfor stor variasjon når det gjelder økonomisk vekst-rate.

Question 11

Hva slags punkter kjennetegner den majoritære demokratimodellen?

Answer 11

• Klare grupper av politikere konkurrer om velgernes støtte
• Gruppen valgt av velgerflertallet styrer og har full kontroll over begrenset periode
• Velgere kan bestemme seg for å kaste gruppen hvis ikke fornøyd
• Maksimerer ansvarliggjøring

Question 12

Hva slags punkter kjennetegner konsensusmodellen?

Answer 12

• Representative institusjoner skal reflektere preferansene til så mange velgere som mulig
• Et så bredt spektrum av interesser, inkl minoriteter av ulik karakter, som mulig representeres i beslutningstagning
• Maktbalanse mellom ulike grupper
• Maksimerer representasjon

Question 13

Hvordan kan et diktatur som regimeform spare penger?

Answer 13

Privat og offentlig sparing, i stedet for konsum, kreves for å få gjort produktivitetsfremmende investeringer (i fysisk kapital). Men: Politikk som øker spare-rate (og reduserer konsum, som å forby ferier osv.) kan være upopulært hos velgerne. Enkelte typer slik politikk (forby ferier, lån til vaskemaskiner, etc!) kan i praksis kun føres i diktaturer.

Question 14

Hva kjennetegner et majoritært demokrati?

Answer 14

• Klare grupper av politikere konkurrer om velgernes støtte
• Gruppen valgt av velgerflertallet styrer og har full kontroll over begrenset periode
• Velgere kan bestemme seg for å kaste gruppen hvis ikke fornøyd
• Maksimerer ansvarliggjøring

Question 15

Hva kjennetegner et konsensusdemokrati?

Answer 15

• Representative institusjoner skal reflektere preferansene til så mange velgere som mulig
• Et så bredt spektrum av interesser, inkl minoriteter av ulik karakter, som mulig representeres i beslutningstagning
• Maktbalanse mellom ulike grupper
• Maksimerer representasjon

Question 16

Har vi rene konsensus eller rene majoritetssystemer i virkeligheten?

Answer 16

Nei. Både majoritært og konsensusdemokrati er idealtyper. Ulike systemer blander i praksis begge typene.

Question 17

Hva antyder empiriske studier at PR øker (negativt)?

Answer 17

• Øker skattenivå
• Øker offentlig utgiftsnivå
• Gir offentlige utgifter av mer universell karakter
• Øker offentlig gjeld

Question 18

Gjør rede for noen forskningsbaserte teorier om hvorfor PR øker offentlige utgifter.

Answer 18

Rodden: Høyrepartier trekker ofte på støtte fra bredere geografisk base, og er derfor mindre skadelidende av disproporsjonaliteten i pluralitetssystemer
• Soskice og Iversen: PR tilrettelegger for forhandlinger mellom sentrums og venstrepartier, mens i pluralitetssystemer har middelklassevelgere sterkere insentiver til å stemme på høyrepartier
• PR øker sannsynlighetene for koalisjonsregjeringer, som igjen bruker å øke utgiftsnivå (f.eks. Persson og Tabellini). I koalisjonsregjeringer vil alle partier kjempe om å få dekket sin «favorittutgiftspost», selv om de innser at totalen av dette spillet kan bli veldig høye offentlige utgifter.

Question 19

Hva er noen potensielle negative konsekvenser av presidensialisme?

Answer 19

Påvirker hva slags type ledere som blir valgt (uerfarne? Mer personfokusert og mindre partifokusert politikk))
• Vanskeligheter med å få gjennom reformer/politikk raskt
• Vanskeligheter med å tilskrive ansvar for politikkutforming
• Vanskeligheter med å få på plass helhetlig politikk (ad hoc koalisjoner president og ulike grupper i parlamentet)