Kjønn og politikk Flashcards
Hva slags type kompromiss kan man kalle den nordiske likestillingsmodellen?
Man kan kalle fremveksten av den nordiske likestillingsmodellen er et sosialdemokratisk kompromiss på linje med mange andre kompromisser.
Rokkans representasjonsterskler som ser på integrasjonsprosesser som fire ulike steg. Hvilke?
1) man må få rettigheter, for eksempel stemmerett. (Legimitering). 2) inkorporering (man blir en del av staten) 3) man får representasjon. 4) integrert som en del av samfunnet.
Man kan kalle den norske likestillingsmodellen for statsfeminisme. Hva er statsfeminisme?
Helga Hernes kan kalles grunnleggeren av den såkalte statsfeminismen da hun skrev om den «kvinnevennlige staten» i 1987. Dette har likevel vært et kontroversielt standpunkt, da særlig feminister har pekt på at staten kan være like undertrykkende som andre organer og instanser. Med statsfeminismen er det mobilisering nedenfra og integrasjon ovenfra. Det er et samspill mellom kvinnebevegelsen, politiske partier og staten. Det har også vært et samspill mellom kvinnebevegelsen, partier og kvinneforskere. Feministisk politikkutvikling skjer gjennom politiske institusjoner.
I Sverige har man et annen system for likestilling som kalles genussystemet. Hva kjennetegner dette systemet?
Genussystemet skiller mellom det som er spesifikt «mannlig» og det som er spesifikt «kvinnelig». Mener med andre ord at det er egenskaper ved kjønnene som er spesielle. Noen mener dette systemet er mer gjeldende for likestillingsdebatten enn gjeldende i ren praksis, men mener stadig at det er nye former for segregering som skiller kjønnene fra hverandre. I dette systemet mener man også at det er nye former for hierarkisering for det er mannen som er på toppen. I genussystemet understreker man også at likestillingen har begrensninger. I statsfeminismen understreker man i kontrast mer mulighetene enn begrensningene enn tilhengerne av genussystemet.
Hva er grunnleggende forskjellig i svensk og norsk likestillingsdebatt?
Norge: Den norske likestillingsdebatten har vært nærmere knyttet til staten og institusjonene enn en del andre land. Småbarnsfamilier, familiepolitikk, barnehager, foreldrepermisjoner.
Sverige: Større fokus på strukturell og fysisk vold mot kvinner. Den norske likestillingsdebatten har vært nærmere knyttet til staten.
Hva er metthetshypotesen?
Metthetshypotesen: Hypotese utformet av den danske forskeren Ulrik Kjær. Hypotese som tilsier at det på et tidspunkt, når kvinneandelen er nådd et visst nivå, oppstår en mer eller mindre bevisst opplevelse hos de politiske partiene og velgerne om at «nok er nok» og at de ikke lenger etterspør flere kvinner. De har med andre ord regnet seg fornøyd med kvinneandelen, og tillater seg derfor å slutte å vektlegge kjønn, men heller de andre faktorene når de rekrutterer kandidater. I Norge regner man med at dette metthetspunktet ligger godt over 30 prosent, i motsetning til Danmark som ligger på 30 prosent.
Hva er kjønnsmaktshypotesen?
Kjønnsmaktshypotesen: Denne hypotesen henger sammen med sistnevnte, bare at man ser det i et maktperspektiv. Mannsdominanse kan være bevisst gjennom å signalisere at kvinnenadelen allerede er stor nok, eller holde kvinner unna de reelle maktposisjonene. Dette perspektivet var særlig gjeldende på 70- og 80 tallet.
Hva er etterslepshypotesen?
Etterslepshypotesen: En hypotese som tar utgangspunkt i at kvinnene kommer etter og vil bli integrert i ledelsen av samfunnet. Tilsier at utviklingen vil skje uansett og helt av seg selv. Spørsmålet er bare når det skjer, og vil avhenge av mobilisering og aktivering av kvinner, og hva slags ressurser kvinnene har å rutte med. Fokuset blir i denne hypotesen derfor å legge til rette for disse forholdene. Denne hypotesen mener med andre ord at årsaken til lav kvinneandel ikke henger sammen med mennenes hang til makt og dominans.
