Lovgivende og utøvende makt

Question 1

Hva er sentralt i parlamentarismen?

Answer 1

Eksekutivmakten er avhengig av parlamentarisk flertallsstøtte, og statsoverhodet er ikke folkevalgt.

Question 2

Hva mener vi med at regjeringen er kollegial?

Answer 2

Medlemmene utgjør et kollektiv og står kollektivt ansvarlig for sine avgjørelser, og parlamentsflertallet utpeker regjeringen.

Question 3

Hva er forskjellen på negativ og positiv parlamentarisme?

Answer 3

Med positiv parlamentarisme må egjeringen innsettes gjennom investitur, mens med negativ parlamentarisme (som i Norge), så insetter statsoverhodet regjeringen uten investitur, men på bakgrunn av parlamentets sammensetning.

Question 4

Hva er et mistillitsvotum?

Answer 4

Et mistillitsvotum er en votering i den lovgivende forsamling med parlamentarisme der flertallet uttrykker mistillit til den sittende regjering der de rettslig tvinges til å gå av.

Question 5

Hva er forskjellen på positiv og negativ mistillitsvotum?

Answer 5

Negativ mistillit vil si at regjeringen må avtre uten at de som ytrer mistillit er ansvarlige for å ha klart et nytt alternativ til overtagelse av makten. Positiv mistillit eller konstruktiv mistillit innebærer at et parlament i et parlamentarisk system ikke kan felle en regjering uten å stable en ny på beina.

Question 6

Må regjeringen ha et positiv mistillitsvotum?

Answer 6

Regjeringen behøver generelt ikke et positivt tillitsvotum, men kan ikke oversitte et mistillitsvotum.

Question 7

I land som Belgia, Tyskland, Spania og Polen har man noe som kalles konstruktiv mistillitsvotum. Hva innebærer det?

Answer 7

Dette innebærer at mistillitsforslag må inneholde navn på alternativ statsminister.

Question 8

Hva slags to valg kan regjeringen ha ved mistillit?

Answer 8

Ved mistillit kan regjeringen normalt velge mellom å gå av eller å utskrive nyvalg.

Question 9

Hvorfor delegerer vi makt til politikerne (representativt demokrati)?

Answer 9

1. Vi har ikke kapasitet eller tid til å sette oss inn i sakene
2. Vi mangler kompetanse (for eksempel sikkerhetsforskriftene for kjernekraftindustrien)
3. Beslutninger bør koordineres (for eksempel budsjettbeslutninger)

Question 10

Problemer med denne måten å delegere makt på kalles agentproblemer. Hva er agentproblemer?

Answer 10

Agentproblemer er når det ikke er fullt interessesammenfall mellom prinsipialen (stemmegiveren) og agenten (politikeren).

Question 11

Hva er agenttap?

Answer 11

Avstanden mellom agentens handling og prinsipalens preferanser.

Question 12

På hvilken måte kan agenten utgjøre en trussel?

Answer 12

En trussel når agenten har 1) bedre informasjon og 2) andre preferanser enn prinsipalen.

Question 13

Hva er moral hazard (moralsk risiko)?

Answer 13

Manglende informasjon om agentens atferd. Særlig problematisk hvis «dårlige» agenter utkonkurrerer de «gode».

Question 14

Hva prøver koalisjonsteorien å forklare?

Answer 14

Den prøver å forklare regjeringsdannelser.

Question 15

Hva antar koalisjonsteorien?

Answer 15

At aktørene er enhetlige politiske partier, at partiene tar sine beslutninger utfra rasjonelle kostnyttevurderinger, at partiene søker å maksimere «office» (taburetter), policy eller velgertilslutning («stemmer»), at partienes atferd og de resulterende regjeringstypene kan styres av formelle regler («constraints») osv.

Question 16

Hva er den mest vanlige regjeringsformen i Europa?

Answer 16

Flertallsregjeringer.

Question 17

Hvor mange ca. av alle regjeringer har vært mindretallsregjeringer?

Answer 17

35-40 prosent.

Question 18

Hva kjennetegner mindretallsregjeringer?

Answer 18

Mindretallsregjeringer kan kjennetegnes ved at de ikke har et avklart flertall bak seg i parlamentet. Dette betyr i praksis at partiet/partiene som sitter i regjering til sammen har færre enn halvparten av representantene i parlamentet. Mindretallsregjeringer blir derfor avhengig av støttepartnere i parlamentet. I Norge er for eksempel Frp/Høyre-regjeringen avhengig av støtten fra partiene KrF og V. Noen ganger kan mindretallsregjeringer ha uttalt støtte fra flere partier i parlamentet, mens det som regel er slik at regjeringer som oftest må søke støtte fra sak til sak hos de andre partiene.

Question 19

Hvorfor kan mindretallsregjeringer sies å være normen i Norge?

Answer 19

En grunn til at det blir mindretallsregjeringer i Norge henger sammen med graden av parlamentarisme vi har, som gjør at stemmene blir spredt utover de ulike partiene, og ikke alltid lager grunnlag for en flertallsregjering da interesser ikke nødvendigvis stemmer overens på tvers av partier. Resultatet er da at det blir mindretallsregjeringer istedenfor flertallsregjeringer. Flertallsregjeringene i Norge henger nesten alltid sammen med at flere partier danner allianser, for eksempel SV, SP og AP.