Demokrati og diktatur Flashcards
Hva er den mest vanlige inndelingen av regimer i statsvitenskapen i dag?
Graden av demokrati et regime har.
Gi generelle eksempler på fininndeling av demokratier.
Presidensielle og parlamentariske demokratier.
Gi generelle eksempler på fininndeling av diktaturer.
Militærbaserte, monarkier, personalistiske og partibaserte.
Goertz (2006) mener demokratier er et trenivå-begrep. Hva er disse tre nivåene?
- Definisjonen: Hva er demokrati
- Komponenter/definisjoner
- Indikatorer: Hvilke målbare institusjonelle og andre trekk har vi som gir oss mulighet til å skåre komponentene
På hvilket område har norsk demokrati et forbedringspotensiale?
Vanskeligheter med å enes om relevante aspekter og indikatorer, spesielt når det kommer til spørsmål om å skille meget demokratiske regimer fra hverandre
Vi kan gi to svar på hva demokrati er, hva er disse?
- Snakker som regel om demokrati som forekomsten av bestemte institusjoner (valg med reell konkurranse mellom ulike partier).
- Demokrati som et regime som realiserer noen grunnleggende prinsipper (befolkningen kan påvirke politiske beslutningsprosesser; politisk likhet)
Gjengi en substantiv demokratidefinisjon.
Et demokrati er et system, som enten direkte, eller gjennom representasjon, bestemmer hvordan staten skal organiseres og hvordan politiske vedtak skal fattes.
Hvordan klassifiserer Tsebelis regimetyper?
Antallet vetospillere: antallet grupper som kan legge ned veto på politikkendring. Man kan ha et føderalsystem med et kammer i parlamentet som kan stoppe lovgiving. I parlamentariske systemer vil regjeringen og majoriteten i parlamentet handle i samsvar, mens det i presidensielle systemer kan være store forskjeller mellom parlamentet og presidentens interesser.
Hva er en dikotom variabel?
En variabel som bare har to verdier. For eksempel Ja/Nei.
Goertz inndeler demokratibegrepet som et tre-nivåbegrep. Gjengi de tre nivåene.
- Nivå. En grunnleggende definisjon på hva demokrati er: Demokrati som folkelig grad av kontroll over folkelige beslutningsprosesser med relativ politisk likhet mellom borgerne. (Svaret på spørsmålet «Hva er demokrati?»)
- Nivå. Komponenter/dimensjoner: Dette nivået er vesentlig for å realisere definisjonen på demokrati. Dette er aspekter som trengs for å realisere definisjonen: Valg med reell konkurranse mellom partier, evt. rettigheter som sikrer at alle kan delta. (Vi trenger konkrete mål og derfor trenger vi også et tredjenivå.)
- Nivå. Indikatorer: For å måle komponentene på andrenivået. Hvilke målbare institusjonelle og andre trekk som kan gi oss mulighet til å skåre komponentene. Dette bestemmer i praksis hvor høy deltagelsen er. (Aldersgrense for stemmerett osv.)
Hva er forskjellen på en institusjonell og substantiv demokratidefinisjon?
Institusjonell demokratidefinisjon: Definerer demokrati i forhold til eksistensen av en eller flere bestemte institusjonelle. Konkrete definisjoner må altså til for å ha demokrati. F.eks.: Demokrati er systemer hvor det finnes flerpartivalg.
Substantiv definisjon: Demokrati defineres utfra mer dypforliggende prinsipper, for eksempel politisk likhet eller befolkningens kontroll over politikken. Selv om man har en substantiv demokratidefinisjon, kan man si at man trenger institusjoner for å sikre at disse prinsippene realiseres.
Minimalistisk vs. maksimalistisk demokratidefinisjon
De fleste bruker en kontinuerlig variabel i definisjonen av demokrati (altså at man kan ha grader av demokrati). Hva kan være et eksempel på en pragmatisk løsning som varierer bruken av dikotome og kontinuerlige begreper av demokrati?
Et velkjent dikotomt demokratibegrep av Przeworski: Demokrati som «regimer der regjeringer går av etter valg». Man har et parti som er i regjering og minst et parti som er i opposisjon, Valg med reell konkurranse mellom partiene er et kriterium, og enten har man det eller så har man det ikke (dikotomt). Denne definisjonen tar utgangspunkt i partiene som eliter, som respekterer spillereglene og går av hvis de må.
