Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Personlig trener - AFPT > Treningslære > Flashcards

Treningslære Flashcards

1
Q

Hvilke tre begreper innebærer i General Adaptive Syndrome (GAS)?

A

Alarm, motstand og utmattelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva skjer i alarmfasen (GAS)?

A

Første respons til belastning. involverer mobilisering av systemer og prosesser i organismen for å kunne utføre den påkrevde aktiviteten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva skjer i motstandsfasen (GAS)?

A

når kroppen øker sin toleranse mot en viss mengde eller type stress.

Dette er i treningsfysiologien egentlig prinsippet om tilpasning og belastning. Enkelt sagt betyr dette at kroppen tilpasser seg til det stresset som har blitt lagt på den og neste gang den utsettes for samme belastning utløser det ikke samme alarmreaksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva skjer i utmattelsesfasen (GAS)?

A

Etter at en stimulus eller stress har vært for kraftig til
at kroppen har klart å tilpasse seg, blir en utmattet.
Den akutte utmattelsesfasen kan være akutte skader eller annet grunnet stor akutt belastning.
Kronisk stress er det vi kaller overtrening - der kroppen ikke lenger klarer å tilpasse seg til det økende stresset og reagerer negativt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Forklar begrepet belastning (i styrketreningsform)

A

forklarer hvor nærme man er sin 1RM (én repetisjon maksimum).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forklar begrepet intensitet

A

Intensitet er i forhold til din 1RM, jo nærmere du er din 1RM, jo høyere intensitet (% av 1rm).

En annen definisjon på intensitet er i forhold til grad av anstrengelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Forklar begrepet agonist

A

Dette er betegnelsen på muskelen eller muskelgruppen som er den hovedsakelige beveger i en øvelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Forklar begrepet synergist

A

Hjelpemusklene i bevegelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Forklar begrepet antagonist

A

Dette er betegnelsen på muskel eller muskelgruppe som utfører motsatt kraft/bevegelse av agonisten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nevn to målemetoder for graden av anstrengelse

A

RPE (Rate of Perceived Effort) og RIR (Reps In Reserve). Der RPE ser på en skal fra 1-10 der 0 er ingen anstrengelse og 10 er maksimal innsats, benytter RIR antallet repetisjoner du har i “reserve” som en måte å måle hvor hardt du trener.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Forklar begrepet isotonisk aksjon

A

Aksjon der kraften er konstant.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forklar begrepet isokinetisk aksjon

A

Når hastigheten er konstant gjennom bevegelsen. benyttes stort sett bare i forskningssammenheng.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Forklar begrepet RM- repetisjons maksimum

A

Betegnelsen på den maksimale belastningen som kan løftes et visst antall ganger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Forklar begrepet periodisering

A

Periodisering betyr å dele inn treningen i ulike tidsperioder der ulike målsetninger finnes for hver periode.
Periodisering kan være lineær, der treningsmengden og belastningen reguleres jevnt hele tiden.
Eller ikke-lineær, der den reguleres med store variasjoner innenfor de ulike periodene med tanke på belastning, varighet og andre faktorer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forklar begrepet makrosyklus

A

Dette er hele tidsperioden som treningsprogrammet utformes for. Den vanligste varigheten på en makrosyklus er ett år

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Forklar begrepet mesosyklus

A

En makrosyklus deles inn i flere mesosykluser. Ofte består en makrosyklus av tre eller fire mesosykluser med noen måneders varighet. De ulike mesosyklusene har ofte forskjellige delmål.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Forklar begrepet mikrosyklus

A

Hver mesosyklus deles igjen inn i mikrosykluser. En mikrosyklus varer som oftest en uke, men kan være så lite som en dag eller bare noen timer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke to ulike hovedtyper muskelarbeid har vi og hva innebærer de?

A
  • Dynamisk muskelarbeid er der det foregår bevegelse. Eksempel på dette er en konsentrisk bevegelse der muskelen kontraheres, og en eksentrisk bevegelse der muskelen strekkes.

Statisk muskelarbeid er der det ikke foregår noen form for bevegelse, men belastningen holdes i samme posisjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er en konsentrisk fase?

A

Konsentrisk fase er når musklene kontraherer/trekker seg sammen. Da er de på sitt korteste, og svakeste.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er en eksentrisk fase?

A

I den eksentriske fasen forlenges/strekkes muskelen. Det er her muskelen er på det sterkeste.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvordan kan vi beskrive forskjellen i styrke basert på hastighet i den såkalte kraft-hastighetskurven?

A

Muskelen sin evne til å utvikle kraft avtar med økende forkortningshastighet og øker med økende strekkingshastighet. Relasjonen mellom kraft og hastighet fremstilles gjennom kraft-hastighets relasjonen (Hill-kurven)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva sier prinsippet om progresjon?

A

En progressiv økning av utfordring er nødvendig for at kroppen skal fortsette å tilpasse seg. For å øke muskelstyrke og utholdenhet må organismen utsettes for stadig større stress i form av økt belastning, mengde, frekvens etc.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva sier prinsippet om kontinuitet?

A

For at treningen skal gi de ønskede forbedringer er det nødvendig med kontinuitet i gjennomføringen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva sier prinsippet om spesifisitet?

A

Treningen må være spesifikk i forhold til aktiviteten man ønsker å forbedre. For å bli sterkere i knebøy bør man utføre knebøy i stedet for benpress, og for å bli flinkere til å løpe bør man løpe i stedet for å sykle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva sier prinsippet om reversibilitet?

A

Mangel på belastning og krav vil, over tid, føre til at kroppen mister evnen til å utføre arbeidsoppgavene. Grovt sett kan trente personer forvente rundt 10% tap av styrke om man tar seg en måned treningsfri.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva sier prinsippet om variasjon?

A

stimulering til både mental motivasjon ved å unngå kjedsomhet og monotoni, og som kan gjøre kroppen mer gjennomtrent. Det er også en overlapping av effekter som kan slå positivt ut. Ensformig trening over lang tid kan medføre belastningslidelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva sier prinsippet om belastning og tilpasning?

A

dersom kroppen gis tilstrekkelig med tid, kunne tilpasse seg til de fleste arbeidsmengder og belastninger. Dette betyr at musklene vil bli sterkere og øke i tverrsnitt, kondisjonen vil forbedres, skjelettet vil øke sin styrke eller fleksibiliteten vil øke ved riktig trening.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva sier prinsippet om restitusjon?

A

Uten tilstrekkelig restitusjon kan ikke kroppen tilpasse seg til økende stress, med manglende tilpasning som resultat. Tiden som kreves avhenger treningsmengde, belastning, ernæring, søvn, bruk av medikamenter, stress og mye annet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva sier prinsippet om individualisering?

A

Må tilpasses individet da alle har store individuelle forskjeller i både genetikk, motivasjon og miljø.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva sier prinsippet om periodisering?

A

balansen mellom trening og restitusjon. Det vil si en systematisk endring av treningen gjennom lengre eller kortere perioder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva sier prinsippet om kontroll?

A

At individet selv føler kontroll. Dette inkluderer alle aspekter av treningen og dreier seg ikke bare om selve treningen, men også av de psykologiske og sosiale aspektene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

En grundig oppvarming påvirker to hovedområder, nevn disse

A
  1. Den fysiske kapasiteten betyr kapasiteten til muskler, ledd, bindevev og andre strukturer. Oppvarmingen øker temperaturen i vevet og gjør det mer elastisk.
  2. Den psykiske kapasiteten er betegnelsen på det man kaller den nevromuskulære kontakten. Kroppens evne til å rekruttere de strukturer som skal benyttes under aktivitet.
33
Q

Hva bør oppvarmingen inneholde?

A

en muskel blir svakere i omtrent ti minutter etter avsluttet uttøyning. Det betyr at stretching kanskje ikke bør ligge som en del av oppvarmingen, men heller som en del av avslutningen.

bør innebefatte øvelser eller aktiviteter som skal utføres slik at oppvarmingen er spesifikk mot den aktiviteten som skal utføres.

34
Q

Hva er evnen til å kontrahere en muskel avhengig av?

A
  1. Strukturelleoganatomiskefaktorer. 2. Fysiologiske/biokjemiskefaktorer. 3. Psykonevrale/psykologiskefaktorer. 4. Eksterne/miljøfaktorer.
35
Q

Hva har tverrsnittsarealet med utvikling av kraft å gjøre?

A

Hovedfaktor. Større muskel = sterkere muskel. Styrken avhenger av hvor mange sarkomerer som ligger parallelt.

36
Q

Hva har muskelens arkitektur med utvikling av kraft å gjøre?

A

Spoleformede muskler med fibrene i lengderetningen er i stand til å utvikle stor hastighet i bevegelser, mens fjærformede muskler med fibre på skrått inn mot lengderetningen er mer utviklet for kraft.

37
Q

Hvilke kraft finner vi i de ulike fibertypene og hva påvirker dette?

A

Type 1: de tregeste fibrene. Er i større behov av mitokondrier da de jobber over lengre tid.
Type 2A: Kontraherer dobbelt så fort som type 1.
Type 2X: Kontraherer 4 ganger så fort som type 1. Har en tettere konsentrasjon av proteiner

Siden effekten er kraft x hastighet vil de raskeste fibrene kunne utvikle betydelig større effekt enn de tregeste.

Antallet kryssbroer mellom aktin og myosin bestemmer kraften, og fibrene med høyest tetthet i proteiner vil utvikle mer kraft.

38
Q

Forklar Hennemansprinsippet

A

forklarer hvordan kroppen rekrutterer motorenheter etter behov. De med lavest terskel for aktivisering (type I) aktiviseres først og deretter rekrutteres type IIA og type IIX ved behov.

39
Q

Hvor mye % synker den totale muskelmassen fra 30 års alderen?

A

25-30%

40
Q

Hva er en re-innervering?

A

Når et alfamotornevron ødelegges og fibrene som tidligere fikk sine impulser fra dette nevronet må kobles til nye nevroner. denne kapasiteten synker med økende alder. her skjer ofte en tilbakedannelse av de raske fibrene, type 2X da re-innerveringen er dårligere.

41
Q

Hva er grunnen til at det aldri er for seint med å starte med styrketrening?

A

Hypertrofi er liike mulig å oppnå ved trening hos eldre, og det er påvist like store endringer.

42
Q

Hvilke forskjeller finner vi blant kjønn?

A

Muskelkvaliteten skiller seg ikke fra menn, og kvinner får samme prosentuelle effekt av styrketrening som menn, men prosentvis har kvinner 60-70% av styrken til menn. Dette er fordi kvinner generelt sett har mer fett enn menn.

43
Q

Hvilke ulike styrkeformer har vi og hva kjennetegner dem?

A
  1. Maksimal styrke - evnen til å utvikle (mest mulig) maksimal kraft (en eller flere ganger) uavhengig av tid (RM-repetisjonsmaksimum).
  2. Eksplosiv styrke - evnen til å utvikle kraft raskest mulig. sette i gang en bevegelse fra ”død” posisjon og fortsette å akselerere så raskt som mulig.
  3. Utholdende styrke - evnen til å utvikle en viss kraft over en lengre tidsperiode. Seriene her avhenger av varigheten på aktiviteten det trenes for. Så spesifikk i forhold til idretten du kommer er det beste.
44
Q

Forklar relativ styrke

A

styrke i relasjon til kroppsvekt. Bevegelsestempoet er så raskt vi får til. Her brukes det over 85% av 1RM med under 5 reps. Ønsker ikke økning i muskelmasse, men kun å bli sterkere. Kroppsvekten ønskes så liten som mulig. Eksempel i skihopp og kunstløp osv.

45
Q

Forklar plyometrisk styrke

A

skjer hver gang vi tar et steg når vi går. Her går vi fra utstrekning til forkortning på relativ kort tid.

46
Q

Hvordan defineres effekt?

A

Arbeid per tidsenhet. Maksimal effekt oppnås når både kraften og hastigheten er omtrent 30% av sitt maksimale.

47
Q

Forklar begrepet myoplastisitet

A

Dette betyr enkelt sagt muskelens evne til å tilpasse seg og endre seg etter behov. Endring i kvaliteter og sin benyttelse av ulike næringsstoffer som energi.

48
Q

Hvilke generelle effekter får vi av styrketrening? Nevn noen punkter

A
  • Bedre intern koordinasjon
  • Bedre teknikk/ekstern koordinasjon
  • Hypertrofi; økning av muskelfibertverrsnitt
  • Hyperplasi; økning av antallet muskelfibre (usikkert)
  • Et økt glykogenlager i musklene
  • Senket blodfettnivå og økt insulinfølsomhet
  • Økt beintetthet
  • Økt antall elektrolyttpumper og muskelenzymer
49
Q

Hvilke type fibre vokser ved tung styrketrening?

A

det første som skjer ved trening er at Type IIX fibre konverteres til Type IIA fibre. Etter en periode uten trening skjer det igjen en økning av Type IIX fibre.

50
Q

Hva er kontraktil adaptasjon?

A

Dette betyr helt enkelt å øke muskelens tverrsnittsareal for å øke dens kontraktile styrke.

51
Q

Hva er elastisk adaptasjon?

A

handler om å raskt kunne snu en eksentrisk bevegelse til en konsentrisk ved hjelp av ulike strukturer, reflekser og elastiske komponenter i muskler, sener og bindevev. Øker muskelens evne til å produsere kraft.

52
Q

Beskriv prosessen hvor hypertrofi er nådd sitt maks og hyperplasi tar over

A

Ved trening vil satelittceller aktiveres og gjennomgå en celledeling som danner myoblaster (umodne muskelceller). Disse cellene kan vokse sammen med eksisterende fibre og gjøre de tykkere. Denne prosessen er den aksepterte teorien om muskelvekst, såkalt hypertrofi. Konverteringsprosessen av satellittceller fortsetter, men etter en viss periode vil fibrene nå et kritisk stadium når det gjelder tykkelse.
Med en fortsatt økende belastning vil muskelen måtte fortsette å tilpasse seg. På dette tidspunktet er det at hyperplasi kan inntreffe. Satellittcellene kan da danne nye muskelfibre og på den måten øke antallet fibre.

53
Q

Forklar atrofi

A

forekommer ved mangel på stimuli, tilbakedannelse av muskelfibrenes størrelse. - Prinsippet om reversibilitet.

54
Q

Forklar den hypertrofiske prosessen

A

Myofibrillene i hver muskelfiber vokser av en forhøyet proteinsyntese. Etter nådd grense på størrelse vil de splittes. Vinkelen mellom muskelfibrene og lengderetningen på musklene øker ved økende muskelstørrelse.

55
Q

Hva menes med at musklene har “muskelminne”

A

Når du så slutter å trene skrumper muskelen inn, mens antall cellekjerner forblir det samme. Derfor bevares altså potensialet for denne muskelstørrelsen, og når man igjen begynner å trene så gjenoppretter muskelcellen hurtig sin opprinnelige størrelse.

56
Q

Hvor mange sett er et greit utgangspunkt for nybegynnere?

A

1-2 sett på overkroppsøvelser, samt 2-4 sett på underkroppsøvelser.

57
Q

Hva betyr det at reps bør være omvendt proporsjonal med antall sett?

A

jo lavere repetisjonsantall som utføres, jo flere sett bør utføres av respektive øvelse og motsatt.
(hensyn bør allikevel tas til individets arbeidskrav og behov).

58
Q

Hvor mange sett egner seg best ved nevrologisk kompliserte øvelser?

A

relativt få reps da teknikken er utrolig viktig. <6.

59
Q

Gi en generell oversikt over frekvens for de ulike treningsgruppene (nybegynner - avansert). Nevn både treningsøkter/uke og sett/uke.

A
  • Nybegynnere: 3-4 dager i uken (hver 2. dag). 9-15 sett i uken.
  • Middels trente: 2-3 dager i uken (hver 3.-4. dag). 12-20 sett i uken.
  • Avanserte: 1-6 dager i uken (hver 2.-5. dag). 15-25 sett i uken.
60
Q

Hvilke faktorer er viktig å se på ved krav til restitusjon?

A
  • Øvelser som stiller store metabolske krav (feks store muskelgrupper og stor bevegelsesbanen som i en knebøy) trenger lengre restitusjon.
  • Flere sett i en øvelse stiller større krav til restitusjon
  • Forskjellige typer metoder som feks droppsett/forced reps/eksentrisk trening er krevende og krever forlenget restitusjonstid
61
Q

Hvilke type trening vil være gunstig for idretter som skihopp, svømming og kunstløp?

A

Trening med lavt repetisjonsantall på grunn av ønsket om å ikke øke i muskelmasse. Det er noen som responderer med hypertrofi, men færre reps vil ha mindre innvirkning på muskelstørrelse.

62
Q

Hvilken effekt gir høyt antall reps per sett?

A

økende effekt på muskelutholdenheten. Undersøkelser utført på australske roere har vist evnen til å utføre over 12 repetisjoner på 95% av 1RM, en vekt de fleste andre bare klarer å utføre 1-3 ganger.

63
Q

Hva er viktigheten i repetisjonstempoet?

A

en muskelen kan ikke “telle” repetisjoner, men heller jobber utfra hvor lenge og hardt den arbeider.
3 sekunder i eksentrisk fase, 1 sekund mellom eksentrisk og konsentrisk, så eksplosivt som mulig i den konsentriske fasen, og 0 sekunder i kontrahert posisjon.

64
Q

Hvor lang pause bør man ha ved høy belastning / 1-5RM, 85-100% av maks?

A

3-5 minutter med hvile. Dette for å unngå muskeltretthet.

65
Q

Hva er effekten av supersett/trisett/giantsett?

A

Metoden er meget effektiv ved begrenset tid og ved trening der man ønsker både en utholdende effekt og en styrkeeffekt.

Likevel viktig å huske på:
- To eller flere øvelser for samme muskel setter store krav til lokal utholdenhet i muskelen.
- To øvelser for antagonister har erfaringsmessig vist seg å være optimal for muskelvekst da antagonisten hviler mens agonisten jobber.
- To eller flere øvelser for ulike muskelgrupper setter store krav til generell utholdenhet og kan benyttes der det finnes begrenset tid til styrke og utholdenhet. Denne metoden slår to fluer i en smekk

66
Q

Hva er effektiviteten for myo-reps?

A

Høy muskelfiberaktivering. Det å holde konstant spenn på muskelen kalles okklusjon og gir redusert oksygentilførsel til musklene, som i sin tur gir raskere fiberaktivering. Det er mulig å oppnå en effektiv trening av hele kroppen på 20-30 minutter med Myo-reps trening, og det er derfor en treningsmetode som kan markedsføres som svært tidsbesparende. En studie har vist at denne type trening også økte hvileforbrenningen over 24 timer med opptil 450 kcal. ser altså ut til å kunne være svært gunstig som del av et program for økt fettforbrenning.

67
Q

Hvilke tre måter kan maksimal styrke påvirkes på?

A
  1. Økt nevromuskulær effekt: musklene blir mer effektiv til å rekruttere maksimalt antall muskelfibre og øke frekvensen.
  2. Redusert inhibisjon og mer effektiv teknikk: bedre intermuskulær koordinasjon noe som betyr at mer kraft kan utvikles i ønsket bevegelse.
  3. Økning av muskeltverrsnittet/hypertrofi: Muskelens kraft er direkte proporsjonal med muskeltverrsnittet.
68
Q

Hvilke muskelfibre har størst potensial for vekst?

A

Type 2X.

69
Q

Hva taler for kondisjonstrening/ høyrepetisjonstrening?

A
  • Bruker mange kalorier under utførelsen grunnet lang varighet på serien
  • Aerob aktivitet bruker høyere prosentandel fett som energi, og trener opp
    evnen til å bruke fett som energi også ved hvile.
  • Høyrepstrening med korte hvilepauser er fysiologisk sett likt intervalltrening og
    i motsetning til løpstrening kan man her trene gjennom hele kroppen og oppnå en høyere totaleffekt.
70
Q

Hva taler mot kondisjonstrening/ høyrepetisjonstrening?

A
  • I overdrevne mengder vil det sende motstridende signaler til muskulaturen og direkte hemme signalene fra tyngre styrketrening.
  • Mindre økning av hvileforbrenningen. Kaloriene som forbrennes under selve aktiviteten sammenlignet med kaloriene som forbrennes de resterende 23+ timene av døgnet blir dermed av underordnet betydning.
  • Mindre energi kreves for å løfte en lettere belastning.
  • Kan øke produksjonen av kortisol (stresshormon) og påvirke restitusjonen negativt, spesielt ved samtidig kalorirestriksjon.
  • Kan virke hemmende på testosteron og veksthormonfrisettingen.
71
Q

Hvorfor kan tyngre styrketrening være mer gunstig for vektreduksjon?

A

I en undersøkelse var forbrenningen i to timer etter aktivitet på 170kcal hos de som trente med lettere belastning (45% av 1RM) mot 370kcal for de som trente med tyngre belastninger (85% av 1RM)

72
Q

Hvilke retningslinjer bør tas hensyn til for best mulig resultat?

A
  • Høyintensiv styrketrening er viktig for å stimulere hvileforbrenningen og frisette testosteron og veksthormon.
  • Tilstrekkelig hvile mellom treningsøkter bør inngå for å ivareta restitusjonen i forhold til kortisol produksjonen.
  • Det kan med fordel benyttes komplekse treningsmetoder som rest-pause/Myo- reps, supersett, sirkeltrening og så videre for å maksimere mengden arbeid innen en viss tidsperiode.
  • Treningsformen bør være en aktivitetsform kunden er komfortabel nok med til å utøve jevnlig over en lang nok periode.
73
Q

Hva bør ligge til grunn før en starter med eksplosivitetstrening?

A

En grunnleggende styrke.

74
Q

Hva menes med funksjonell trening?

A

trening som er så tilsvarende daglige aktiviteter som mulig. Funksjonell trening varierer derfor fra individ til individ, avhengig av kravene vedkommende har i sitt daglige liv eller aktivitet.

75
Q

Hva bør fokuseres på under funksjonell trening?

A
  • Treningen stiller høye krav til koordinasjon, balanse, evnen til synergisk arbeid mellom muskler og muskelgrupper og kroppsbevissthet.
  • bør utføres med varierende repetisjonsantall, hurtighet og hvileperioder da kroppen til daglig stilles innfor varierende krav.
  • Øvelsene bør også fokusere på både dynamisk og statisk muskelarbeid.
76
Q

Hva er fordeler ved bruk av maskiner?

A
  • Noen ganger bedre egnet til å isolere ulike muskler
  • Kan benyttes for å styre eller begrense bevegelser når klienten er i opptrening
    etter skade eller lignende
  • Enklere å lære å bruke noe som gjør de egnet dersom klienten er nybegynner.
  • Kan benyttes når eksisterende skader eller smerter begrenser eller hindrer bruken av frie vekter
  • når det ønskes variasjon
77
Q

Hva er ulemper ved bruk av maskiner?

A
  • kan være liten bevegelsesfrihet
  • Kan ikke styre bevegelsene som utføres i maskin utenfor bevegelsesbanen i
    maskinen
  • Kan ikke alltid tilpasses til individuelle variasjoner i høyde og størrelse, samt
    lengde på armer og ben
  • Vanskelig å utføre eksplosiv trening
78
Q

Hva er fordeler med frie vekter?

A
  • Effektive for å trene stabiliserende muskler på grunn av fritt element
  • Mer likt kroppens naturlige bevegelser enn maskiner
  • Tilpasning til individer
79
Q

Hva er ulemper med frie vekter?

A
  • Risikoen for at vekter kan falle av eller løsne
  • Kan være vanskelig å isolere muskler
  • Kan oppleves som mentalt utfordrende
  • Krever stor teknisk og koordinativ kapasitet

Personlig trener - AFPT (13 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions