Anatomi og fysiologi Flashcards

1
Q

Hva inneholder et DNA-molekyl?

A

Cellens genetiske kode (arvestoff). Vi finner sekvenser som inneholder oppskrift på proteiner som vi kaller gener. Et gen koder for et protein.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva definerer proteinets funksjon? kom med noen eksempler på hva et protein kan brukes til.

A

Genene våre bestemmer aminosyrefrekvensen som igjen gir hvert protein en bestemt form. Det er de ulike formene som bestemmer funksjonen til hvert enkelt protein.
Noen proteiner fungerer som byggesteiner i kroppens muskler og sener, andre som enzymer som styrer kroppens biokjemiske prosesser. Noen er signalstoffer som hormoner, eller antistoffer i immunsystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er oppgavene til mitokondriene?

A

Fungerer som cellens kraftverk. Her vinner vi mesteparten av cellens ATP-produksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan påvirker mitokondriene hvordan individet adapterer seg til trening?

A

En mitokondrie har sitt eget DNA og kan dermed kopiere seg selv slik at det lages flere mitokondrier da det trengs mer energi i en celle. Utholdenhetstrening vil ha som effekt at muskelcellene får flere mitokontrier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er cellemembranens funksjoner?

A

Cellemembranen avgrenser cytoplasma fra ekstracellulærvæsken. Den regulerer transport av stoffer inn og ut av cellen, signaliserer via membranreseptorer, er et festningspunkt for cellens cytoskjelett og for proteiner utenfor cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forklar passiv transport gjennom cellemembranen.

A

Bruker ikke ATP (energi). stoffene diffunderer gjennom membranen fra høyere konsentrasjon til lavere for å utligne forskjellen. vi har også passiv transport ved hjelp av transportproteiner, og diffusjon gjennom proteinkanaler (vannkanaler eller ionekanaler).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Forklar aktiv transport gjennom cellemembranen.

A

Her brukes det ATP (energi). ionepumper transporterer aktivt enkelte stoffer over membranen. Dette trengs dersom stoffer skal transporteres mot sin konsentrasjonsgradient (fra lav til høy konsentrasjon).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er oppgaven til natrium-kalium-pumpen?

A

Transporterer natrium- og kaliumioner ut og inn av cellene og opprettholder konsentrasjonsforskjellen av disse ionene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Beskriv membranpotensialet.

A

Konsentrasjonen av K+ ioner er høyere på innsiden av cellen enn på utsiden og siden cellemembranen er permeabel for kalium vil det da lekke ut hele tiden (diffunderer fra høy til lav konsentrasjon). Konsentrasjonen av Ca2+ og Na+ er høyest på utsiden. Ettersom K+ lekker ut av cellen vil dette gi cellen en negativ innside og K+ må pumpes inn igjen av ionepumper. Samtidig vil Na+ aktivt transporteres ut av cellen. Det som styrer gjennomtrengeligheten til Na+ og Ca2+ inn og ut av cellen er ionekanalene som åpnes og lukkes.
Konsentrasjonsforskjellene er det som skyldes aktiviteten til ionepumpene i cellemembranen. Cellene har normalt en negativ innside i forhold til utside. Spenningsforskjellen mellom cytosol og ekstracellulærvæsken er det som kalles membranpotensialet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er et aksjonspotensial?

A

Kortvarige elektriske impulser som skapes av forandringer i membranpotensialet. Aksjonspotensialet brukes for å sende informasjon hurtig over store avstander. Alle aksjonspotensialer er like store og sprer seg langs en nervefiber med en hastighet på 100 m/s.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke typer vev har vi i kroppen?

A

5 typer:
Epitelvev, støttevev, flytende vev, muskelvev og nervevev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva består et epitelvev av?

A

Består av celler som ligger tett sammen og er festet til det underliggende vevet (bindevevet), adskilt med en tynn basalmembran (tynn hinne av spesiell intercellulærsubstans). inneholder ingen blodårer så all utveksling av oksygen og næringsstoffer skjer derfor via diffusjon fra blodårene i bindevevet.
Deles inn i overflateepitel og kjertelepitel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er funksjonene til overflateepitel og kjertelepitel?

A

Overflateepitel: vevstypen som dekker overflater. noen er bygd opp ofr å kunne beskytte kroppens vev og organer, andre som en barriere som regulerer transport av stoffer mellom omgivelsene. eksempel her er fordøyelseskanalen. Vi har også epitelvev som registrerer sansestimuli som i nese og munn.

Kjertelepitel: produserer og skiller ut sekreter. vi skiller mellom endokrine- og eksokrine kjertler hvor endokriner er inni kroppen uten forbindelse med overflaten, mens eksokrine har det som feks spyttkjertlene i munnen. sekretet blir tatt opp i blodårene og transportert rundt, eller påvirker celler i nærheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva består støttevev av og hva er dens funksjon?

A

omfatter bindevev, bruskvev, benvev og fettvev. har store forskjeller i struktur, men felles for dem er at de består av intercellulærsubstans som cellene produserer selv. denne består av proteinfibre av hovedsakelig kollagen- og elastiske fibre. kollagen er lite tøyelig men motsatt for elastiske. derav forskjellige egenskaper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er oppgaven til bindevev?

A

mest utbredt og fyller rommet mellom andre vev og organer og dermed holder dem på plass. rikt på blod- og lymfeårer. fast bindevev består mest av kollagenfibre og finnes i sener og bånd. løst bindevev er løsere fordi det inneholder mer grunnsubstans. kan ligge i mellom muskler slik at de kan gli i forhold til hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

hvordan er bruskvev bygget opp og hva er dens oppgaver?

A

tettere og fastere enn bindevevet, men samtidig smidig og elastisk. tåler å bli klemt sammen på grunn av alt vannet i grunnsubstansen. består også av kollagenfibre og elastiske fibre. inneholder ikke blodårer eller nerver og får dersom næring fra bindevevshinnen som omgir brusken. veksenvis belastning presser ut stoffer til blodet i hinnen og fyller på nytt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke typer brusk har vi?

A

Hyalin brusk: finner vi i leddbrusk og luftveiene
Elastisk brusk: rik på elastiske fibre, finnes i ørebrusken og strupelokket
Fiberbrusk: mest kollagen av alle, finnes i mellomvirvelskivene og leddskivene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

hvordan er benvev bygget opp?

A

70% av benvevet tørrvekt er mineraler. 30% er hovedsakelig kollagen. gir benvevet stor evne til å motstå bøying.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva betsår fettvevet av og hva er dens oppgaver?

A

fettceller (adipocytter) som har evne til å lagre fett som dråper i cytoplasma. effektiv lagringsform pga høy energitetthet og lite vann = lettere vekt. rolle som energilager og beskyttelse av indre organer. underhudsfettet er viktig som isolasjon av varme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

hva utgjør flytende vev?

A

Blod og lymfe. ikke fast forankret som alt annet vev, men flytende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva består lymfevæsken av?

A

vann og proteiner fra ekstracellulærvæsken, og lymfeårer fører det tilbake til blodbanen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

hva er blodets oppgave?

A

fungere som et transportsystem av oksygen, karbondioksid, næringsstoffer, avfallstoffer og hormoner. også viktig i varmereguleringen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

hva består blodet av?

A

plasma, plasmaproteiner og blodceller. cellene utgjør ca 40-50% av volumet. dette prosenttallet kalles hematokrit.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilke forskjellige typer blodceller har vi, og hva er deres oppgave?

A

Erytrocytter - røde blodceller; transporterer O2 ved hjelp av hemoglobin.
Levkocytter - hvite blodceller; spiller en viktig del av immunforsvarer og virker i det omkringliggende vevet. bruker kun blodbanen som transportmiddel.
Trombocytter - blodplater; sentral rolle i hemostase (stansing av blødning etter en skade)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

hva er hovedfunksjonen til alle typer muskelvev og hvilke type har vi?

A

Muskelcellene er spesialiserte til å trekke seg sammen (kontrahere). kontraksjonsevnen er knyttet til spesielle proteintråder i cytoplasmaet kalt aktin og myosin.
Vi har tre typer muskelvev. Skjelettmuskulatur, hjertemuskulatur og glatt muskulatur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er egenskapene til skjelettmuskulatur?

A

inneholder muskelceller som også blir kalt muskelfibre. de er ordnet i bunter av sakomerer som danner myofibriller. slik muskulatur blir også kalt tverrstripet muskulatur pga deres utseende. skjelettmuskulaturen er viljestyrt og kontraherer når den mottar signaler fra et nevron.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er likt og hva er annerledes for hjertemuskulatur i fht skjelettmuskulatur?

A

Hjertemuskulatur inneholder også kjeder av sarkomerer som danner myofibriller og gir derfor likt utseende, tverrstripet. forskjellen er at muskulaturen i hjertet har åpne celleforbindelser mellom nabocheller slik at de raskt kan sende et aksjonspotensiale videre. sinusknuten er hjertets signalsystem og sørger for kontraksjoner. Hjertet er ikke viljestyrt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvor finner vi glatt muskulatur og hva er dens egenskaper?

A

i innvollsorganer som tarmene, kjønnsorganene, urinveiene og luftveiene. Aktiv og myosin i disse musklene er ikke ordnet regelmessig slik som tverrstripet og kalles derfor “glatt”. Innerveres i det autonome nervesystemet - ikke viljestyrt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvor starter fordøyelsen?

A

I munnhulen. spyttet bryter ned stivelse allerede her med enzymet som kalles amylase. Bakterieantallet reduseres også.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvilket enzym bryter ned proteiner i ventrikkelen?

A

Enzymet pepsin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva skjer hovedsakelig i ventrikkelen?

A

Blander maten med magesaft slik at den er egnet for videre fordøyelse i tarmen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er oppgaven til gallen?

A

Gallen reduserer størrelsen på fettdråpene som kommer fra ventrikkelen som gjør fettnedbrytningen mer effektiv. Gallen produseres i leveren og inneholder mange kjemiske stoffer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er hovedoppgaven til bukspyttkjertelen?

A

inneholder celler som produserer hormonene insulin og glykagon.
Bukspyttet er basisk og nøytraliserer dermed magesyren. inneholder en rekke enzymer for nedbrytning av makronæringstoffene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva kalles enzymene som bryter ned de forskjellige makronæringsstoffene?

A

Amylase bryter ned karbohydrater, proteaser bryter ned proteiner, lipase bryter ned fett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva skjer i tykktarmen?

A

Her er de fleste næringsstoffene allerede tatt opp, men det absorberes både vann og salter her. Vitamin K produseres i tykktarmen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva er peristaltikk?

A

transport av mat via rytmiske sammentrekninger i de glatte muskelcellene i fordøyelseskanalen. utløses spontant av elektrisk aktivitet i cellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva skjer dersom man inntar mer energi enn kroppen har bruk for?

A

Lagres som fett og glykogen. denne energien spares til kroppen eventuelt trener den. denne omsetningen kalles metabolisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hvilke effekter motvirker økning i blodsukker?

A

Når blodsukkeret stiger etter inntak av mat, øker sekresjonen av insulin bra bukspyttkjertelen. Insulin øker opptaket av makrostoffer inn i cellene og sørger for at kroppen bruker glukose som energi fremfor fett. Dermed hemmes frigjøringen av glukose fra lever.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvilke effekter motvirker fall i blodsukker?

A

under postabsorpsjonsfasen, øker sekresjonen av glukagon som igjen stimulerer til økt glykogennedbrytning. (lagringsformen til karbohydrat). Dermed frigjøres glukose til blodet som motvirker fall i blodsukkeret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva er hovedoppgavene til nyrene?

A

Å regulere væskebalansen i kroppen. for at cellene skal fungere som normalt må sammensetningen av ekstracellulærvæsken holdes tilnærmet konstant.
I tillegg sørger nyrene for å fjerne avfallsstoffer fra kroppen.
Nyrene produserer EPO (erytropoietin) som regulerer benmargens produksjon av røde blodceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva skjer i glumerulus?

A

Glomerulus fungerer som en sil, og første steg i produksjon av urin er at blodplasma og alle stoffer som er i plasma (unntatt proteiner) filtreres gjennom denne silen inn i tubulussystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva skjer i tubulussystemet?

A

Her skjer reapsorpsjonen hvor blodet får tilbake de stoffene kroppen har behov for i første steg. I andre steg transporteres stoffer fra blodbanen og over igjen i tubulussysteøet gjennom kapillærer, dette kalles sekresjon. Resten sendes videre som urin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hva skjer med væskebalansen i kroppen når vi inntar salt?

A

osmolariteten i ekstracellulærvæsken vil øke, og vann trekker seg dermed ut av cellene. Osmoreseptorer registrerer denne aktiviteten, og antidiuretisk hormon vil skilles ut som fører til økt reabsorpsjon av vann. Urinvolumet reduseres, og vanntapet minsker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hva innebærer de 5 trinnene i respirasjonsprosessen?

A
  1. ventilasjon av lungene
  2. gassutveksling mellom alveoler og lungekapillærer
  3. Transport av O2 fra alveoler til kapillærer
  4. Gassutveksling mellom kapillærer og celler
    Transport av CO2 fra kapillærer til alveoler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Forklar diffusjonen av oksygenet fra lungene til blodet

A

Utvekslingen er avhengig av at konsentrasjonen av O2 er høyere i lungene enn i blodet. Dermed skjer det en diffusjon fra høyere konsentrasjon til lavere konsentrasjon. Det samme gjelder motsatt for CO2 bra blodet til lungene.

46
Q

Hva er diafragmas oppgave i inspirasjon og ekspirasjon?

A

Diafragma ligger under lungene og er den viktigste inspirasjonsmuskelen. Kontraksjon av diafragma utvider brysthulen og lungene fylles med luft.

47
Q

Hvordan styres aktiviteten i ventilasjonen?

A

I hjernestammen er det et nettverk av nerveceller (respirasjonssenteret) som mottar informasjon fra sanseceller rundt om i kroppen. sansecellene registrerer mengden O2, CO2 og H+ i blodet. Ventilasjonen vil øke når enten CO2 eller H+ -mengden i blodet øker, eller når O2-mengden i blodet reduseres.

48
Q

Hva er årsaken til økt ventilasjon ved fysisk aktivitet?

A

Det strømmer 5-6 ganger mer blod gjennom lungene i fysisk aktivitet. For å opprettholde diffusjon av O2 fra alveolene til blodet vil ventilasjonen øke tilsvarende. Lungeventilasjonen øker idet arbeidet tar til.

49
Q

Hva mener vi med at respirasjonssystemet har enorm reservekapasitet?

A

Selv om mange ved store fysiske anstrengelser føler at de ”ikke har pust igjen”, er det ikke respirasjonsorganene som setter grenser for fysiske anstrengelser. reservekapasiteten er mer en nok til å tilfredsstille de kravene som stilles under intensiv fysisk aktivitet.

Fordi O2-mangelen er i musklene og ikke i lungene, ville det imidlertid ikke ha hjulpet om ventilasjonen hadde økt ytterligere. Dette fordi det avhenger av hemoglobilmengden i blodet hvor mye O2 som fraktes.

50
Q

Hva er de tre hovedfunksjonene til sirkulasjonssystemet?

A
  1. Transportere O2, næringsstoffer og hormoner til celler i kroppen, og transportere avfallsprodukter og CO2 vekk fra celler.
  2. Regulere kroppstemperatur, pH, og væskebalanse.
  3. Beskytte kroppen mot infeksjoner.
51
Q

Hvor mange forskjellige blodårer har vi og hva er deres funksjon (kort fortalt)?

A

Arteriene: leder blodet fra hjertet til ulike organer.

Arteriolene: forgreninger av arteriene. Disse blodårene er mindre enn arteriene og fører blodet ut i de tynneste blodårene.

Kapillærene: de tynneste blodårene. Det er i disse utvekslingene skjer.

Venolene: fører blodet ut av kapillærene og inn i venene.

Venene: er større en venolene og fører blodet tilbake til hjertet.

52
Q

Hvor mange hjertekamre har vi og hva kaller vi dem?

A

Vi har fire hjertekamre, to forkamre: atrier og to hovedkamre: ventrikler

53
Q

Hvilke type klaffer finner vi i hjertet og hva er deres funksjon?

A

Det finnes to typer: atrioventrikulærklaffene: sitter mellom atriene og ventriklene,
semilunarklaffene: er lokalisert der aorta løper ut fra venstre ventrikkel og der truncus pulmonalis (lungepulsåren) løper ut fra høyre ventrikkel.

deres funksjon er å hindre tilbakestrømming av blod til arteriene når ventriklene kontraherer.

54
Q

Hva er oppgaven til venstre side av hjertet?

A

Her strømmer det oksygenrike blodet som kommer fra lungene inn for å så pumpes ut i kroppen gjennom aorta.

55
Q

Hva skjer i høyre side av hjertet?

A

Her kommer det oksygenfattig blodet inn fra venene i kroppen for å pumpes ut gjennom pulmonalarterien til lungene.

56
Q

Hvor mye blod pumpes ut i kroppen per minutt i hvile?

A

ca 5 liter blod. Dette tilsvarer den totale mengden blod i sirkulasjonssystemet.

57
Q

Hva skjer med blodtilførselen dersom metabolismen øker i et organ?

A

blodtilførselen til dette organet øker. mer av minuttvolumlt vil gå til arbeidene muskler . diameteren til blodårene øker for minske motstanden og mer blod strømmer igjennom. samtidig vil diameteren til andre organer reduseres slik at fokuset prioriteres der det skal.

58
Q

Hva definerer blodtrykket?

A

Blodtrykket er trykket som strømmen av blod utgjør i arteriene i kroppen. Vi skiller mellom systolisk trykk som er når hjertet kontraherer, blod strømmer ut og trykket øker i arteriene, og diastolisk trykk som er når hjertet slapper av og arteriene ikke mottar blod fra hjertet - da trekkes arterieveggene seg sammen.

59
Q

Hva er grunnen til at eldre oftere har høyere blodtrykk enn yngre?

A

Arterienes elastisitet avtar med alderen, og eldre personer har derfor et større pulstrykk og større variasjoner i blodets strømningshastighet enn yngre personer.

60
Q

Hvordan påvirker høyt blodtrykk hjertet?

A

Forhøyet blodtrykk medfører økt arbeidsbelastning på hjertet, fordi blodet må pumpes ut mot en større motstand.

61
Q

Beskriv hjertets evne til å kontrahere?

A

Hjertet kan trekke seg sammen rytmisk uten å motta nervestimulering. Sinusknuten er spesialiserte muskelceller i høyre atrium som sender ut elektriske signaler slik at hjertet kontraherer. Dette skjer gjennom et ledningssystem som består av muskelceller kalt AV-knuten, his bunt og purkinje fibrene. Atriene kontraherer først, og deretter ventriklene, dette skyldes AV-knuten som forsinker aksjonspotensialet slik at forkamrene kan tømme seg før ventriklene kontraherer. Dette sikrer god fylling av ventriklene før det sendes ut i kroppen.

62
Q

Hva skyldes hjertets to lyder for hvert hjerteslag?

A

Den første lyden (1.hjertetone) dannes når klaffene mellom atriet og ventrikkelen lukkes (AV-klaffene) Den andre lyden (2.hjertetone) dannes når klaffene mellom ventriklene og arteriene lukkes (pulmonalklaffen og aortaklaffen).

63
Q

Hvordan finner vi minuttvolumet?

A

ved å multiplisere antallet hjerteslag med den mengden blod som pumpes ut ved hvert hjerteslag (slagvolumet).

64
Q

Hvordan endres slagvolumet uten å påvirke minuttvolumet?

A

utholdenhetstrente har et større og sterkere hjerte, og et større blodvolum som gir større fylling av hjertet. Hjertefrekvensen i hvile reduseres i takt med at slagvolumet øker. Når hjertet pumper mer blod per hjerteslag vil pulsen kunne reduseres uten at minuttvolumet endres.

65
Q

Hvordan stabiliserer kroppen blodtrykket ved å øke plasmavolumet?

A

Skjer på to ulike måter;

  1. Strekkreseptorer i arteriene registrerer informasjon om redusert blodtrykk og sender dette videre til nervesystemet. Dermed skilles ADH (antidiuretisk hormon) ut som får nyrene til å absorbere mer vann.
  2. Sanseceller i nyrene vil også registrere dette og frigjør dermed renin som igjen spalter angiotensin 1 til angiotensin 2. deretter frigjøres aldosteron som får nyrene til å reabsorbere mer vann og salt.
66
Q

Hvilke hormonell aktivitet skjer ved redusert blodvolum?

A

Redusert blodvolum ses ofte sammen med økt osmolaritet i plasma. Osmolariteten mellom vann og salt øker dersom en er dehydrert ved å for eksempel svette mye. dette registreres av sanseceller (osmosereseptorer) som fører til økt sekresjon av ADH.

67
Q

Hvilket hormon bidrar til økt hjertefrekvens?

A

økt aktivitet i de sympatiske fibrene i hjertet fører til økt frigjøring av noradrenalin og adrenalin som bidrar til at hjertefrekvensen øker. parasympatisk aktivitet har motsatt effekt og senker hjertefrekvensen. uten nerver og hormonell påvirkning hadde hjerteslagene lagt på 100slag/min.

68
Q

Hva er VO2max?

A

Det høyeste oksygenopptaket et individ kan oppnå under dynamisk arbeid med store muskelgrupper.

69
Q

Hva betyr homeostase?

A

opprettholdelse av kroppens indre miljø til tross for ytre variasjoner. Dette gjelder temperatur, blodtrykk, væskevolum og konsentrasjon av salter ol.

70
Q

hva består nervesystemet av?

A

nervevev, vi deler det inn i to hoveddeler;
sentralnervesystemet (CNS) som er hjernen og ryggmargen, og det perifere nervesystemet (PNS) som er alt det andre nervevevet utenom.

71
Q

Hva er hovedoppgaven til CNS?

A

inneholder nervecellene som mottar informasjon fra kroppen og analyserer dette. CNS sender også informasjon og kommandoer ut.

72
Q

Hva er hovedoppgaven til PNS?

A

Sender informasjon om tilstanden i og utenfor kroppen til CNS.

73
Q

Hva deles det perifere nervesystemet inn i?

A
  • Det sensoriske system, som sender informasjon til sentralnervesystemet.
  • Det somatisk motoriske system, som styrer skjelettmusklene.
  • Det autonome systemet, som styrer kjertler, glatt muskulatur og hjertet.
74
Q

Hva deles det autonome nervesystemet inn i?

A
  • Det sympatiske nervesystemet, som aktiveres ved ulike former for stress (fight or flight).
  • Det parasympatiske nervesystemet, som har størst aktivitet i normale hvilesituasjoner (rest and digest).
75
Q

hva er forskjellen på afferente og efferente nervefibre?

A

afferente nervefibre er de fibrene som sender informasjon fra et sted og inn til sentralnervesystemet. kalles tilførende nervefibre.

efferente nervefibre er en respons på de afferende og formidler kommandoer ut til kroppen. kalles fraførende nervefibre.

76
Q

hva er et internevron?

A

I tillegg til afferente og efferente nervefibre har vi internevroner som overfører signaler kun mellom nerveceller i sentralnervesystemet.

77
Q

Hva er et nevron og hvordan er det bygget opp?

A

en nervecelle. de varierer i form og størrelse ut i fra hvor de befinner seg og hva som er deres oppgave.
Inneholder akson, cellekropp og dendritter som er forgreininger av cellekroppen.

78
Q

Hvordan foregår nervesignaler i et nevron?

A

Dendrittene er de som mottar signaler fra andre nevroner ved at de festes i hverandre. informasjonen blir tolket av cellekroppen og sendes videre ut langs aksonet dersom det er sterkt nok. aksonet er bekledd av en myelinkjede som sørger for kjappere levering av signalet.

79
Q

Forklar forbindelsen mellom aksonet og målcellene

A

Aksonet forgreines i nerveender som igjen fester seg på målcellene. denne forbindelsen kalles en synapse. den presynaptiske membranen ligger på nervecellen som avgir signalet, mens den postsynaptiske membranen finner vi på målcellen. På den presynaptiske membranen frigjøres det nevrotransmittorer i det aksjonspotensialet ankommer, og dette er kommunikasjonsformen mellom nervecellene og målcellene.

80
Q

Hva utgjør det vi kaller en motorisk enhet?

A

Den motoriske nervecellen og de muskelcellene den innerverer (i kontakt med en nerve), kalles en motorisk enhet. Alle muskelfibrene i en motorisk enhet er av samme muskelfibertype.

81
Q

Hvordan reguleres kraften i en muskelkontraksjon?

A

ved to mekanismer:
1. å variere antallet motoriske enheter som arbeider.
2. å variere aktiviteten til hver enkelt motoriske enhet.

82
Q

Hva er en nevromuskulær synapse?

A

Synapsen mellom en muskelcelle og dens motoriske nervecelle kalles for den nevromuskulære synapsen.
Der nervefiberen når muskelcellene, forgrener den seg og danner flere synapser. En slik synapse kalles for en motorisk endeplate, eller en nevromuskulær synapse.

83
Q

Forklar hva som skjer i den presynapriske og den postsynaptiske membranen ved et nervesignal?

A

i nerveenden finnes det mange vesikler som er pakket med signalmolekyler (transmittersubstans) som er acetykolin. Når aksjonspotensialet når nerveenden, åpnes spenningsstyrte kalsium-kanaler i nerveenden. Åpning av de spenningsstyrte Ca2+- kanalene vil føre til at Ca2+ strømmer inn i nervefiberen på grunn av konsentrasjonsforskjellen. Dette fører til at vesiklene tømmer sitt innhold av acetylkolin over i synapsespalten, diffunderer over og binder seg til acetylkolin-reseptorer på den postsynaptiske membranen. disse er permidable for Na+ og K+ og disse stoffene strømmer derfor inn i målcellen. Dette fører til depolarisering av synapseområdet og utløser et aksjonspotensial som sprer seg ut over cellemembranen.

84
Q

Hva menes med at kraften i hver enkelt motorisk enhet er frekvensstyrt?

A

Å skape bevegelse i et ledd har behov for flere aksjonspotensiale da det kun fører til en kortvarig kontraksjon. Et aksjonspotensiale kan ikke blir noe større, men det kan derimot sendes mange etter hverandre. Disse kommer så raskt etter hverandre at de smelter sammen i en vedvarende kontraksjon som kalles en tetanisk kontraksjon.

85
Q

hvordan er en motorisk enhet styrt av den intracellulære kalsium-konsentrasjonen?

A

kontraksjonskoblingen inne i muskel avhenger av den intracellulære konsentrasjonen av kalsium. Aksjonspotensiale fører til frigjøring av kalsium i cellen. dette vil pumpes raskt tilbake og vi er derfor avhengig av raske signaler ekterhverandre for å opprettholde konsentrasjonen i cytosol.

86
Q

Hva skjer når kroppen utløser en refleks?

A

en refleks utløses ved at bestemte sanseceller stimuleres. Når den afferente sansecellen blir stimulert, sender den en nerveimpuls inn til ryggmargen eller hjernestammen. Her sendes nerveimpulser tilbake til muskler eller kjertler.

87
Q

Hvordan registreres smerte?

A

Kort fortalt skyldes smerteopplevelsen at den sensoriske nervefiberen danner synapser i ryggmargen med nerveceller som sender impulser til hjernen.

88
Q

Hva er oppgaven til det sympatiske nervesystemet?

A

Systemet er ansvarlig for den såkalte ”fight or flight” responsen: pulsen øker, pupillene utvides, frigjøring av glukose til blodet øker, og mage og tarm-funksjon reduseres slik at fordøyelse av mat går tregere. I tillegg økes sekresjonen av adrenalin og noradrenalin.

89
Q

Hva er virkningen av det parasympatiske nervesystemet?

A

Motsatt effekt som det sympatiske, og har størst aktivitet i normale hvilesituasjoner. Når man sover, eller umiddelbart etter et stort måltid, er det dette systemet som dominerer.

90
Q

Etter frigjøring av hormoner fra en endokrin kjertel, hvordan ender den opp i riktig målcelle?

A

De avgis direkte til blodbanen. de vil innom nesten alle celler i kroppen på veien, men kun feste seg til celler med passende reseptorer for å binde hormonet. Dette kalles klassisk regulering.

91
Q

Hvordan foregår nevroendokrin regulering?

A

vi har spesialiserte nerveceller som også produserer hormoner. Disse kalles nevroendokrine celler som produseres i hypothalamus.

92
Q

Hva er parakrin og autokringkastinga regulering?

A

Kalles for lokal regulering som er vanlig i reguleringen av mage- og tarmfunksjonen i kroppen.

Parakrin: den endokrine kjertelen produserer hormoner som påvirker målceller som ligger rett ved siden av. Disse hormonene når målcellene via vevsvæsken som omgir cellene.

Autokrin: hormonene som produseres i den endokrine kjertelen virker tilbake på seg selv.

93
Q

Hvilke repsons settes i gang etter het hormon har bundet seg til en reseptor på målcellen?

A
  1. endret aktivitet til enzymer inne i cellen
  2. endret genutrykk
  3. endret membranpermeabilitet.
94
Q

Hvordan reguleres hormonfrigjøring fra de endokrine kjertlene?

A

Via negativ feedback-kontroll: Dersom konsentrasjonen av hormonet i blodet er høyt vil dette vanligvis hemme produksjon og frigjøring, mens lav konsentrasjon har motsatt effekt.

95
Q

Hvilke endokrine kjertler er de viktigste vi har?

A

Hypotalamus, hypofysen, skjoldbruskkjertelen (tyreoidea), binyrene, bukspyttkjertelen og gonadene (menn - testikler, kvinner - eggstokker).

96
Q

Hva er hovedforskjellen på vannløselige og fettløselige hormoner?

A

Det har betydning både for hvor raskt og lenge de virker.

97
Q

Hva er egenskapene til vannløselige hormoner?

A
  • Frigis raskt til blodbanen og utøve sin virkning da de ligger ferdig produsert i vesiklene inne i kjertlene.
  • Transporteres fritt løst i blodet og har dermed kort virkningstid da de er utsatt for enzymatisk nedbrytning.
    -Binder seg til reseptorer på målcellene
98
Q

Hva er egenskapene til fettløselige hormoner?

A
  • Produseres før de frigis og virker derfor ikke like raskt.
  • Har lengre virkningstid da de transporteres med transportproteiner i blodet som gjør dem beskyttet mot enzymatisk nedbrytning.
  • Noen transporteres også fritt i blodet, men proteinene vil etterhvert gi slipp og frigjøre de andre slik at de kan forlate blodbanen og binde seg til målcellene.
  • Diffunderer rett gjennom cellemembranen da de er fettløselige.
99
Q

Hva er oppgaven til hypotalamus?

A

Det overordnede senteret for både det endokrine system og det autonome nervesystem. Styrer i hovedsak det som foregår i kjertlene rundt i kroppen. Får hjelp av hypofysen som ligger under. Hypotalamus ligger under storhjernen.

100
Q

Hva er oppgaven til hypofysen?

A

Består av baklappen som fungerer som en lagerplass for hormoner som produseres i hypotalamus, og forlappen hvor det produseres en del hormoner.

101
Q

Hvilke hormoner produseres i hypothalamus?

A

Antidiuretisk hormon som øker vannreabsorpsjonen og oksytocin som stimulerer til melkeutdriving og fødselsrier.

102
Q

Hvilke hormoner produseres i hypofysens forlapp?

A

Hormoner som produseres her styrer og stimulerer produksjonen i tyreoidea, binyrebdarken og gonadene.
I tillegg til veksthormon som er viktig for normal lengdevekst og prolaktin for melkeproduksjon.

103
Q

Hvilke hormoner produseres i tyreoidea?

A

To hormoner: tyroksin og trijodtyronin som er viktig for normal vekst, stoffskifte, utvikling av sentralnervesystemet, og gonadefunksjon hos både kvinner og menn.

104
Q

Hvilke hormoner produseres i binyrene?

A

består av binyremargen og binyrebarken. Binyrebarken produserer kortisol, androgener og aldosteron.
Binyremargen produserer hormonene adrenalin og noradrenalin.

105
Q

Hva er oppgaven til kortisol?

A

et av kroppens viktigste stresshormoner og stimulerer til nedbrytning av proteiner og fett. hormonet øker også glukosekonsentrasjonen i blodet slik som glukagon.

106
Q

Hva er oppgavene til adrenalin og noradrenalin?

A

øker nedbrytning av glykogen og fett, slik at glukose- og fettsyrekonsentrasjonen i blodet øker. i tillegg til å øke hjertets kontraksjonsstyrke, slagfrekvens og blodtrykk.

107
Q

Hva produseres i pankreas?

A

inneholder de langerhanske øyer, som er celler som produserer de blodsukkerregulerende hormonene insulin og glukagon.

108
Q

Hva er hovedrollene til det endokrine systemet under økt fysisk aktivitet?

A

først og fremst å regulere stoffskifte (mobilisere energi for ATP produksjon) og sirkulasjonssystemet (opprettholde blodsukkeret).

109
Q

Hvilke hormoner er viktige i energimobiliseringen når energiforbruket øker?

A

Glukagon (insulin reduseres da disse motvirker hverandre), adrenalin, noradrenalin, veksthormon (growth hormone, GH) og kortisol.
Disse påvirker fettvev, lever og skjelettmuskelceller.

110
Q

Hvilke hormon er ansvarlig for muskelvekst?

A

Testosteron produseres i testiklene og er ansvarlig for at voksne menn har mer muskelmasse enn kvinner. Styrketrening gir en økt utskillelse av dette hormonet, jo større muskler involvert, jo mer utskilles.

Veksthormon og østrogen er hormonene som spiller større rolle hos kvinner.

111
Q

Hvilke rolle spiller hormonet som kalles IGF-1 (Insulin-like growth factor-1)?

A

Økt IGF-1 ekspresjon fører til økt muskelvekst. Veksthormon stimulerer til økt frigjøring av IGF-1 fra lever, i tillegg til at muskelvev selv kan produsere IGF-1. IGF-1 fører til økt proteinoppbygging og hemmer proteinnedbrytning.

112
Q

Hvilke rolle spiller insulin på muskelvekst?

A

Insulin øker aminosyretransporten inn i muskel og øker hastigheten på proteinoppbygging. vi har sett at utholdenhetstrening kan øke insulinsensitiviteten.