Ernæring Flashcards

1
Q

Hva definerer ordet “næringstetthet”?

A

Forholdet mellom næringsstoffer (vitaminer, mineraler, fiber etc.) og den totale kalorimengden i en matvare. høy næringstetthet = høye andeler næringsstoffer per 100kcal.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er energi?

A

evnen til å utføre arbeid. energi kan ikke skapes, forbrukes eller forsvinne; den omdannes fra en form til en annen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan forbruker vi energi via maten vi inntar?

A

omdannes gjennom metabolismen til energi som vi kan bruke til alt biologisk arbeid som skjer i kroppen: muskelkontraksjoner, syntese av cellulære molekyler, hjernefunksjon, fordøyelse, opprettholdelse av kroppsvev og mye mer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan defineres 1 kcal?

A

“den mengde varme som må til for å øke temperaturen på 1 gram vann med 1 grad celsius ved en atmosfæres trykk”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvor mange kcal er det i 1 gram av de 4 makronæringsstoffene?

A

1 g karbohydrater = 4kcal
1 g proteiner = 4kcal
1 g fett = 9kcal
1 g alkohol = 7kcal

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke næringsemner tilfører oss ikke energi?

A

vitaminer, mineraler, antioksidanter og vann.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke vitaminer er fettløselige?

A

A, D, E, K

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke vitaminer er vannløselige?

A

B, C

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke mineraler trenger kroppen vår?

A

Kalsium, magnesium, jern, sink og selen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er kalsium viktigst for?

A

største komponenten i skjelettet og er viktig for muskelsammentrekninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor i kroppen bestemmes det hva som skjer med respektive næringsstoffer?

A

Etter at næringsstoffene er absorbert i blodet blir de ført til leveren via leverens portvene. Her bestemmes om endestasjonen er muskelvev, fettvev eller hjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke næringsstoff brukes i ATP-produksjonen?

A

Glukose som kommer fra karbohydrat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er funksjonen til blod-hjerne-barrieren?

A

Beskytter hjernen fra kjemikalier i blodet og tillater overføring av viktige næringsstoffer. Fettløselige molekyler som oksygen og karbondioksid kan passere fritt, mens glukose og aminosyrer må transporteres ved hjelp av spesifikke transportsystem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilket reservesystem har hjernen dersom glukosetilgjengeligheten blir lav?

A

Ketonkropper syntetisert fra fett som også kan brukes som energi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan frigjøres energi fra ATP?

A

En fosfatgruppe fra de tre som ATP består av løsner fra gruppen og frigjøres som energi. Nå står det igjen ADP (to fosfatgrupper). Videre kan det frigjøres en til fosfatgruppe og vi står igjen med AMP (en gruppe igjen). Energien som frigjøres overføres direkte til andre energikrevende molekyler som feks i muskulaturen hvor den vil aktivere spesielle områder av muskelfibrene og en kontraksjon skjer deretter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva skjer i resyntesen til ATP?

A

Ved nedbrytning av andre energirike lagre i kroppen: hovedsakelig glykogen- og fettlagre. En måte å resyntetisere ATP på er å bryte ned det intracellulære, energirike molekylet kreatinfosfat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er funksjonen til CrP-molekylet (kreatinfosfat)?

A

P-en står for en fosfatgruppe. Når bindingen mellom kreatinet og fosfatgruppen brytes (ved anaerobisk nedbrytning = uten oksygentilførsel) frigjøres energi som kan brukes i resyntesen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke energilagre bidrar ved oppstart av intens fysisk aktivitet?

A

Etter omtrent 10 sekund når CrP som energikilde sin maksimale kapasitet, og energibidraget fra de andre energilagrene øker:
- Glukose fra glykogenlagrene i leveren (i form av glykolyse)
- Triglycerider og glykogen lagret i muskelcellene
- Blodets frie fettsyrer fra triglycerider, lagret i lever og fettceller
- Karbonskjellettet fra aminosyrer fra muskelceller og lever

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvor lagres karbohydratene vi inntar i kosten?

A

i lever og muskulatur som glykogen, samt sirkulerer dem i blodet som glukose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva skjer i glykolysen?

A

Skjer uten tilførsel av oksygen. Glukose brytes ned til glukose-6-fosfat. Deretter kan den gå sammen med andre glukosemolekyler og videre til lagringsformen glykogen, eller fortsette degraderingen til 2 pyruvatmolekyl. Da står vi igjen med 2 ATP og 2 pyrovat som igjen kan brukes i sitronsyresyklusen og oksidativ fosforylering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvordan oppstår melkesyre?

A

I sitronsyresyklusen nedbrytes glukose. Denne prosessen krever oksygen. Dersom det ikke er er tilstrekkelig med oksygen tilstede omdannes pyruvatmolekylene til laktat (melkesyre). reduseres til ATP tilgangen som følge av redusert glykolyse. Mangel på oksygen vil føre til utmattelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva lagres fett som i kroppen?

A

som triglycerider (glycerol + 3 fettsyrer). Noe sirkulerer som triglycerider og frie fettsyrer i blodet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan brukes fett i energimetabolismen?

A

Gjennom stimulering fra adrenalin, noradrenalin, glukagon eller veksthormon frisettes triglyceridene fra kroppsvevet som glycerol og frie fettsyrer. De transporteres direkte til det aktive vevet hvor de tas opp og fraktes til mitokondrien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er betaoksidering?

A

En fettnedbrytning av frie fettsyrer til acetyl-CoA enheter. Skjer i mitokondriene hvor fettsyren deles i mindre biter av ulike enzymer. Resultatet blir flere acetyl-CoA molekyler til sitronsyrescklusen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

På hvilken måte kan dannelse av ketonlegemer være livstruende?

A

Det er kun diabetisk ketose som er helsetruende.
For å få en optimal fettforbrenning trenger en bakgrunnsnivå av karbohydrater. Uten dette vil det dannes ketonlegemer. Redusert glukose følsomhet medfører høye nivåer av blodglukose som ikke er tilgjengelig. Dermed mobiliseres fettnedbrytning. ketonlegeme-dannelsen vil redusere blodets pH og hemoglobinets evne til å binde oksygen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvordan oksideres proteinet, og til hvilket formål?

A
  • Deaminering: aminogruppen fjernes og nitrogenet skilles ut via urinen. Skjer i leveren.
  • Transaminering: aminogruppen overføres fra aminosyren til andre enheter. Skjer i muskulaturen.

Prosessen danner aminosyrer (glukose fra karbonskjelettet via glukogenese, eller intermediater) til sitronsyresyklusen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Forklar sitronsyresyklusen

A

Fett brytes ned til acetyl-CoA via betaoksidasjon, protein brytes ned til acetyl-CoA via deaminering/transaminering, karbohydrater brytes ned til acetyl-CoA via glykolysen.
acetyl-CoA reagerer med oxalacetat og danner dermed sitronsyre. Tilslutt vil det degraderes til karbonsioksid og vann. Prosessen forbruker ikke oksygen, men er avhengig at oksygen er tilstede.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvordan foregår oksidativ fosfolyering?

A

Denne prosessen skjer i den indre membranen i mitokondrien og her har oksygentilgangen mest å si. Her skapes den største andelen av ATP. Deles inn i to deler: elektrontransportkjeden og dannelsen av ATP gjennom en protongradient.

Protoner transporteres lang membranen og det skapes et membranpotensial mellom de to membranene i mitokondrien. Gradienten fører protonene gjennom ATP-syntase (der ATP dannes).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvor mye ATP genererer fullstendig nedbrytning av glukose?

A

Gjennom glykolyse, sitronsyresyklus og oksidativ fosfolyering dannes 36 ATP molekyler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvor mye ATP genererer fullstendig nedbrytning av fett?

A

En fettsyre inneholder mellom 2 og 26 karbonatomer. Nedbrytningen av en fettsyre på f.eks 18 karbonatomer danner 147 ATP molekyler. et triglycerid inneholder 3 slike fettsyrer, og summen blir 441 ATP-molekyler.man får 19 ATP fra nedbrytningen av glyceroldelen av triglyceriden. En total på 460 ATP-molekyler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er den primære energikilden til en aktivitet?

A

Glykogenlagrene i muskulaturen. Forbruket av karbohydrater som drivstoff øker dessuten dersom man inntar et karbohydratrikt måltid før treningsøkten. Dette som påfølger av høyt blodsukker og økt insulinkonsentrasjon.
Leverglykogenet får større betydningetterhvert som aktiviteten varer.
Etter ytterligere varighet vil fettforbrenningen tilslutt være den viktigste energikilden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvilke fettkilder bidrar til å dekke energibehovet under aktivitet?

A

Det er hovedsakelig 3 fettkilder:
- Fettsyrer som frisettes fra fettlagrene (triglycerider)
- Sirkulerende plasma-triglycerider (i LDL og kylomikroner)
- Triglycerider lagret i den aktive muskulaturen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Når spiller proteinmetabolismen inn under aktivitet?

A

Dersom glykogenlagrene er lave vil en person bruke en større andel proteiner som energisubstrat enn hvis de hadde vært fullere, under en aktivitet. Noen aminosyrer brukes som energi for muskelkontraksjon.

34
Q

Hva er BMR (basalmetabolismen)?

A

Tilsvarer den mengde energi som går for å holde kroppens basale funksjoner i gang som hjerne, hjerte, lunger og øvrige indre organer i 24 timer.

Menn BMR = 10 x vekt (kg) + 6,25 x høyde (cm) – 5 x alder + 5
Kvinner BMR = 10 x vekt (kg) + 6,25 x høyde (cm) – 5 x alder -161

35
Q

Hva er TEF (thermic effect of feeding)?

A

Det å spise i seg selv øker metabolismen, og hvor mye den øker avhenger av hva slags mat man spiser. Dette er fordi prosessen krever energi. Protein har mest termosen effekt.

TEF protein: 20-30 %
TEF karbohydrater: 10-15%
TEF fett: 2-3%

36
Q

Hva er NEAT (non-exercise activity thermogenesis)?

A

De ubevisste, små bevegelsene vi bruker. Som å bevege på et bein, bytte posisjon osv. NEAT er en medvirkende årsak til at vi aldri med sikkerhet kan regne ut energibehovet/energiforbruket hos et individ, ettersom det kan skille flere hundre kilokalorier.

37
Q

Hva er en PAL (physical activity level)-verdi?

A

En faktor vi multipliserer med BMR for å finne det totale energibehovet.

En BMR på 1500 kcal betyr at 1500 kcal trengs bare for å opprettholde alle kroppslige funksjoner og vev. En person i koma, som ikke har noe større energibehov utover det som kreves for å tilgodese hvilemetabolismen, vil dermed ha en PAL verdi på omtrent 1 (1 x 1500 kcal). En svært aktiv person derimot vil kunne ha en PAL verdi på omtrent 2, hvilket gir et energibehov på 3000 kcal (2 x 1500).

38
Q

Hvilke retningslinjer skal gi grunnlag for planlegging av et kosthold?

A
  1. Tilfredsstille de primære næringsbehov (dekke behov for vekst og utvikling).
  2. Gi forutsetninger for en generelt god helse og redusere risiko for kostholds relaterte sykdommer.
39
Q

Hvor mye karbohydrater anbefales per dag?

A

45-50 E% (energiprosent) av det totale inntaket.

40
Q

Hvor mye sukker anbefales maks per dag?

A

10 E% som er tilsvarer 50g maks.

41
Q

Hvor mye gram fiber anbefales per dag?

A

ca 25-35 gram

42
Q

Hvor mye proteiner anbefales per dag?

A

ca 10-20 E% av av det totale inntaket. Dette tilsvarer ca 1,1g protein per kg kroppsvekt.

43
Q

Hvor mye fett anbefales per dag?

A

25-40 E% derav mettede fettsyrer kun 10 E%.
Enumettede: 10-15 E%
Flerumettede: 5-10 E%

44
Q

Hva er karbohydrater bygget opp av?

A

grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen.
(Man vil derfor ofte finne forkortelsen CHO i litteraturen for karbohydrater).

45
Q

Hvilke sukkerarter inngår i monosakkarider?

A

glukose, fruktose og galaktose.

46
Q

Hva består disakkarider av?

A

To monosakkarider, hvorav minst en enhet er glukose. Sukrose er den vanligste disakkariden, og forekommer i de fleste matvarer som har karbohydrater i seg.

47
Q

Hva finner vi i oligosakkarider?

A

3-9 monosakkarider. Er kostfiber og viktig for tarmfloraen.

48
Q

Hva finner vi i polysakkarider?

A

Karbohydrater med mer enn 10 sammensatte monosakkarider. Kan bli over tusen.

49
Q

Hva er stivelse?

A

Lagringsformen for karbohydrater i planter, og finnes i korn, frø, mais, poteter, rotvekster og belgfrukter. Koking letter fordøyelsen av stivelsen.

50
Q

Hva er resistent stivelse?

A

Den type stivelse vi ikke klarer å fordøye. Umodne bananer inneholder denne typen.

51
Q

Hva er fordelene ved kostfiber?

A

Gunstige helseeffekter bla reduksjon i kolesterol, og holder tarmpassasjen i gang. Forebygger forstoppelse.

52
Q

Hvilket organ er viktig for å holde blodsukkerkonsentmrasjonen vedlike?

A

Leveren, ved bruk av sine egne glykogenlagre.

53
Q

Hva forteller glykemisk indeks oss?

A

Hvordan ulike karbohydratholdige matvarer påvirker blodsukkeret vårt. En ting å være obs på er at den ikke tar hensyn til individuelle forskjeller i fordøyelses- og opptakshastighet, tilberedningsmetode og matvarens modenhet.

54
Q

På hvilken måte kan alkohol påvirke kroppen negativt?

A

høyere puls, lavere blodsukker, økt væsketap. svekker blant annet bedømmelse, konsentrasjon og tekniske ferdigheter. Påvirker glykogenlagrene i kroppen negativt. kan svekke opptak og utnyttelsen av næringsstoffer i musklene, feks insulin sin effekt på muskelcellene svekkes, og reduserer evnen til å utnytte glukose. Kronisk bruk av alkohol svekker musklene.

55
Q

Hva er funksjonen til fett i kroppen?

A

energireserve, beskyttelse av indre organer, temperaturregulator og transportør av fettløselige vitaminer.

56
Q

Hvorfor skal vi styre unna umettede fettsyrer?

A

De er mer ustabile. dobbeltbindingene danner frie radikaler som kan forårsake stor celleskade i ulike vev. Fettsyrene inkorporeres i cellemembraner og kan da påvirke membranens transportevner, reseptoraktivitet og dembrangjennomtrengelighet.

57
Q

Hvilke essensielle fettsyrer trenger vi og hva er de viktige for?

A

Disse tilhører omega-3 og omega-6 familien. viktig for:
- vekst
- hjerneutvikling
-reproduksjon
- hud og hår
- regulering av karbohydratmetabolismen

58
Q

Hva er fett bygget opp av?

A

Fett/lipider er partikler som ikke løses opp i vann. Triglycerider er lagringsformen og består av glyserol med 3 fettsyrer. Fettsyrene kan bestå mellom 4-20 karbonatomer. Avhengig av disse bindingene klassifiseres fettet som mettet, enumettet og flerumettet fett.

59
Q

Hvordan er umettet fett bygget opp?

A

Dobbeltbindinger mellom enkelte av karbonatomene. Denne er da umettet med tanke på antall hydrogenatomer. Enumettet har kun en dobbeltbinding mens flerumettet har flere.

60
Q

Hvilke typer lipoproteiner har vi i kroppen?

A

vi har 4 ulike: kylomikroner, VLDL - very low density lipoprotein, LDL - low density lipoprotein og HDL - high density lipoprotein.

61
Q

Når vil fettforbrenningen mobiliseres?

A

Under sult eller trening, når insulin-konsentrasjonen er lav og glukagon- og/eller adrenalin- konsentrasjonen er høy.

62
Q

Hvor mye fett er essensielt når en er i energibalanse?

A

opp til 30% av totalt inntak. Dette sørger for omega-3 og -6 og gir optimalt opptak av fettløselige vitaminer.

63
Q

Hvordan er proteiner bygget opp?

A

Bygges opp av flere aminosyrer som holdes sammen gjennom peptidbindinger.
Rekkefølgen på aminosyrene og kjedens struktur spiller stor rolle for proteinets funksjon.
Består av en basisk aminogruppe, en karboksylguppe og en organisk sidekjede som er unik.

64
Q

Hva er de viktigste funksjonene for protein?

A

Å muliggjøre omsettingen av muskelmasse og skjelett, danning av hår, hud, negler og slimhinner, og produksjon av hormoner. Protein inngår også i immunsystemet.

65
Q

Når skal en innta proteiner forhold til trening for optimale resultater?

A

For de fleste er det tilstrekkelig med å innta et måltid med proteiner og karbohydrater 1-2 timer før og 1-2 timer etter trening. Er man derimot opptatt av å maksimere resultater, kan det være fornuftig å få i seg næring så fort som mulig etter trening.
Ettersom proteinsyntesen ser ut til å være økt opp til 48-72 timer etter en hard treningsøkt, ser det ut til at ethvert proteininntak innenfor denne tidsramme vil være tilstrekkelig.

66
Q

Hva er de fettløselige vitaminene avhengige av fra kosten?

A

At vi spiser en viss mengde fett for å kunne absorbere vitaminene. De er ikke løselige i vann og må dermed løses i fett.

67
Q

Hvor finner vi vitamin A og hva er de viktigst for?

A

finnes i røde, oransje og gule frukter og grønnsaker, grønne bladgrønnsaker, egg, meieriprodukter.

Viktig for øyets funksjon, normal celledeling, immunforsvar samt vedlikehold av kroppens slimhinner, huden og skjelettet. Fungerer som antioksidant.

68
Q

Hvor finner vi vitamin D og hva er de viktigst for?

A

Finnes i eggeplomme, fet fisk, lever, tran, solen.

Opprettholder normalkonsentrasjon av kalsium og fosfat i blodet, viktig ved celledifferensiering, immunsystemets funksjon og mineralisering av skjelettet.

69
Q

Hvor finner vi vitamin E og hva er de viktigst for?

A

Finnes i vegetabilske oljer, nøtter, grønne bladgrønnsaker, frø, korn, avocado.

Antioksidant, hindrer harskning av de flerumettede fettsyrene i cellemembranen, spiller rolle i cellesignalering.

70
Q

Hvor finner vi vitamin K og hva er de viktigst for?

A

Finnes i grønne bladgrønnsaker, vegetabilske oljer, lever, nyre.

Viktig for normal blodkoagulering, mineralisering av kollagen i benvev, kofaktor i aminosyremetabolismen.

71
Q

Hva kjennetegner de vannløselige vitaminene?

A

Lagres ikke i kroppen på samme måte som de fettløselige, og må derfor tilføre dem daglig via kostholdet.
Allerede etter 4 uker vil man se mangelsymptomer ved for lavt inntak.

72
Q

Hvor finner vi vitamin B1 og hva er de viktigst for?

A

Finnes i svinekjøtt, tunfisk, melk, korn, frø, linser, visse grønnsaker.

Er koenzym i bl.a. karbohydrat-metabolismen, inkludert i syntesen av RNA og DNA.

73
Q

Hvor finner vi vitamin B2 og hva er de viktigst for?

A

Finnes i grønne bladgrønnsaker, mandler, egg, laks, melk, kjøtt.

Er en del av hydrogen-transportør i oksideringen i mitokondriene

74
Q

Hvor finner vi vitamin B3 og hva er de viktigst for?

A

Finnes i lever, sopp, tunfisk, laks, korn, peanøtter, linser.

Er en del av hydrogen-transportør i oksideringen i mitokondriene, assisterer ved DNA reparasjon, hjelper ved cellulær signalering.

75
Q

Hvor finner vi vitamin B5 og hva er de viktigst for?

A

Finnes i grønnsaker, korn, frø, egg, linser, avocado, kjøtt.

Er en del av koenzym A, syntese av kolesterol, steroidhormoner og signalstoffer.

76
Q

Hvor finner vi vitamin B6 og hva er de viktigst for?

A

Finnes i poteter, bønner, korn, frø, spinat, tunfisk, laks, nøtter.

Er et koenzym i proteinmetabolismen, deltar i nedbrytningen av glykogen, viktig for nerve- og immunsystemets funksjon.

77
Q

Hvor finner vi vitamin B7 og hva er de viktigst for?

A

Finnes i grønne bladgrønnsaker, fullkorn, laks, avocado, nøtter, egg.

Er en del av enzymer involvert i glukoneogenesen, aminosyremetabolismen, energiproduksjon og fettsyntese.

78
Q

Hvor finner vi vitamin B9 og hva er de viktigst for?

A

Finnes i grønne bladgrønnsaker, belgfrukter, korn, kjøtt, egg, melk, lever, gjær

Er et koenzym i syntesen av aminosyrer og DNA, viktig rolle ved lukning av nevralrøret tidlig i fosterstadiet.

79
Q

Hvor finner vi vitamin B12 og hva er de viktigst for?

A

Finnes i kjøtt, fisk, egg, melk (kun animalske kilder).

Er et koenzym viktig for dannelse og vedlikehold av nerveceller, DNA og røde blodceller.

80
Q

Hvor finner vi vitamin C og hva er de viktigst for?

A

Finnes i sitrusfrukter, grønne bladgrønnsaker, bær, paprika

Er med på å danne kollagen, hjelper opptaket av jern i tarmen, viktig for god sårlekning og immunforsvaret. Fungerer som antioksidant.