Traumatiske kriser og krisereaksjoner

Question 1

Hva er en krise?

Answer 1

"Ikke varige konsekvenser" Det kan faktisk skje en endring i form av en utvikling/modning.

Question 2

Hva kan årsaker til kriser være?

Answer 2

Livskriser og belastninger er en del av det å være menneske. Livskriser kan være: a) Å starte skolen. b) Å flytte hjemmefra. c) Å starte i jobb. d) Å bli gift. e) Å få barn. f) Å bli pensjonert. Psykososiale belastninger: f.eks. arbeidsledig, sykdom, samlivsbrudd. Potensielt traumatiske hendelser kan f.eks. være: a) Relasjonstraumer – rammer tidlig og kan derfor få store konsekvenser. b) Voldtekt. c) Alvorlig sykdom. d) Ulykker. e) Katastrofer. f) Krigshandlinger (både ofre og veteraner). g) Terror. h) Tortur. i) Flukt. Flere kan påvirkes av samme hendelse – hver har sin egen reaksjon. (den berørte, pårørende, øyevitner, redningsmannskap, hjelpepersonell) Menneskeskapte traumer vanligvis vanskeligere å forholde seg til enn naturskapte.

Question 3

Hva mener man med traume?

Answer 3

Litt uklart om det er hendelsen eller konsekvenser av denne som oppfattes som traume.

Question 4

Hva mener man dissosiasjon?

Ved traume

Answer 4

Hendelse og følelsene rundt den er atskilte: Traumet er ikke tilgjengelig for bearbeiding, og heles ikke før hendelse og følelser integreres

Question 5

Hvilke traumerelatererte psykiske lidelser/diagnoser opererer ICD-10 med?

Answer 5

F43 oppfattes som angstlidelser – hvilket også avspeiles i behandlingen. DSM-5 har begrepet DESNOS; Disorders of Extreme Stress NotOtherwise Spesified – kompleks PTSD.

Question 6

Hva kjennetegner akutt belastningslidelse (F43.0)?

Answer 6

Avspeiler akutt stress reaksjon.

Question 7

Hvilke akutte stressreaksjoner forekommer ved akutt belastningslidelse?

Akutt stress response

Answer 7

Question 8

Hva er symptomer på akutt belastningslidelse?

Answer 8

Question 9

Hva er med i den tidlige intervensjonen ved akutt belastningslidelse?

Answer 9

1.) Legemlig førstehjelp. 2.) Psykologisk førstehjelp/tidlig intervensjon; a) Fokus på fysisk og psykisk nærhet. b) Begrens informasjon i akutt fase.

Question 10

Hva består den psykologisk akutte behandlingen ved akutt belastningslidelse?

Answer 10

Question 11

Hvordan er oppfølgningen etter en traumatiske hendelse for å “fange opp” akutte belastningslidelser?

Answer 11

Question 12

Er det aktuelt med medikamentelle tiltak ved akutt belastningslidelse?

Answer 12

Question 13

Hva er tilpasningsforstyrrelse (F42.2)?

ICD-10

Answer 13

Tilstander med subjektivt ubehag og følelsesmessig forstyrrelse som vanligvis hemmer sosial funksjon eller ytelse. Utløsende hendelse kan f.eks. være: a) Noe som har påvirket personens sosiale nettverk (dødsfall, seperasjon). b) Noe som har påvirket det større system av sosial støtte og verdier (migrasjon, flyktning). c) Større utviklingsmessige overganger (bli foreldre, bli pensjonist). Avgrensning: a) Normal krisereaksjon. b) Traumatisk utløst psykisk lidelse. Avgrensning fra normale krisereaksjoner: Hvis reaksjonenes symptomatologi ved belastende livshendelser overstiger det som anses som vanlig for flertallet innenfor gruppens kultur. Hvis reaksjonene varer uvanlig lenge. Kjennskap til den enkelte og dennes sosiale gruppes typiske reaksjonsmønster på påkjenninger og livskriser er avgjørende. Avgrensning fra traumatisk utløste psykiske lidelser: Tilpasningsforstyrrelser har ikke inklusjons eller eksklusjonskriterier. Avhenger av symptomenes type og styrke. Mindre funksjonssvikt enn en psykisk lidelse.

Question 14

Hvordan er et normalt kriseforløp?

Answer 14

Question 15

Hvordan bør pas. med tilpasningsforstyrrelser følges opp?

Answer 15

Signaliser forventning om mestring/bedring over tid: a) Ikke bagatelliser hendelsen. b) Ikke inngi falsk håp. Psykososial førstehjelp – passiv: Være tilstede, lytte, akseptere reaksjoner, gi praktisk hjelp. Faglig krisehjelp – aktiv: a) Tilpasses krisefase, krisesituasjon og personlighet. b) Fokus på aktuelle situasjon og konsekvenser for personen. c) Faglig hjelp oppsøkes hvis krisen trekker ut, eller symptomer er sterke. Langt de fleste kommer seg gradvis tilbake til livet sitt: Hos noen kan man se: a) Depresjon – hyppigste psykiske lidelse etter. b) Traumatiske kriser. c) Atferdsendringer slik som aggressiv utagering eller økt risikoatferd – vold, rusmisbruk. d) Psykosomatiske symptomer, inklusiv smerter; symptomer fra eventuell fysisk skade forstørres e) Utvikling av traumerelaterte psykiske lidelser → PTSD

Question 16

Hvordan bør oppfølgningen av barn med tilpasningsforstyrrelser være?

Answer 16

Question 17

Hvilke to typer traumer skiller man mellom?

Answer 17

Strenge krav til alvorlighetsgraden i eksponeringssituasjoner.

Question 18

Hva kjennetegner Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (F43.1)?

Answer 18

Avspeiler akutt stress reaksjon: 1.Flight/flukt; a)Panikk, psykomotorisk uro, vandrer hvileløst rundt, desorientert 2. Kamp/fight; a) Sinne (inkl. mot helsepersonell), roping, skriking, banning, ute av kontroll. 3. Frysning/freeze; a) Ekstrem apati, stille, blek inntil flere minutt Forblir passiv, selv ved overhengende livsfare. b) Helt lammet.

Question 19

Hvordan er forekomsten av PTSD i Norge?

Answer 19

Man ser at forekomsten i Norge ikke varierer mellom by (Oslo) og distrikt (Lofoten). Tilsvarende internasjonale tall. Kvinner litt høyere forekomst enn menn. National Comorbidity Study 2013) Kvinner 9,7, menn 3,6. Usikker på hvorfor andelen kvinner er høyere enn menn: a) Kvinner rapporterer generelt mer plager? b) Kvinner utsatt for flere traumer?

Question 20

Hva er symptomer på PTSD?

Answer 20

Question 21

Hvordan er nevrobiologien ved traumer?

Answer 21

Hjernen er hierarkisk (nivådelt).

Ulike deler av hjerne har ulike funksjoner.

Rød del = reptilhjernen – felles med laverestående dyr som reptiler:

Lillehjerne – bevegelse.

Hjernestamme – søvn, pust, våkenhet m.m.

Andre funksjoner.

Grønn del = Limbiske system – felles med høyerestående dyr som hund og katt:

Regulering av matinntak
Hormonregulering

Følelser

Blå del = Tenkehjernen – ikke felles med andre dyr:

Sentre som er viktige ved problemløsning.

Språk.

Prioritering og styring av impulser.

Empati – forestille seg hva andre føler og tenker.

Hele hjernen involvert i informasjonsbearbeiding:

Sanseinformasjon til Thalamus (= sentralbord) – videre til andre deler av hjernen, f.eks. videre til hippocampus (= hovedarkivering), f.eks. skremmende informasjon videre til amygdala = røykvarsler → setter i gang kroppens alarmfunksjoner.
Økt puls, økt svette, økt aktivering i kroppen:
1. Amygdala har lagret skremmebilder og setter umiddelbart i gang reaksjon
2. Hippocampus har mer omfattende minner og kan roe ned ved behov
3. Prefrontale cortex kan tenke gjennom og velge hva man skal gjøre.

Hjerne i alarmberedskap:

Veldig skremmende hendelse: Amygdala setter kroppen i alarmberedskap.

Dårligere forbindelse amygdala – cortex.

Dårligere forbindelse amygdala – hippocampus.

Minner lagres ikke integrert med andre minner.

Vanskeligere å bearbeide minner.

Minner hentes lettere frem – flashback, arousal.

Type I traumer: hjerne og kropp er i stadig beredskap. Kropp og følelser kan overstyre fornuften, hvis “rød og grønn” hjerne overtar.

Amygdala kan overreagere også på triggere som minner om minnebilder
Dette kan skje i terapi.

Question 22

Hvilke biologiske forandringer ser man er ved PTSD?

Answer 22

Question 23

Hva er sammenhengen mellom traumer og hukommelsen?

Answer 23

Hvordan huskes traumer? Ved "vanlig hukommelse": Hjernebarken. Narrative minne (langtidsminne). Kronologisk, sammenhengende forløp. Kan hentes frem av egen vilje. Traumerelatert hukommelse: Amygdala → Hippocampus (emosjoner, korttidsminne). Traumeminne. Bruddstykker av sanseopplevelser. Velter frem ved utsettelse for trigger.

Question 24

Hvordan kan et kriseforløpet utarte seg?

Answer 24

Grønne forløp er det normale og ønskelige. Røde forløp er det vi ønsker å unngå – det fastlåste forløpet. Gule forløp går bedre i starten, men går så galt. Svarte forløp utvikler slett ikke en traumatisk krisereaksjon.

Question 25

Hvilke faktorer bestemmer hendelsen betydning?

Answer 25

Selve hendelsen:

Akutt og uventet

Nærhet og intensitet

Varighet og hyppighet

Menneskeskapt vs. naturkatastrofe.

Meningsinnhold for den det gjelder

Question 26

Hvilke personlige faktorer bidrar om en person utvikler traumerelaterte lidelser etter en traumatisk forløp?

Answer 26

Sosial status og støtte – stå utenfor samfunnet (jobb, nettverk, økonomi, opphold). Mange samtidige risikofaktorer kan gjøre en mer sårbar for traumereaksjoner; kan forklare hvorfor noen reagerer sterkt. Kan være veiledende i forhold til hvem som vil trenger oppfølging.

Question 27

Hva er resiliensfaktorer mot traumerelaterte lidelser?

Answer 27

Resiliens er et psykologisk begrep om evnen til å håndtere stress og katastrofer. At et barn viser seg motstandsdyktig overfor psykiske problemer. Mennesker som har god resiliens klarer å håndtere kriser og påkjenninger på en positiv måte. Resiliens er den norske oversettingen av det engelske begrepet «resilience».

Question 28

Hvordan er forekomsten av kompleks PTSD?

Answer 28

Question 29

Hva er symptomer på kompleks PTSD?

Answer 29

Kompleks PTSD er fortsatt ikke en offisiell diagnose i ICD systemet.

Question 30

Hvordan rammer kompleks PTSD menneskers funksjonsevne?

Answer 30

Skjevutviklet mentaliseringsevne: a) Problemer med å forstå egne følelser og tanker. b) Problemer med å tolke andres følelser og tanker. Tillit og mistillit: a) Mister tillit til andre mennesker. Selvfølelse: a) Skyld, skam, mindreverd → hemmer mulighet for sosial kontakt → redusert mulighet for korrigerende positive opplevelser.

Question 31

Hvordan endres nevrobiologien ved kompleks PTSD?

Answer 31

Disse forandringene gjelder også voksne som får type II traumer. Samme type forandringer som ved enkelt PTSD, men mer omfattende. Oppsummering: a) Svekket reguleringssystem – dårligere til å regulere seg inn i toleransevinduet. b) Forstyrret stress responssystem – reagerer raskere og sterkere på stress. c) Opprettholdes selv i trygge omgivelser.

Question 32

Hvordan utreder man pas. med mistenkt traumerelatert lidelse?

Answer 32

https://www.uio.no/studier/emner/sv/psykologi/PSYC4300/v19/pensumliste/mini-plussnor2005-1-1.pdf

https://www.nkvts.no/content/uploads/2018/03/KLINIKERADMINISTRERT-PTSD-SKALA-FOR-DSM-5-KAPS-5.pdf

https://www.nkvts.no/content/uploads/2018/03/KLINIKERADMINISTRERT-PTSD-SKALA-FOR-DSM-5-KAPS-5.pdf

https://www.nkvts.no/content/uploads/2018/09/7-PUV-FIN-IESRev-Norsk.pdf

https://www.traumebehandling.no/oppdage/utredningsverktoy/

https://www.helsebiblioteket.no/liste?tema=psykisk-helse&dokumenttype=verktoy&ct=link

Question 33

Hvilke komorbiditet har pas. med PTSD?

Answer 33

Question 33

Hvilke diff.diagnoser har man til PTSD?

Answer 33

Question 34

Hvordan behandler man PTSD?

Answer 34

Question 35

Hva mener man med stabilisering?

PTSD behandling

Answer 35

Begrepet stabilisering har mange og uklare definisjoner. Bygging av mentale og somatiske ressurser som gjør det mulig å regulere sterke følelser og kroppslige tilstander (Anstorp og Benum). Gi pasienten forståelse og innsikt i traumelidelsen. Hjelper pasienten til å øve opp evnen til å roe seg ned ved overaktivering, og vekke seg selv opp ved underaktivering. Mestre dagliglivet bedre (søvn, struktur i hverdagen, gjenoppta sunne spisevaner etc.). Når det gjelder toleransevinduet så ser man ved hyperaktivering: a) Sterk aktivering i det sympatiske nervesystem. b) Tilsvarer fryktresponsen. c) Tankene raser fort. d) Økt impulsivitet. e) Dårligere vurderingsevne. f) Angst, flashback og mareritt er vanlig. I toleransevinduet: a) Balanse mellom tanker, følelser og kroppslige tilstander. b) Gode forbindelseslinjer i hjerne. c) Lærer lettest. e) Optimalt tilstede i en situasjon. f) Er best til å ta andres perspektiv. Ved hypoaktivering: a) Sterk aktivering i det parasympatiske nervesystem. b) Tilsvarer total overgivelse i fryktresponsen. c) Tristhet, depresjon, apati, fjernhet, langsom tankegang og håpløshet. Gradvis overgangen mellom hyper-toleranse-hypoaktivering Toleransevinduets bredde avhenger av: a) Erfaringer. b) Følelsesmessig tilstand. c) Grunnleggende egenskaper. d) Sosiale situasjon. e) Potensielt traumatiske hendelser; Den intense stimulering under hendelsen → svekket innflytelse fra hjerne og kropp som vanligvis regulerer oss slik at PTSD virker nedbrytende på reguleringssystemer.

Question 36

Hvordan jobber man med traumebearbeidning ved PTSD?

Behandling PTSD

Answer 36

Behandlingsmessig oppfattes PTSD som en traumelidelse; Eksponering er derfor den sentrale behandling. NET: Utviklet for ofre for krig og tortur. Er en systematisk, korttidsterapi på 4 – 6 timer av 60 – 90 minutter. Minst to ganger ukentlig. Bygger på kognitiv terapi Knytter «varme» minner sammen med «kalde» minner for å forankre traumatiske hendelser i tid og sted og oppnå habituering av fryktrespons.

Question 37

Hva innebærer rehabilitering ved PTSD?

Behandling av PTSD

Answer 37

Question 38

Hvilken medikamentell behandling har ved PTSD?

Answer 38

SSRI vs placebo: 60% vs 45% bedring av PTSD symptomer. Alfa-2 agonist (Clonidind = Catapressan) og alfa-1 antagonist (Prazosin – ikke reg i Norge); Reduserer sympatikus aktivering → redusert intrusjon og aktivering. Pranolol reduserer fysiologisk aktivering = ren symptombehandling.

Question 39

Hva kjennetegner vedvarende personlighetsendring etter katastrofale livshendelser (F62.0)?

Answer 39

Samme behandlingsprinsipp som ved PTSD.

Question 40

Gi en oversikt over de ulike traumerelaterte psykiske lidelsene

ICD-10

Answer 40