Delirium - Amboss

Question 1

Hva er definisjonen av delirium?
Hva er akutt encefalopati?

Answer 1

Stupor is an altered mental state in which the individual shows decreased responsiveness to the environment and is arousable only with intense or painful stimuli.

Question 2

Hva er som regel årsaken til delir?

Answer 2

Delirium er typisk sekundært til en annen medisinsk tilstand eller polyfarmasi.

Question 3

Hvilke metabolske årsaker kan gi delirium?

Answer 3

Question 4

Hvilke infeksjoner kan gi delirium?

Answer 4

Urinveisinfeksjoner (UVI):
- Vanligste årsaker i den eldre befolkningen.

Pneumoni

Meningitt

Question 5

Hvilken patologi i CNS kan gi delirium?

Answer 5

Iskemisk slag

Intrakraniell blødning

Hjernetumor

Question 6

Hvilke rusmidler og toksiner kan gi delirium?

Answer 6

Question 7

Hvilke kardiorespiratoriske lidelser kan gi delirium?

Answer 7

Question 8

Hvilke andre etiologiske faktorer kan føre til delirium hos pas.?

Utenom vanlige årsaker

Answer 8

Question 9

Hvem er spesielt utsatt for å utvikle delirium, og hva er et akronym som kan brukes for å si noe om de vanligste årsakene til delirium?

Answer 9

Question 10

Hvordan er det kliniske bildet ved delir?

Answer 10

Question 11

Hvordan beskriver man delirium?

Answer 11

Delirium blir vanligvis beskrevet basert på hvilken forandring som forekommer.

Question 12

Hva slags diagnose er delir?

Answer 12

Delirium er en klinisk diagnose. Videre diagnostikk bør gjøres for å finne den grunnleggende etiologien.

Delirium er en medisinsk akuttsituasjon inntil det motsatte er bevist:
- Det kan være et tegn på alvorlig underliggende patologi, og er assosiert med økt mortalitet.

Question 13

Hvilke lab. prøver bør man ta ved mistanke om delir?

Answer 13

Depending on the underlying etiology, the laboratory results may be normal.

Question 14

Hva slags symptomer gjør at man mistenker at den underliggende deliriumpatologien er intrakraniell, og hva bør man gjøre?

Diagnostiske tester

Answer 14

Neuroimaging is used to identify stroke, brain tumors, or intracerebral hemorrhage, e.g., in patients with traumatic brain injury. Lumbar puncture; To rule out CNS infections (e.g., meningitis or encephalitis).

Question 15

Hva slags symptomer gjør at man mistenker at den underliggende deliriumpatologien er pulmonal, og hva bør man gjøre?

Diagnostiske tester

Answer 15

Used to identify conditions such as pneumonia and pulmonary edema.

Question 16

Hva slags symptomer gjør at man mistenker at den underliggende deliriumpatologien er kardiell, og hva bør man gjøre?

Answer 16

Question 17

Hva slags symptomer gjør at man mistenker at den underliggende deliriumpatologien skyldes ernæringssvikt, og hva bør man gjøre?

Diagnostiske tester

Answer 17

Malnutrition can occur in older patients with a diet high in fluids and low in solutes and other nutrients (e.g., a “tea and toast” diet).

Question 18

Hva slags symptomer gjør at man mistenker at den underliggende deliriumpatologien er intoksikasjon/toksiske stoffer, og hva bør man gjøre?

Diagnostiske tester

Answer 18

Suspicious features of CO poisoning include similar symptoms in pets or other occupants of the property, and symptoms that improve when the patient is outside.

Question 19

Hva slags symptomer gjør at man mistenker at den underliggende deliriumpatologien skyldes infeksjon, og hva bør man gjøre?

Answer 19

While uncommon now, neurosyphilis can lead to alterations in mental state. HIV may affect the mental state as both part of the infection (HIV-associated dementia) and via opportunistic infections such as toxoplasmosis and progressive multifocal leukoencephalopathy.

Question 20

Hva slags symptomer gjør at man mistenker at den underliggende deliriumpatologien er av en endokrin art, og hva bør man gjøre?

Answer 20

Question 21

Hva slags symptomer gjør at man mistenker at den underliggende deliriumpatologien er psykiatrisk, og hva bør man gjøre?

Answer 21

Question 22

Hvilke diff.diagnoser har man til delirium?

Answer 22

"Osmotic demyelination syndrom can happen e.g., after rapid sodium correction". Deliriumsymptomene overlapper med flere nevrologiske tilstander, inkludert demens. I tillegg er pas. med tidligere nevrologiske lidelser (f.eks. demens) i større risiko for å utvikle delirium.

Question 23

Hva er det som skiller delirium og demens?

Answer 23

Delirium is most often confused with dementia. However, there are significant differences in the presentation of diseases.

Question 24

Hva er de generelle prinsippene av behandlingen for delir?

Answer 24

The most common modifiable contributor to delirium is medication. Consider changing contributing drugs to less deliriogenic alternatives; if no alternative exists, the risks and benefits should be weighed before deciding to stop the medication. Underlying etiologies such as electrolyte imbalances, infections, or medication side effects can be treated in a few days, however, delirium can sometimes take much longer (e.g., several weeks) to resolve.

Question 25

Hva er støttende behandling ved delirium?

Answer 25

Adequate analgesia in the postoperative setting has been associated with a lower risk of delirium. Reorient at least three times daily.

Question 26

Hva er ikke-farmakologiske behandlingsalternativer ved aggitert delir?

Answer 26

Patients with delirium may become agitated or aggressive as a result of acute confusion, particularly in unfamiliar environments.

Question 27

Hvilken farmakoterapi er akt. hos pas. med delir?

Answer 27

Patients with delirium may become agitated or aggressive as a result of acute confusion, particularly in unfamiliar environments. Consider specialist consultation because e.g., due to prolonged delirium. The degree of sedation and risk of extrapyramidal symptoms varies by agent. All antipsychotics have sedating properties that may help treat refractory agitation.

Question 28

Hvilke tiltak kan man iverksette for å redusere morbiditeten ved delir?

Answer 28

https://www.legeforeningen.no/contentassets/bcf2ee0183d54c17b7005b963818c0ab/4at-norsk-versjon-2015.pdf

Question 29

Hvilke prevensjonsstrategier kan man bruke for å hindre utvikling av delir?

Answer 29

Ikke-farmakologiske tiltak

Redusere faktorer som kan gi delir

Reorientere pas. jevnlig

Om kveldene, reduser støynivå, prosedyrer og medisinadministrering

Arrangere hyppige visitter av familie og venner:
- “Consider allowing a family member or friend to stay in the hospital with the patient to provide constant reassurance.”

Vurder fortløpende risikopas. med kliniske screeningsverktøy for delir:
- F.eks 4AT.

Farmakologiske tiltak

Farmagologisk profylakse

Question 30

Hva mener man å “reduce exposure to modifiable risk factors” som et preventiv tiltak for å motvirke delir?

Answer 30

Restraints are associated with increased agitation and worsening delirium.

Question 31

Hva mener man med å reorientere pasienten jevling for å motvirke delir?

Answer 31

Question 32

Hvorfor bør man sørge for at pas. i risikosonen for å utvikle delir ikke blir forstyrret om natten?

Answer 32

Uninterrupted sleep is particularly important in patients with delirium, who may experience a worsening of neuropsychiatric symptoms in the evening and at night known as sundowning.

Question 33

Hvilken farmakologisk profylakse kan man bruke mot å hindre utviklingen av delir?

Answer 33

Cholinesterase inhibitors have not been shown to be effective in the prevention or treatment of delirium. However, patients requiring long-term treatment cholinesterase inhibitors can continue to use them.