TFK del 2 Flashcards
Hva har forskning på det å være i “sonen” vist?
Studien gikk ut på feiloppfatninger av tilfeldigheter i basketball. Det er en utbredt oppfatning blant spillere, trenere og suportere om at spillere iblant er i “sonen” også kalt (hot hand” fenomenet). En spiller treffer på 3-4 skudd på rad og man lager automatisk en årsaksforklaring. Da forekommer det en midlertidig tilbøylighet til å score. Begge lag tilpasser seg dette.
Analyse av tusenvis av skudsekvenser ga en skuffende konklusjon: Det finnes ikke noe slikt som å være i sonen.
Naturligvis er noen mer skuddsikre enn andre, men rekkefølgen av treff og bom er tilfeldig. Det å være i sonen blir betrakterens øyne, som gjennomgående er for snare til å se orden og kausalitet som tilfeldig. Å være i “sonen” er en stor, utbredt kognitiv illusjon
Hva menes med de små talls lov?
Når vi møter små tall, har vi en tendens til å tro at de er mer meningsfulle og representerer større mønstre eller trender enn de egentlig gjør. På den annen side undervurderer vi ofte betydningen av store tall og feiler i å forstå hvor store de egentlig er.
Dette kan føre til feilaktige beslutninger og vurderinger. For eksempel, hvis noen vurderer sjansene for å vinne i et lotteri, kan de undervurdere hvor sjelden det faktisk er å vinne fordi de fokuserer på små tall som viser antall tidligere vinnere. På samme måte kan de overvurdere sjansene for å bli involvert i en bilulykke fordi de hører om noen få ulykker i nærheten og tror at det er en vanlig hendelse, selv om antallet ulykker i virkeligheten kan være svært lavt.
Kahneman bruker konseptet “de små talls lov” for å illustrere hvordan våre intuisjoner om sannsynlighet og sannsynligheter ofte er feil og kan påvirke våre beslutninger på en irrasjonell måte. Det er viktig å være oppmerksom på denne tendensen når man tar beslutninger som involverer tall og sannsynligheter for å unngå feilvurderinger.
Et problem som kan oppstå ved de små talls lov er at det er et mindre utvalg. Det vil si at det er lettere å observere ekstremverdier, og det vil da virke som at de mindre utvalgene enten er bedre eller dårligere enn de største. Et eksempel på dette er da Gates foundation skulle finne ut av hva som kjennetegnet de beste skolene. Det de kom frem til var at de mindre var de beste, de investerte derfor mye penger i å dele opp skoler. Problemet med dette er derimot at dersom de hadde sett på hvilket skoler som er de dårligste, vill de sett at de også oftest var små. Dette kommer av at ekstremverdier ofte forekommer i mindre utvalg.
Hva menes med ankereffekten og når inntreffer det?
Består av to mekanismer som opptrer i hvert sitt system.
I system 2 skjer det en forankring som opptrer i en viljestyrt justeringsprosess, en system 2 funksjon. Dette vil si at man prøver å justere fra en ankerverdi. Et eksempel på hvordan dette fungere er at man får et tall, og man blir ofte redd for å bevege seg for langt vekk fra det. Det ender derfor ofte med at man stopper for tidlig. Det er en form for utilstrekkelig justering. Det blir en form for argumentering, hvor det vises at folk som er mentalt opptatt justerer seg mindre vekk. Man kan derfor knytte det til system 2.
Og det finnes en forankring som opptrer via et primingeffekt, et automatisk utslag av system 1. Det vil si at man får assoisasjoner ved det forankrete tallet. Et ekspriment hvor deltakerne ble presentert for to ulike temperaturer til spørsmålet “hva er gjennomsnitt temperaturen i Tyskland?” viste at de som hadde blitt presentert for en lav temperatur lettere tenkte på ord tilknyttet vinter, og de med høyere lettere identifiserte ord tilknyttet sommeren.
Ankereffekten, som beskrevet i boken “Tenk fort og langsomt” av Daniel Kahneman, er en kognitiv bias eller heuristikk som påvirker måten vi gjør estimater og beslutninger på. Denne effekten oppstår når mennesker blir påvirket eller “ankret” av en tidligere gitt referanseverdi (anker) når de skal vurdere eller estimere noe. Med andre ord, det første tallet vi blir eksponert for (ankeret) påvirker våre påfølgende beslutninger og estimater, selv om dette tallet er helt vilkårlig eller irrelevant for problemet vi prøver å løse.
Ankereffekten er spesielt interessant fordi det viser hvordan vår bevissthet om tidligere informasjon kan forvrenge vår evne til å lage rasjonelle vurderinger. Kahneman gir flere eksempler i boken for å illustrere dette prinsippet.
For eksempel, hvis en person blir bedt om å estimere hvor mange land i Afrika som er medlemmer av FN, og de først blir presentert med et høyt tall som 65, kan dette tallet fungere som et anker. Selv om 65 er et vilkårlig tall og faktiske antallet land i Afrika som er medlemmer av FN kan være mye lavere, vil personen sannsynligvis gi et høyere estimat enn de ellers ville ha gjort, fordi de er blitt påvirket av ankertallet.
Ankereffekten kan inntreffe i en rekke situasjoner, inkludert under pruting, i markedsføring og annonsering, under forhandlinger, og i økonomiske beslutninger. Det er viktig å være klar over ankereffekten når du tar beslutninger, da den kan føre til feilvurderinger og upassende estimater hvis man ikke er bevisst på denne tendensen og aktivt forsøker å motvirke den.
hva er suggesjon?
Suggesjon er hvordan menneskers beslutninger og vurderinger kan bli påvirket eller manipulert av subtile påvirkninger, forslag eller innspill. Dette kan føre til at folk tar beslutninger som de ellers ikke ville ha tatt eller vurderinger som er unøyaktige.
Kahneman diskuterer hvordan suggesjon kan påvirke beslutningsprosessen på flere måter. For eksempel kan ordlyden eller måten et spørsmål blir stilt på, påvirke svarene folk gir. Selv små endringer i hvordan et spørsmål blir formulert, kan føre til forskjellige svar.
Et eksempel på dette er begrepet “priming,” der eksponering for en bestemt idé eller konsept kan påvirke hvordan folk senere tenker eller handler. For eksempel, hvis du blir utsatt for ord som er assosiert med eldre mennesker, kan det føre til at du går saktere uten å være klar over det.
Hva menes med tilgjengelighetsheuristikk?
Tilgjengelighetsheuristikk: Dette refererer til en mental snarvei der folk vurderer sannsynligheten for en hendelse eller kvaliteten på en idé basert på hvor lett den kommer opp i tankene. Med andre ord, hvis noe er lett å huske eller tenke på, har folk en tendens til å overvurdere hvor viktig det er eller hvor sannsynlig det er at det vil skje. Dette kan føre til feilaktige vurderinger fordi tilgjengeligheten av informasjon i minnet vårt ikke alltid korrelerer med dens relevans eller sannsynlighet.
Hva er tilgjengelighetskjevheter?
Tilgjengelighetetskjevheter: Dette er feilslutninger som oppstår når mennesker trekker konklusjoner basert på informasjonens tilgjengelighet i tankene deres, selv om denne tilgjengeligheten ikke nødvendigvis er en god indikator for sannheten. For eksempel kan medieoppmerksomhet eller nylige hendelser gjøre bestemte problemstillinger mer tilgjengelige i folks sinn, og dette kan påvirke deres beslutningsprosesser. Dette kan føre til at vi overvurderer risiko eller vurderer ting som mindre sannsynlige enn de egentlig er.
Eksempler:
Fordi to fly tilfeldigvis styrtet forrige måned, tar hun nå helst toget. Det er tåpelig, risikoen har ikke endret seg.
Han undervurderte farene ved innendørs forurensing, fordi det er lite om det i mediene. Det er en tilgjengelighetseffekt. Han burde se på statistikken.
Direktøren har hatt flere suksesser på rad, så å mislykkes ligger ikke langt fremme i tankene hennes. TIlgjengelighetskjevheten gjør henne i overkant selvsikker
Hva er da tilgjengelighetseffekten?
Kahneman forklarer at tilgjengelighetseffekten handler om hvordan mennesker ofte bruker tilgjengelig informasjon som en mental snarvei når de gjør vurderinger og tar beslutninger. Dette betyr at vi har en tendens til å overvurdere betydningen eller sannsynligheten av informasjon som er lett tilgjengelig i vårt minne eller i våre tanker. Informasjonen kan være lett tilgjengelig av flere grunner, inkludert at den er nylig, minneverdig, emosjonelt ladet eller har blitt mye diskutert nylig.
Affektheuristikk. side 153 ekspriment
Det er en heuristikk hvor emosjonelle reaksjoner påvirker vår beslutningsprosess.
Affektheuristikk innebærer at mennesker ofte stoler på sine umiddelbare følelser og reaksjoner når de tar beslutninger, i stedet for å utføre grundige analyser eller vurderinger. Dette kan føre til beslutninger som er sterkt påvirket av ens følelser i øyeblikket. For eksempel, hvis du er i godt humør, kan du være mer tilbøyelig til å ta risiko, mens hvis du er i dårlig humør, kan du være mer forsiktig.
Kahnemans poeng er at ved å være klar over affektheuristikken og dens potensielle innvirkning på beslutninger, kan mennesker ta mer informerte og balanserte beslutninger. Dette kan inkludere å ta en pause for å vurdere situasjonen nøkternt, spesielt når følelser kjører høyt, og prøve å bruke mer rasjonell tenkning (System 2) for å veie fordeler og ulemper grundig.
Affektheuristik er et eksempel på erstatning, der svaret på et enkelt spørsmål (hva føler jeg om dette) brukes som svar på et mye vanskeligere spørsmål (hva tenker jeg om dette)
tilgjengelighetskaskade
Man gjør skjevheter politiske valg. Dette kan forekomme med av nyhetene publiserer skandale saker, og politikere tar hensyn til disse sakene for å berolige befolkningen selvom det er ingen grunn for det. Dette kan føre til feile politiske prioriteringer.
Eksempel: en ikke hendelse som blåses opp av mediene og offentligheten helt til den fyller tv-skjermene og blir dominerende i samtaleemnet
sannsynlighetsneglisjering
Kombinasjon av sannsynlighetsneglisjering med de sosiale mekanismene forbundet med tilgjengelighet skade fører til grov overvurdering av små trusler, iblant med store konsekvenser.
En forelder sitter å venter på tenåringsdatter som enda ikke har kommet hjem fra festen. Mest sannsynlig går alt fint, men pga historier du har hørt begynner du å uroer deg for at noe virkelig ille har skjedd.
Du ser for deg telleren- de tragiske historiene du har hørt om, men glemmer å ta med nevneren i bilde. Det at slikt nesten aldri forekommer.
Det vil da si at du neglesjerer sannsynligheten
Hva er representativheuristikk? Hva gjør at man kan ta feil beslutninger utfra denne heuristikken?
Denne heuristikken refererer til tendensen folk har til å vurdere sannsynligheten for en hendelse basert på hvor godt den ligner eller representerer en bestemt kategori eller stereotypi.
Med andre ord, når vi bruker representativheuristikk, vurderer vi hvor sannsynlig noe er ved å sammenligne det med våre eksisterende mentale modeller eller forventninger. Dette kan føre til feilaktige beslutninger når vi overser andre viktige faktorer som påvirker sannsynligheten.
For eksempel, hvis du møter en person som er veldig stille, bly, og likner på ditt bilde av en bokorm, kan du anta at personen sannsynligvis jobber i et bibliotek. Dette er et eksempel på representativheuristikk. Imidlertid kan det hende at personen egentlig er en musiker som jobber i et studio og er stille fordi de jobber med lydopptak, ikke fordi de er en bibliotekar.
representativheuristikken kan føre til feilaktige beslutninger fordi den overser statistisk informasjon og vurderer sannsynlighet basert på hvor godt noe passer inn i våre mentale kategorier. Man tar altså raske slutninger uten å tenke på statistikken bak det.
Hva menes Bayes statistikk?
Er logikken for hvordan folk bør endre mening på bakgrunn av nye observasjoner. Bayes teorem spesifiserer hvordan overbevisning bør kombineres med grunnfrekvenser fra tilgjengelig datamateriale, det vil si i hvilken grad det passer bedre med en hypotese i forhold til en annen hypotese
Altså: forankre din vurdering av sannsynlighet av et utfall til en plausibel grunnfrekvens.
Sett spørsmålstegn ved hva dataene dine synes å tyde
Hva er en konjuksjonsfeilslutning?
Dette er når folk unnlater å bruke logisk regel som åpenbart er relevant
Det er noe når folk begår når de vurderer en kombinasjon (konjunksjon) mellom to hendelser for å være mer sannsynlig enn en av hendelsene når de kan sammenlignes direkte. Det har også en sammenheng med at mennesker har en tendens til å vurdere mer spesifikk informasjon som mer sannsynlig.
Man blander sannsynlighet og plausible. Og dette henger sammen med representativitet. Og det danner de mest kohrente historiene. De er ikke mest sannsynlig, men de er plausible.
Eks hva er mer sannsynlig at Linda er en bankasser, eller en bankasser som er med på russebussen cocksockers 2027
Hva menes med regresjon mot middelverdi?
Regresjon mot middelvei er en kognitiv feil eller tendens som folk har når de tolker data eller vurderer hendelser. Det refererer til ideen om at folk har en tendens til å anta at ekstreme resultater eller hendelser som avviker fra gjennomsnittet vil “regressere” tilbake mot gjennomsnittet over tid. Med andre ord, hvis du opplever en ekstremt god eller dårlig dag, har folk en tendens til å tro at neste dag vil være nærmere gjennomsnittet.
Eksempelvis med ros og kjeft i sport. En trener mener at kjeft fungerer mye mer en ros. Fordi når han roser en god prestasjon blir de ofte dårligere neste gang. Grunnet man gjerne har gjort en usedvanlig bra prestasjon i forhold til gjennomsnittet sitt. Dette vil føre til at de regresserer tilbake til sitt middelnivå. Man kjefter gjerne om noen gjør noe kjempe dårlig. Da vil man trolig regressere seg opp mot middelveien sin igjen
Grunnen til at det blir kalt regresjon mot middelvei. Jo mer ekstrem den første prestasjonen er, desto mer regresjon forventer vi, fordi en ekstrem scor tyder på ekstremt flaks
Klare eksempler: Hun sier erfaringen har lært henne at kritikk er mer effektivt enn ros. Det hun ikke forstår, er at alt skyldes regresjon mot middelvei
“Kanskje andre intervjuet hans var mindre imponerende enn det første fordi han var redd for å skuffe oss, men det er mer sannsynlig at det første var usedvanlig godt.
Hva menes med intuitive prediksjoner? Er det noen begrensinger med slike prediksjoner?
Dette betyr at når vi står overfor en situasjon eller et problem, trekker vi på våre intuitive tanker og følelser for å komme med en rask prediksjon eller vurdering, uten å nødvendigvis engasjere i dypere, mer ettertenksomme analyser.
Intuitive prediksjoner kan være nyttige og effektive i mange dagligdagse situasjoner. For eksempel kan du intuitivt forutsi at trafikklyset vil skifte til grønt når det nærmer seg tiden, og du kan begynne å kjøre. Imidlertid kan intuitive prediksjoner også føre til feil og feilsituasjoner når de brukes på mer komplekse eller usikre problemer.
Ja det er enkelte begrensinger. Når problemet vi står ovenfor er mer omfattende vil vårt system 1 slite og ofte gi oss et galt svar/prediksjon. For å motvirke dette bør man gå enda mer analytisk til verks. Eksempelvis veie argumenter mot hverandre for å fatte en bedre slutning
Eksempler:
Jeg har lest en test av det merket, og det var fremdragende. Inuitivt vil system 1 satse på merket og anta at de vil lykkes igjen. Tar man i bruk analytisk fremgangsmåte kan det bedre vår intuitive prediksjon; Men det kan jo ha vært et lykketreff. Vi bør kanskje vurdere de merkene det finnes mange tester av, og velge det som ser best ut.” Slik kan du forebygge feil intuitiv prediksjon
