AK - kap 1-3 Flashcards
Hva er de to viktigste spørsmålene innenfor faget affekt og kognisjon?
- Hvordan følelsestilstander påvirker tankeprosessene våre.
- Hvilken rolle kognitive faktorer spiller i våre følelsesmessige reaksjoner.
Boken skal gi en introduksjon til hvordan forskning har prøvd å besvare disse spørsmålene.
Forklar de sentrale begrepene
1. Affekt
2. Emosjoner
3. Humør
4. Følelser
- Affekt er det vi genereltsett referer til som “følelser”. Det er et samlebegrep for en rekke forskjellige følelsestilstander. Feks. Humør, emosjoner og annet.
Noe av det mest sentrale her er valens. Det vil si hvordan vi tolker den indretilstanden fra vondt til godt.
- Emosjoner er kortvarige, bevisste og relativt sterke affektive reaksjoner som vanligvis ar en tydlig utløser. Som oftest er personen klar over denne utløseren. Feks. Vi tenker på en siutasjon i fremtiden som vi gruer oss til.
Funksjonen til emosjoner er å forbedre oss til en handling. Det er en subkortikal aktivering. Det vil si at det er en aktiviering av dypliggende hjernestruktur som det limbiske system, med amygdala som sentral struktur.
- Humør karaktiseres av en følelsesmessig tilstand som er mindre intens enn emosjoner, som ikke har en klar utløser og som varer over lengere tid. Humør påvirker tenkningen vår. Man har også en individuell oppfatning av affekten. Feks. kan surhet hos en person oppleves som annerledes, enn hos en annen.
Humør har av noen blitt definert som en “kogntiv vurdering av vår generelle tilfredshet”. Det vil si at det sier noe om våre generell tilfredshet, mens emosjoner er mer lokale og kan bli påvirket av isolerte hendelser. Humøret er livet mer overordnet.
Det er en aktivering i hjernebanken og langvarig nevrokjemiske endringer.
- Følelser er opplevelseskomponenten a affektive tilstander. Det handler om vår subjektive tilstand - hvordan det føles å være glad, redd, stresset osv. Det oppstår ofte sammen med andre affektive komponenter. Som fysiologiske reakasjoner - slik som hjertebank.
Det finnes også andre affektive tilstander som verken faller inn eller under kategorien emosjoner eller humør. Dette kalles metakognitive følelser. Det er utløstav pågående tenkning og oftest ikke innebærer kroppselig aktivering.
Hva er de fire forskjellige måtene affekt og kognisjon er relatert på?
- Emosjoner innebærer kognitive vurderinger. Dette vil si at ofte vil en kognitiv vurdering føle til en emosjon eller en affekt. Man kan feks. Bli redd dersom man blir kvalm, man kan komme på en traumatisk opplevelse eller et godt minne.
Det kan både være en bevisst eller nærmest ubevisst kognitiv vurdering. Du kan ha fått beskjed om at noen i nær krets har dødd. I andre tilfeller kan det hende at man hører et høyt smell, for å så innse at det var noe ufarlig.
- Affekt kan påvirke hvordan vi tenker. Dette har vi hatt i flere fag. Affektive tilstander kan påvirke vår persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse, læring, bedømmelser osv.
En annen studie visste at mennesker i bedre humør vil være “global orientert”. Det vil si at de legger merke til helhetsbilde. Mens når man er i dårlig er man mer “lokalt orientert”. Det vil si at man legger merke til små ting. Et godt eksempel er at vi legger blir irritert av små ting når vi alt er i et dårlig humør.
- Affekt kan påvirke innholdet i vår tenkning. Det er litt det samme som det forrige. Innenfor læring og hukommelse kan det ha konsekvenser for hva vi lærer og husker.
Forskning på affektens påvirkning på hukommelse blir synlig i humørkongurens og humøravhengig hukommelse. Det første går ut på at vi lettere legger merke til eller huske informasjon som passer med vårt nåværende humør. Det siste går ut på at vi lettere husker ting som ble innkodet i samme humørtilstand som de befinner seg i ved gjenhenting.
- Affekt kan reflektere aspekter ved tenkningen vår.
Hva er en utløser?
En utløser er en situasjon eller et objekt som utløser emosjoner.
Et annet viktig begrep til emosjoner er aksjonstendens. Hva er det?
Aksjontendens er hvordan vi ønsker å handle når vi får en emosjon. Det er drivkraften som vekker oss. Når vi blir redd vil vi løpe fra situasjonen, når vi blir irriterte ønsker vi å bli voldelige.
Hvilken rolle spiller kognitiv vurdering for emosjoner, og hva er kognitive vurderingsteori?
Når man hører en stimuli vil man tolke den forskjellig. Dersom du hører en hund bjeffe kan det gjøre deg glad. Tenker du på en eksamen du gruer deg til kan det hende at du blir redd og engstelig.
Det går altså ut på hvordan du vurderer stimulien.
(2) Kongitive vurderingsteori er et synsfelt som går ut på at man ikke kan ha en emosjonell reaksjon uten kogntiv vurdering. Kogntiv vurdering er helt sentralt.
Hva kommer først når vi opplever en emosjon? Den kroppslige reaksjonen eller følelsen?
(1)William James and Carl lange mente at den subjektive opplevelsen av emosjoner er sekundær. Altså at den kroppslige reaksjonen kommer først. Et eksempel på dette er om man går igjennom mørke om natten. Plutselig rasler noe i buskene og man hopper unna. Det er først i etterkant at du spør deg selv om hva som skjedde, og merker kanskje at du er redd først da.
Vi kan tolke det som at kroppen prøver å forstå kroppens rekasjon. Kroppens reaksjon er for raskt til at man rekker å dypt analysere den kognitivt.
(2) Prinz mente at emosjoner oppstår at kroppslige endring som følge av omgivelsene, og vår tolkning av disse reaksjonene når vi først legger merke til dem.
(3) Cannon-Bard-teorien er en annen teori. Den går ut på at emosjoner er mer enn bare en tolkning av kroppslige rekasjoner. Utgangspunktet er at emossjoner som oppleves ulike og har forskjellige aksjonstendens, fysiologisk sett kan være ganske like. Feks. Sinne og frykt. Derfor mente Cannon-Bard at det var mønster aktivering i hjernebarken. Et annet argument er at samme emosjon ikke alltid fører til de samme fysiologiske aktiveringene.
Hva mente Schachter og Singer?
De mente at fysiologiske reaksjoner ved emosjoner ikke er spesifikke. De kan ligne veldig mye, det gjelder også følelser med forskjellig valens (positiv - negativ). Et godt eksempel er berg-og-dal-bane. Her utløses de samme reaksjonen som om du skulle oppleve et kræsj. Men det er to vilt forskjellige følelser. De mener derimot at grunnen for at du får to forskjellige emosjoner, er fordi det er avhengig av kontekst, erfaring og kunnskap. Det gjør slik at det blir to forskjellige kognitive vurderinger av situasjonen.
Et ekspriment som ble brukt for å teste dette tok bruk i epipen. Tre forskjellige grupper fikk informasjon om penen. Den ene fikk riktig, den ene fikk feil og den siste fikk informasjon om at det ikke kom til å føre til noe endring. De skulle deretter gå igjennom ulike situasjoner som både var positive og negative. Gruppen som taklet det best var de som hadde fått riktig informasjon om penen.
Hvilken dimensjoner av kognitiv vurdering har vi?
Arnold (som er en dame) mente at det vår kogntive vurdering forgår langs tre dimensjoner.
- Om det som er foran oss er nytting eller skadelig for oss
- Om det har betyding og er viktig for oss
- Om det er noe vi ønsker å nærme oss, eller unngå.
Det som var viktig for arnold var at utfallet av de kogntive vurderingen langs de tre dimensjonene, får konsekvenser for hvilken emsjon som aktiveres.
Zajonc - lazarus debatten, s 54
Zajonc publiserte en artikkel kan kalt “feeling and thinking: preferences needs no inferences”. Han argumenterer at mennesker ikke trenger å tenke (eller trekke slutninger) for å finne ut om de liker noe eller ikke. Argumentene hans bestod av “effekten av ren eksponering”. Som vil si at jo oftere man ser et objekt, jo mer foretrekker man det. Han viste også til at babyer og dyr kan vise emosjonelle ansiktsutrykk, uten å nøvendivis forgår noe kogntiv vurdering.
Et annet argument han brukte var at endring i vurdering ikke nøvendigvis førte til endring i affekt. Om man er sur på noen pga. En misforståelse, kan man fremdeles føre på irritasjonen selvom situasjonen er oppklart.
Lazarus syn:
Lazarus var uenig i Zajonc. For det første mente han at man ikke kan sammenligne studier av ren eksponering, ettersom at meningsløse figurer ikke kan sammenignes med emosjonelle reaksjoner i omgivelsene. Samtidig kan det hende at dersom emosjoner “sitter igjen” etter en oppklaring, kan det være fordi man ikke stoler helt på det personen sier.
Hva menes med sekundær og primær kognitiv vurdering
Primærvurdering handler om selve vurderingen av stimulusituasjonen. Her inngår de tre dimensensjonene til Arnold (som fremdeles er en dame).
Sekundærvurdering handler om individets vurdering av faktorer som har med en selv å gjøre. Det kan være om situasjonen strider i mot målet eller behovet vi selv har. Feks. Om man blir stående i en kø. Dette kan oppfattes forskjellig basert på om man har dårlig tid eller ikke
Det kan også være om vi tror vi selv er i stand til å mestre situasjonen. Og det kan være hvor viktig den aktuelle situasjonen er for ens selvbilde. Dersom man man får vite at man får karakter på et foredrag, kan det hende at man blir mer nervøs enn om det ikke var noen karakter.
Hva er mulitinivåprosessteorien for emosjoner?
I følge denne teorien skjer den kognitive vurdering sekvensielt. Vurderingen består av noen ulike dimensjoner.
De to første er primær kognitiv vurdering. Det er en rask vurdering av omgivelsene
Nyhetsverdi - skjer det noe viktig her, er det noe nytt?
Behag - er dette noe som kan være bra for meg
Et eksempel kan være at du går inn på kontoret til sjefen. Først danner vi oss et inntrykk (nyhetsverdi) også vurderer vi om det er bra eller dumt for oss (behag)
De siste er sekundær
Mål/behov - er hendelsen knyttet til viktige mål
Mestringspotensiale - hvor godt kan jeg takle dette
Normativ signifikans - er det viktig for mitt selvbilde eller verdier?
Hva var Feldman Barrett(bruh dette er også en kvinne) sitt syn på emosjoner, også kalt et konstruktivistisk syn på emosjoner?
En viktig grunnantakelse her er at mennesker aktivt konstruerer sin egen virkelighet.
Vi opplever ikke bare stimuli fra omgivelsene, men også egen kropp. Hvordan vi tolker disse inntrykkene er basert på forventninger og erfaringer som vi har med oss. Feks. Dersom vi har vondt i magen, vil vi tolke denne opplevelsen basert på kontekst. Er vi hjemme kan vi tolke det som sykdom, er man ute på en date kan man tolke det som nervøsitet.
Et viktig poeng for henner at det ikke finnes noe “fasit” på hvilken følelse man kjenner. Man kan derfor si at emosjonene vi opplever er styrt subjektivt etter hvordan vi selv tolker de. Et eksempel er dersom du drikker 5 kopper kaffe om morgningen, og snakker med en person. Kan denne uroligheten oppfatters som seksuell tiltrekning. Og vil derfor i følge teorien, være seksuel tiltrekning.
Hvem er den fremste forskeren innen emosjonens rolle i kognitiv vurdering? Og hva var teorien hans?
Lazarus
Teorien hans omtales som den “kognitiv-motivasjonell-relasjonelle teorien”. Her er iden at hver emosjon utløses av den kognitive vurderinger av ett bestemt relasjonelt kjernetema.
Hva menes med affekt som informasjonskilde?
I boka blir dette omtalt som virkningsmekanismen for hvordan affekt kan påvirke kognisjon. Hovedpunktet er at våre nåværende følelser påvirker våre generelle opplevelse av hvordan vi har det.
Det må ikke forveksles med andre teorier som baserer seg på hvordan det påvirker måten vi tenker, husker og løser problemer på. Dersom man er hang kan det hende at man begynner å tenke tilbake til andre ganger man var hang. Mens, i dette perspektivet går det mer ut på at man vurderer livet sitt dritt uten at man nøvendgvis bruker erfarninger.
