TFK del 4 Flashcards
rasjonalitetakismoene
Hvilke 4 punkter består prospekt teori av og hva er det?
- Referansepunkt: Prospektteorien introduserer begrepet “referansepunkt,” som er et utgangspunkt for å vurdere gevinster og tap. Folk sammenligner resultatene av beslutningene sine med referansepunktet for å bestemme om de ser det som en gevinst eller et tap.
- Avkastning og tap: Teorien hevder at folk er mer følsomme for tap enn for gevinst av samme økonomiske verdi. Med andre ord, en person vil oppleve større frustrasjon over å miste 100 kroner enn glede over å vinne 100 kroner.
- S-kurver: Prospektteorien beskriver beslutningstakers risikotoleranse som en “S-kurve.” Dette betyr at når man nærmer seg referansepunktet, blir man mer forsiktig og risikoforskriftig når det gjelder tap, men mer risikovillig når det gjelder potensielle gevinster.
- Tap-aversjon: Teorien understreker også at tap-aversjon er en viktig faktor i beslutningstaking. Folk er villige til å ta større risiko for å unngå tap enn for å oppnå gevinster.
Prospektteorien og beslutningstaking: Prospektteorien har mange praktiske anvendelser innen økonomi og psykologi. Den kan hjelpe med å forklare hvorfor folk ofte tar mindre risiko når de har noe å miste, for eksempel når det gjelder sparing og investeringer. Den kan også forklare hvorfor folk er mer tilbøyelige til å satse på usikre resultater når de allerede har lidd tap.
Hva bedømmes i nytte teori
I nytteteori bedømmes nytteverdien av en gevinst ved å sammenligne nytteverdien av to formuetilstander. rett og slett pluss og minus.
Hva er spesielt med eierskapseffekt
Eierskapseffekten: Eierskapseffekten er knyttet til hvordan vi verdsetter objekter og ressurser basert på om vi eier dem eller føler en følelse av eierskap til dem. Når vi eier noe, er vi ofte mer forsiktige med å miste det, og dette kan føre til at vi overvurderer verdien av eiendelene våre.
Hva er Forventningsprinsippet?
Forventningsprinsippet: Forventningsprinsippet, som også omtales som “prospektteorien” eller “teorien om tap og gevinst,” er en teori om hvordan vi vurderer risiko og gevinst. Den sier at folk reagerer annerledes på mulige tap og gevinster, og de er tap-averse, noe som betyr at de er mer følsomme for tap enn for tilsvarende gevinster.
Hva menes med disse to begrepene og henger de sammen? sikkerhets effekten og mulighets effekten
Sikkerhetseffekten: Sikkerhetseffekten refererer til en tendens til å foretrekke sikkerhet og stabilitet i beslutninger. Dette betyr at folk ofte foretrekker en garantert gevinst over en usikker gevinst, selv om den usikre gevinsten forventes å være mer lønnsom i gjennomsnitt.
Mulighetseffekten: Mulighetseffekten er beslektet med sikkerhetseffekten og refererer til hvordan folk ofte foretrekker å unngå risiko når de er i en vinn-vinn-situasjon. Med andre ord, folk kan være forsiktige og sikkerhetsorienterte når de står overfor muligheter for gevinster, selv om det teoretisk sett kan være gunstigere å ta en større risiko.
Hva menes med Allais paradokset
Allais paradoks oppstår når folk tar inkonsekvente beslutninger i forhold til nytteteori. Ifølge nytteteori, bør folk alltid velge alternativet med den høyeste forventede verdien (gevinst) når de tar beslutninger. Men i eksperimenter har folk vist seg å velge annerledes når de blir konfrontert med Allais paradoks.
Fenomenet kan forklares med et enkelt eksempel: I en situasjon velger folk ofte en sikker gevinst i stedet for et risikabelt alternativ, selv om det risikable alternativet har en høyere forventet verdi. Dette avviker fra nytteteori og viser hvordan mennesker kan være irrasjonelle i beslutningstakingen sin.
Hva er beslutningsvekt?
for eksempel, hvis du blir bedt om å velge mellom to alternativer:
En 50% sjanse for å vinne 1000 kroner.
En garantert gevinst på 500 kroner.
I denne situasjonen gir mange mennesker større vekt til den garanterte gevinsten (alternativ 2) på 500 kroner, selv om forventningsverdien av alternativ 1 er også 500 kroner (0.5 * 1000 kroner = 500 kroner). Dette er fordi folk tildeler mer vekt til å unngå risikoen for tap i alternativ 1, selv om det teoretisk sett har samme forventede verdi.
Beslutningsvekten er altså en måte å beskrive hvordan vi vurderer og prioriterer ulike aspekter av en beslutning, inkludert risiko, usikkerhet og potensielle tap og gevinster. Dette konseptet hjelper oss med å forstå hvorfor mennesker ofte tar beslutninger som kan virke irrasjonelle i henhold til tradisjonell økonomisk teori.
Hvordan henger disse begrepene begrepene sammen?
Eierskapseffekten, forventningsprinsippet/prospektteori, Sikkerhetseffekten og mulighetseffekten.
Eierskapseffekten påvirker hvordan vi verdsetter det vi allerede eier, og dette kan påvirke våre forventninger om tap og gevinster. Når vi eier noe, kan vi være mer forsiktige for å unngå å miste det, og dette er en manifestasjon av tap-aversjonen.
Forventningsprinsippet og eierskapseffekten er begge relatert til hvordan vi vurderer og reagerer på risiko og gevinst. Eierskapseffekten fokuserer på hvordan eierskap påvirker verdsettelsen av gjenstander, mens forventningsprinsippet tar hensyn til hvordan vi reagerer på potensielle tap og gevinster.
Sikkerhetseffekten og mulighetseffekten handler om vårt ønske om å unngå risiko og søke sikkerhet. De kan påvirke beslutningstakingen i situasjoner med både eierskap og forventede gevinster eller tap.
nevnerneglisering
Nevner neglisjering skjer når folk undervurderer betydningen av nevneren i en brøk når de vurderer sannsynligheter eller risiko. Med andre ord, de fokuserer for mye på telleren (det som er på toppen av brøken) og ignorerer eller undervurderer betydningen av nevneren (det som er på bunnen av brøken).
Dette konseptet er spesielt viktig i forståelsen av hvordan mennesker vurderer sannsynligheter og tar beslutninger som involverer risiko. Nevner neglisjering kan føre til feilaktige beslutninger, da folk kan overse viktige aspekter av en situasjon når de vurderer risiko og sannsynlighet.
Hva er Samuelsons problem?
Problemets kjerne er å avgjøre hvor mye en person er villig til å betale for en forsikring som gir beskyttelse mot tap av en gitt sum penger.
Kahneman og Tversky oppdaget at folks beslutninger i Samuelson’s Problem ikke alltid var i samsvar med de forventede nytteverdiene, som klassisk økonomisk teori foreslo. De fant at folk viste aversjon mot tap, noe som betyr at de var mer følsomme overfor tap enn tilsvarende gevinster. Dette fenomenet er kjent som tapaversjon og er en viktig komponent i prospektteorien, som Kahneman og Tversky utviklet.
Hva er en irreversible kostnader- feilslutning
“irreversibel kostnad-feilslutning” til en beslutningsfeil hvor folk fortsetter å investere tid, penger eller ressurser i en aktivitet eller prosjekt fordi de allerede har investert mye i det, selv om det er klart at det ikke er en god idé å fortsette. Dette kan være en irrasjonell beslutning fordi man legger mer vekt på tidligere investeringer (irreversible kostnader) enn på fremtidige utsikter og kostnader.
assosaitiv hukommelse
En relevant idé er hvordan assosiasjoner og sammenkoblinger mellom forskjellige begreper eller hendelser kan påvirke våre beslutninger og tanker. For eksempel kan våre tidligere erfaringer og assosiasjoner påvirke hvordan vi vurderer risiko, tar beslutninger og tolker informasjon.
psykologiske immunessystem
En relevant diskusjon i boken som kan være nært knyttet til et psykologisk immunsystem er hvordan mennesker har en tendens til å rettferdiggjøre eller forklare bort negative hendelser for å bevare sitt eget selvbilde. Dette fenomenet kalles ofte selvrettferdiggjøring eller “kognitive dissonans”. Når vi står overfor motstridende tanker eller opplevelser, har vi en tendens til å endre våre oppfatninger for å redusere den mentale ubehagsskapende situasjonen.
Og om hvordan mennesker har mekanismer for å beskytte sitt mentale velvære og bevare en sammenhengende narrativ om seg selv og verden rundt dem.
preferansereversering
Henger sammen med prospekt teorien; prospektteorien hevder at folk verdsetter tap og gevinster relativt til en referansepunkt (vanligvis status quo) og at de ofte er risikosøkende når det gjelder tap, men risikoaverse når det gjelder gevinster.
Preferansereversering kan oppstå når en person først evaluerer to alternativer A og B og foretrekker A over B i en viss kontekst. Hvis betingelsene endres eller en ny kontekst introduseres, kan personen endre sin preferanse og foretrekke B over A.
Dette fenomenet utfordrer ideen om stabile og konsistente preferanser, og det illustrerer hvordan måten informasjonen blir presentert på eller den kontekstuelle settingen kan påvirke våre beslutninger og valg.
