Strandeierens eiendomsrett og strandretten Flashcards
Rt. 1889 s.633
Den generelle eiendomsgrensen
Saken gjaldt en tvist mellom to naboer med eiendomsrett utover sjøen, og hvorvidt den ene naboen hadde enerett til å sette ut en kilenot til fangst av laks. Høyesterett kom frem til at en skråning som var 1:5 var å anse som en marbakke. I dommen inntatt i Rt. 1915 s. 704 er det gitt uttrykk for at en marbakke på 1: 2,5 er innenfor.
Rt. 2005 s. 1577 (Florø Havn-dommen)
Florø kommune hadde overtatt sjøarelaet fra eierne av en gård. Hovedspørsmålet gjaldt utstrekningen av disse rettighetene og pris. Spørsmålet var hvilke rettigheter Florø gård hadde i sjøområdet utenfor eiendomsgrensen og om de hadde krav på vederlag fra kommunen.
- Eier av grunn med strandlinje har eiendomsrett ut til sjøen til marbakke, hvis marbakke ikke kan påvises, går eiendomsretten til to meter dybde ved middels lav vannstand.
Hensyn: Påregnelige utnyttelsen av de økonomiske fordelene som ligger ute i grunnen.
- Utover eiendomsgrensen tilligger eieren strandrettigheter, slik som utfylling- og utbyggingsrett.
(Utfylling- og utbyggingsrett er en eksklusiv rett til å utnytte sjøområdet utenfor eiendomsgrensen, retten er vernet så langt den ikke kommer i konflikt med offentlige interesser.
Rt. 2011 s. 556 (Spellsund-dommen)
Spørsmålet var om grunneierne på hver sin side av Spellsundet hadde eiendomsrett til sjøbunnen i sundet.
DYBDEN PÅ SUNDET: 3-7 METER. SUNDET VAR 70-80 METER. DET VAR BRÅDYPT - KUNNE HVERKEN PÅVISE MARBAKKE ELLER SUBSIDIÆRT TO METER REGEL VED MIDDELS LAV VANNSTAND - HVA NÅ?
- Definisjonen av marbakke: Marbakke er der hvor sjøbunnen begynner å falle sterkt. Men ikke enhver overgang til store dyp kan betegnes som marbakke, Marbakke danner overgangen fra et relativt flatt og grunt stykke som strekker seg fra land, til et brattere dyp.
- Dommen har blitt kritisert med det argumentet om at utfyllings- og utbyggingsretten er en del av eiendomsretten, og at grunneierne hadde utfyllingsrett i Spellsundet, jf. Balderheim-artikkel.
- Høyesterett kom frem til at det var en lovgiveroppgave å bestemme hvorvidt det foreligger særregler ved brådypt vann.
- Høyesterett kom frem til at strandeierens interesser var tilfredstillende varetatt gjennom offentligrettslige regler og strandretten.
- Høyesterett kommer frem til at vassdragsloven § 3 ikke kunne anvendes i tilfellet, ettersom bestemmelsen bare regulerer grensen mellom to eiendommer hvor begge har eiendomsrett til sjøgrunnen i innsjø
- Høyesterett kom frem til at man heller kan anvende gl. § 2 hvis det er til ulempe eller skade for naboeiendommen.
- Høyesterett forklarer at det ikke er grunnlag for å legge til grunn hva rettsteoretikerne sier, fordi det ikke er foretatt en grundig og bred vurdering av problemstillingen.
- NOU 1988:16 Rådesegn 12: Foreslo at hvor det ikke kan påvises en marbakke eller to meters dybde ved middels lav vannstand, strekker strandeierens private eiendomsrett 30 meter fra strandkanten.
Rt. 1985 s.1128 (Rugsundet-dommen)
Spørsmålet var om fiskeoppdrettsanlegg i sjøområdet utenfor eiendomsgrensen, som var underlagt privat eiendomsrett, krenket strandeierens utfyllingsrett.
- Strandrett er uforstyrret rett til å kunne nyte de fordeler som følger av at eiendommen til sjøen. De fordeler som er beskyttet på denne måten er blant annet adgangen til sjøverts adkomst - den såkalte tilflottsretten - og for bading og friluftsliv. Også strandeierens rett til visse former for fiske, retten til utfylling i sjøen, og et visst vern mot forurensning og ulemper av estetisk art, inngår i som en del av standretten.
- Det ville vært urimelig å strekke strandrette for langt om å skulle gi enerett for fiskeoppdrett for innenforeliggende eiendom. Det ville spesielt strekke strandrettens økonomiske karakter for langt.
- Det var ikke påvist eller påstått noen konkrete planer for sjøområdet utenfor eiendomsgrensen, men strandeier mente likevel at fiskeoppdrettsanlegget la et lokk for en utøvelse av utfyllingsretten.
- De økonomsike fordelene fiskeoppdrettsanlegget ga var vesentlig større enn hva som følger av den tradisjonelle strandretten.
- Fiskeoppdrett var en ny ting siden disse gamle rettighetene, og kunne ikke behandles på samme måte som sedvanerett for fiske.
- Det må foretas en konkret og interessebasert vurdering av hvorvidt det foreligger en naturlig eller påregnelig utnyttelse av sjøområdet utenfor eiendomsgrensen.
Tilflottsretten
- Tilflott er en av de viktigste elementene i strandretten.
- Vurderingstemaet har i senere tid blitt fulgt opp som hvorvidt strandeierens tilflytt har blitt “vesentlig vanskeliggjort adkomst” for at standretten er krenket.
- Om tilflottsretten er krenket beror på en skjønnsmessig vurdering. En vesentlig faktor i vurderingen er hva slags trafikk man skal ta utgangspunkt i:
- Hvor store fartøyer, hvor mange anløp og hvor lange opphold.
I den skjønnsmessige vurderingen må det påvises konkrete ulemper for aktuelt eller påregnelig utnyttelse av strandeierens eiendom, jf. Rt. 1985 s. 1128.
Tang og taretagning
Tang- og taretagning er en grunneierrett som går til marbakke eller tometemsskoten, men nok kan stekke seg betydelig lenger utover, jf. Rt. 1896 s. 50, til ca. 3 og en halv meter dyp.
I NOU 1988:16 utk. § 14 er strandeierens enerett til tang, tare, skjell, sand og grus foreslått å gå til en dybde på 15 meter.
Fritt midtstykke/Rt. 1951 s.417
Innsjø - er underlagt privat eiendomsrett, men når det har et fritt midtstykke - staten.
Om innsjøen har et fritt midtstykke: beror på en konkret vurdering av størrelse, beliggenhet, form og dybde. Rettsoppfatninger og faktisk bruksutøvelse kan være vesentlige faktorer i den konkrete vurderingen.
Eierløst?:
Dommen omhandlet spørsmålet om to innsjøer (Tuning og Bygdin) og et fjell er underlagt privat eiendomsrett eller om det helt eller delvis utgjør statsallmenning.
- Har det vært allment kjent at området er en statsallmenning. Har området blitt behandlet som en statsallmenning.
- Eksisterer det en allmenn festet rettsoppfatning om spørsmålet i vedkommende området og hos staten selv?
- Hvordan har de private, de som hevder området er underlagt privat eiendomsrett, opptrådt eller handlet i eldre og nyere tid.
- Høyesterett kom frem til at grunneierne på hver sin side av vassdraget hadde eiendomsrett 100 meter fra land og 20 meter dyp.
I dag har vi vannressursloven § 17 - presumsjonen er at staten er eier av fritt midtstykke. Ligger derimot innsjøen i allmenningen, blir midtstykke en del av allmenningen.
Fiske
Det generelle utgangspunktet er at alle har rett til fiske, men laksfl. § 16 fastslår at strandeier som hovedregel har enerett til laksefiske så langt hans grunn går.
HR-2019-280-A (Hvaler-dommen)
Spørsmålet var om en flyttebryggeanlegg krenket naboens strandrett, og om deler av bryggen måtte fjernes.
- NOU 1988:16 Rådesegn 14 s. 29: Strandeier har enerett til visse utnyttingsmåter i sjøområdet utenfor eiendomsgrensen
- S. 31 - Strandeier har rett til å bygge brygge, molo og lignende, og han har rett til å foreta utfylling i sjøområdet utenfor eiendomsgrensen
- Utfyllings-og utbyggingsretten er vernet mot at nabo eller rettighetshaveren griper inn i retten. Derfor vil prinsippet om “først i tid, best i rett” ikke gjøre seg gjeldende.
- Vedkommende fikk ikke medhold i sitt krav som følge av konkludent atferd og passivitet
Harstad Havn-dommen
Spørsmålet var om noen private parter hadde krav på erstatning som følge et ekspropriasjonsinngrep på sjøområdet utenfor eiendomsgrensen hvor de hadde strandrett.
- De private partene hadde klart en utfyllings- og utbygingsrett i sjøområdet utenfor eiendomsgrensen, men utnyttelsen kunne ikke få et ekspropriasjonserettslig vern overfor havnemyndighetenes interesser og konkrete planer.
Vurderingsmomenter og interessekonflikten
- Vurder først om retten er vernet - gjennom Rugsund, Florø Havn eller Hvaler.
- Fastslå Rugsund-dommen og vurderingstemaet; altså om det foreligger en påregnelig plan for utnyttelse av sjøområdet utenfor eiendomsgrensen.
- Vurderingsmomenter; 1. er arealet egnet for utnytting, 2. vedkommende sine planer og 3. er planene av en slik art at de kan realiseres.
Privatrettslige konflikter; mindre påregnelighetskrav, men med offentlige interesser; stiller strengere krav til påregnelighet - jf. Florø Havn og Harstad Havn om offentlige interesser.
