Mellomgrenser i vassdrag, sjøen og land

Question 1

Mellomgrense i vassdrag

Answer 1

I de tilfeller der to eiendommer skilles ved en elv, vil grensedragningen basere seg på “djupålen”, altså den dypeste rennen i vassdraget, jf. vassdragsloven § 2

For to eiendommer på samme side av vassdraget, må mellomgrensen baseres seg ut på prinsippet om midtlinjen, jf. vassdragsloven § 4.

Eiendommene på hver sin side av en innsjø, må det ses hen til vassdragsloven § 3. Vassdragsloven § 3 fastslår at prinsippet om djupålen, altså den dypeste rennen i vassdraget, anvendes i tilfeller hvor eiendommene er på hver sin side av innsjøen. Dersom djupålen ikke kan påvises, vil mellomgrensen vurderes på basis av prinsippet om midtlinje, jf. Rt. 1988 s. 1345 og forarbeidene. «Flatt midtparti».

Question 2

Mellomgrensen i land

Answer 2

På land knytter oppmerksomheten seg til en konkret vurderingen av bevismidlene, slik som merker, gjerder, ulike dokumenter, samt hensiktmessighetsbetraktninger og etterfølgende omstendigheter.

Question 3

Mellomgrense i sjøen - “Svanevågen-dommen”

Answer 3

• Høyesterett kommer frem til at en ordning av eiendomsretten til sjøen som avviker fra det geometriske prinsippet, marbakke, subsidiært to meters dybe, må ha støtte i en klar avtale som bygger på forutsetninger som var kjent for begge parter. Derfor foreligger det en presumsjon om at vedkommende har eiendomsrett til sjøen, hvor det ikke foreligger en klar avtale med forutsetninger som var kjent for begge partene.
• Bevisbyrden påhviler den som gjør kravet gjeldende.
  AVVIK FRA DET GEOMETRISKE PRINSIPPET MÅ HA STØTTE I EN KLAR AVTALE SOM BYGGER PÅ FORUTSETNINGER SOM ER KJENT FOR BEGGE PARTER.