Allemannsretten

Question 1

Rt. 1998 s. 1164 (Furumoa-dommen)

Answer 1

Saken gjaldt allmenhetens rett til ferdsel på en 13 dekar stor eiendom med 60 meter strandlinje. Det var 65 meter fra strandlinjen til huset og området ned til stranden var opparbeidet med gressplen og busker. Grunneier hadde samtidig satt opp gjerdet i strandsonen på sin eiendom. Spørsmålet var derfor om grunneier måtte fjerne gjerdene, altså om gjerdet var i innmark eller utmark. Høyesterett kom frem til at allmennheten hadde rett til ferdsel langs stranden, men ikke rett til å både eller raste der. Høyesterett kom frem til at almenheten hadde rett til å ferde langs stranden, men ikke til å bade eller raste der.

• Formuleringen “hustomt” begrenses til den mer private sonen rundt bolighuset. Det antas at det er et krav på beskyttelse av et begrenset areal rundt huset, av hensyn til privatlivets fred. Det må foretas en konkret vurdering. For hytter må det være “atskillig mindre enn for huset”, jf. Herføl-dommen
• Dommen illustrerer at hvorvidt det er tale om en likende område hvor almenhetens ferdselsrett vil være til “utilbørlig fortrengsel” må bero på en konkret helhetsvurdering med fokus på blant annet, terrengforholdet, utforming, plassering og størrelsen.
• Imidlertid gir Høyesterett i Furumoa-dommen uttrykk for at det ikke kan legges avgjørende vekt på hypotetisk forutspeilt ferdsel hvor man ikke har klare holdepunkter for at ferdselen faktisk øker. En slik forståelse underbygges med at friluftsloven §§ 15 og 16 skal fungere som en sikkerhetsventil for ferdsel hvor ferdselen blir svært belastende for grunneier.

Question 2

“utilbørlig fortrengsel”

Answer 2

Rent språklig tyder ordlyden “utilbørlig fortrengsel” på en utilbørlighetsvurdering hvor det det oppstilles en streng rettslig norm. Det må overstige hva som vil karakteriseres som vesentlig ulempe.

Question 3

Rt. 2008 s. 803 (Kongsbakke-dommen)

Answer 3

Fylkesmannen hadde fattet et vedtak om fjerning av en port ved adkomsten til en større fritidseiendom for å sikre allmennheten bedre adgang til sjøen. Spørsmålet var om vedtaket om å fjerne porten til fordel for allmennheten, er ugyldig. Høyesterett kom frem til at allmennheten ferdsel over stiene mellom hyttene var til “utilbørlig fortrengsel” for grunneierne og at arealet var å anse som innmark, jf. § 1a. Vedtaket ble ugyldiggjort.

• Høyesterett kom frem til at åpning av ferdsel mellom hyttene til fordel for allmennheten ville kun medføre til marginale fordeler.
• En åpning av stien ville medført til direkte innsyn i en av hyttene, etter som det gikk parallellt med stien.
• Høyesterett bemerket at adkomsten til arealene nedenfor hyttene var svært godt sikret gjennom to andre stier.

Question 4

Rt. 2014 s. 36 (Hovden Alpinanlegg)

Answer 4

Saken gjaldt ferdselsrett for kommersielle skiskoler og rett til å bruke heisanlegget for skiskolemedarrbeider. Høyesterett kom frem til at kommersielle skiskoler hadde ferdselsrett, men at skiskolemedarbeidene ikke hadde rett til å bruke heisanlegget på samme vilkår som publikum.

• Friluftsloven § 2 gir ferdselsrett uavhengig av formålet med ferdselen, og friluftsloven § 1 gir heller ikke grunnlag for å avgrense mot kommersiell ferdsel. Tvert om kan kommersiell organisert aktivitet bidra til å oppfylle lovens målsetting om å fremme friluftsliv.
• Mindretallet i Innst. O. nr. 60 (1995-1996) ga uttrykk for at allemannsretten skulle være en “individuell rett og ikke rett til kommersiell aktivitet uten grunneier sin tillatelse”. Forslaget ble nedstemt av flertallet.

NB: Dra inn friluftsloven § 2 og 1 først og si at ordlyden i § 2 ikke avgrenser mot kommersiell aktivitet.

Question 5

Rt. 2005 s. 805 (Hvaler-dommen)

Answer 5

Saken gjaldt om allmennheten hadde ferdselsrett på en sti over en fritidseiendom (hytte) i strandsonen, med andre ord om området var innmark eller utmark . Høyeste kom frem til at hustomt-begrepet ikke omfattet det sted stien gikk. Høyesterett kom frem til at hytteeieren ikke var vernet.

• Høyesterett påpekte at at stien hadde blitt brukt som hovedvei i over 10 år, og dermed avfeide argumentet mot at det forelå andre alternative stier som sikret godt allmennhetens ferdselsrett.
• Grunneier som har etablert seg i strandsonen må godta å få allmennheten tettere inn på seg av hensyn til rekreasjon og friluftsliv.

Question 6

Rt. 2012 s. 882 (Kyststi-dommen)

Answer 6

Saksforholdet i korte trekk: Kommunen ønsket å legge en kyst langs strandsonen. Grunneier av området mente at området måtte betegnes som “innmark” etter friluftsloven § 1a

I Kyststi-dommen gir Høyesterett uttrykk for at man ved utilbørlighetsvurderingen må se hen til hvilke sjenanse eller ulempe allemennhetens ferdsel utgjør for grunneier ved en slik utnyttelse av eiendommen som er påregnelig eller naturlig etter dens bruksformål eller forholdene på stedet. Dette innebærer at det må foretas en interesseavveining av allmennhetens interesser og grunneierens interesser.
- Høyesterett ga uttrykk for at alternative ferdselstraseer ikke medførte at de ikke kunne anlegge kyststi over den private eiendommen ettersom formålet med kyststien var nettopp å gi allmennheten følelsen av å vandre langs kysten. Dommen illusterer at en eventuell alternativ adkomsttrasee må sees i lys av formålet med ferdselen.

• Problemstilling etter vurderingstemaet: Spørsmålet er derfor om sjenansen eller ulempen som følger av allmennhetens ferdsel gjennom arealet over eiendommen er til “utilbørlig fortrengsel” for Marte Kirkerud sitt privatliv, jf. friluftsloven § 1a.

Question 7

(Rt. 2004 s. 1985) Barns fiskerett-dommen

Answer 7

I lakse- og innenlandsfiskeloven §18 fikk barn under 16 år rett til å fiske innenlandsfisk med stang og håndsnøre vederlagsfritt. Tidligere hadde laksefiske i vassdrag vært en enerett som kun tilfalt grunneier. Spørsmålet var om dette i forhold til grunneier var grunnlovsstridig etter § 105 og EMK artikkel P1-1. Det ble anført at loven innebar at en rett kunne overføres til en annen, fremfor en rådighetsbegrensning. Fiskeretten ble likevel av lagmannsretten plassert et sted i mellomgruppen mellom rådighetsbegrensning og ekspropriasjonsinngrep. Prinsipielt måtte det være mulig å begrense eierens enerådighet over egen eiendom, og overføre en viss nytterett for allmennheten uten at dette måte være ekspropriasjonspliktig, så langt inngrepet ikke ble for omfattende.
- Allemannsretten endres i pakt med skiftende samfunnsforhold (dynamisk, rettslig standard) på lik linje med den private eiendomsretten.
Hvor allemannsretten har endret seg i pakt med de skiftende samfunnsforholdene, kan det ikke utløses et erstatningsgrunnlag etter grl. § 105.
- Det kan være vanskelig å se for seg at de to rettsinstituttene er statiske og ikke endre seg i pakt med de skiftende samfunnsforholdene

Question 8

Strandlov-dommen

Answer 8

Dommen gjaldt spørsmålet om det midlertidige byggeforbudet i 100-meters beltet av 1965 var i strid med grl. § 105. Det var en eier av ei eiendom som ble rammet av byggeforbudet og reiste sak mot staten etter grl. § 105, staten ble likevel frifunnet med argumentet om at l

1. lovens byggeforbud var tidsbegrenset og
2. formålet med byggeforbudet var å gi myndighetene nødvendig tid til å utforme arealdisponeringer hvorav strandrettens utstrekning var med.
3. Det forelå heller ingen spesielle omstendigheter som burde gi eieren erstatning for.

Question 9

Hjemfalls-saken

Answer 9

Store norske fossefall var tidlgere private eier. Som følge av industrialiseringen kunne fossefallene være av stor økonomisk verdi som energikilde. En privat utenlands aktør fikk kjøpe fossefall med vilkår om at fossefallet skulle tilfalle Norge etter et visst antall år. På bakgrunn av dette fikk vi “panikklovente” som sa at fossefallene etter 60-80 år skulle tilfalle den norske stat. Spørsmålet var derfor om dette var grunnlovsstridig etter § 105 og om det var erstatningsbetingende. Tvistens parter var mellom staten og eieren som solgte fossefall som følge av at verdien gikk ned.

1. Høyesterett gir uttrykk for at den alminnelige samfunnsutviklingen medfører til at eier må tåle innskrenkning av eiendomsretten.
2. Den lovgivende makt må ha kompetanse til å innskrenke. eiendomsretten.